Skilsmisse - hvem går oftest lei av kvinnen/mannen?

[AnonymBruker]

Vi vet jo alle at 50% skiller seg i dag..

Det jeg er litt nysgjerrig på, er om det oftest er mannen som har oppført seg dårlig, og at kvinnen i praksis skiller seg fra han.

Eller hva tror dere?

Selvfølgelig finnes det både menn og kvinner som er utro, eller som driver psykisk nedbryting, eller andre ting.

Men sånn helhetlig; Tror dere det finnes flest "vanskelige" menn der ute å leve sammen med, eller kvinner?

Jeg har liksom et bilde av at kvinnen er mer omsorgsfull, varm og givende enn mannen.... Men mulig dette absolutt ikke stemmer.

Anonymous poster hash: 8da49...a92

[Commander]

Vi vet jo alle at 50% skiller seg i dag..

Det jeg er litt nysgjerrig på, er om det oftest er mannen som har oppført seg dårlig, og at kvinnen i praksis skiller seg fra han.

Eller hva tror dere?

Selvfølgelig finnes det både menn og kvinner som er utro, eller som driver psykisk nedbryting, eller andre ting.

Men sånn helhetlig; Tror dere det finnes flest "vanskelige" menn der ute å leve sammen med, eller kvinner?

Jeg har liksom et bilde av at kvinnen er mer omsorgsfull, varm og givende enn mannen.... Men mulig dette absolutt ikke stemmer.

Anonymous poster hash: 8da49...a92

Kvinner initierer skillsmisse oftere en menn og de har det bedre enn menn etterpå. Kvinner har nå tatt igjen menn og er mer utro. Da spesielt i aldersgruppen 35-45 år. Men hvilket kjønn som er mest uspiselig i forhold har jeg ikke sett statisitikk på

[Gjest Kaffelattn]

Vanskelig å si men tror nok ikke det handler om hvem som er snill eller slem men om kommunikasjon, kjemi, samarbeid og gnist.

[AnonymBruker]

Det er ikke 50% som skiller seg.

I 2004 var det 43%, og nå har dette gått enda litt ned til 40%.

http://www.ssb.no/ekteskap/

Anonymous poster hash: ecf4f...a0a

[AnonymBruker]

Jeg tror hvertfall generelt at kvinner klarer seg statistisk sett bedre etter en skilsmisse enn mannen. Spesielt jo lengre forholdet har vart.

Damene er ofte flinkere til å opprettholde sitt sosiale liv utenfor ekteskapet, mange får også nye venner i forbindelse med barnefødsler osv.

Mens menn bare får færre og færre venner når de blir eldre.

Dette kan jo også gjøre at det er lettere for en kvinne å bryte ut av ett ekteskap enn en mann?

Anonymous poster hash: 81dec...eb4

[spektralkatt]

Mjah. tror ikke kvinner generelt er noe snillere en menn egentlig.

jeg kan komme på flere aldri-fornøyde-kjeftesmeller som jeg ikke syns behandler mennene sine spesielt bra.

men ser ikke for meg at disse mennene kommer til å skille seg av den grunn, ikke på nåværende tidspunkt, da de er i den fasen av et forhold der de prøver så godt de kan å strekke seg i alle retninger for at kona/samboeren skal bli fornøyd, og jeg får inntrykk av at disse mennene føler det er de som må forbedre seg, og finner seg i det meste.

men det er jo også nok av menn jeg ikke akkurat vil plassere i kategorien "snill" også.

men ingen er vel bare slem, eller bare snill. Det kommer jo like mye an på hva fundament en har bygget forholdet på, hva en venter å få utav det..?

jeg tenker av og til at... jeg snur litt på spørsmålet. istedet for "hvorfor er det så mange som skiller seg", så lurer jeg heller på hvorfor så mange mener det er en god ide å slå seg sammen og leve i tosomhet.

forelskelse, redsel for ensomhet, praktiske grunner, en følelse av at en er "mer vellykket" som del av et par/ samfunnets forventninger, sitt eget bilde på hva som er normalt?

Hvor ærlige er mennesker med hverandre når de møtes, og etter hvert utvikler et forhold? Hvor mye våger mennesker å vise av hvem de egentlig er, hvor redde er vi for at vi ikke skal bli likt og elsket? Er følelsen av å bli elsket noe vi streber mer mot, en det å elske, vise kjærlighet, forståelse og omtanke noen annen?

Historisk sett har jo det å leve i par ofte vært en betingelse for overlevelse, å få forsørget barna sine, ekteskapet var en mer praktisk greie.

Vi har vel aldri levd i et så trygt samfunn som i dag, og vi trenger ikke å ha en partner for å overleve, for at barna våre skal overleve. Og vi er heldige som kan velge bort forhold som er skadelige for oss.

jeg prater meg ut på viddene.. jeg tror bare et er for komplekst til at en kan dele det opp i hvem som er snill, og hvem som er slem, egentlig. og så ser jeg andre har tatt seg av statistikken.

[AnonymBruker]

Det er både flest kvinner som er utro, og som tar ut skilsmisse.

Anonymous poster hash: f5233...a61

[AnonymBruker]

Det finnes troll til kjerringer og troll til menn, men jeg tror ikke det er det som initierer flest skilsmisser. Utroskap kan være en skilsmissegrunn, men tror også at manglende kommunikasjon og samarbeid som igjen fører til manglende gnist kan være en større årsak til skilsmisser.

Jeg tror at begge kan mistrives i et forhold men at kvinner kanskje tar skrittet til skilsmisse først uten å vente på at det dukker opp en ny mann i bildet, mens jeg ser at menn gjerne går ut av forholdet først når de har funnet seg en ny kvinne i livet. (er obs på variasjoner her) Det jeg ser ut fra de skilsmissen som har vært rundt meg i de siste årene der kvinnene har vært de som har gått ut av forholdet, er at mannen har vært fraværende både i forhold til barna og deltakelse forøvrig i hjemmet, eller han har vært alkoholiker. Av disse fire damene så er det ingen av dem som har funnet en ny mann ennå, den ene har vært skilt i snart 10 år.

Det kan være lettere for en kvinne å leve alene både fordi hun har beholdt vennene sine, har jobb sånn at hun klarer seg, og at hun gjennom årene har blitt vant til å gjøre det meste alene. Jeg ser at to av mennene har funnet seg ny dame og da gjør de alt som kona har prøvd å få dem med på i flere år men som de ikke har villet delta på. Det sier meg at også mennene har mistrivdes i forholdet men at de har blitt værende fordi de ikke hadde noe annet alternativ (dvs. ny kvinne).

Ellers kan det sikkert finnes mange grunner til skilsmisse men tror ikke at det ene eller det andre kjønnet er mer heksete og umulig å leve med enn det andre.

Anonymous poster hash: b3adf...2ed

[Gjest New_Girl]

Hvis det er slik at det er kvinner som tar mest initiativ til skilsmisse, så er min teori at det er fordi de ofte er flinkere til å sette ord på hva som er galt, og klarer å ta et skritt tilbake og se forholdet på avstand.

Hvis menn føler det er noe galt så gir de gjerne bare opp og slutter å bidra, og distanserer seg på den måten.

Altså jeg tror ikke at noen går lei mer enn andre, men at man har ulike måter å uttrykke seg på. Kvinner mer direkte, menn mer passivt.

Endret 25. august 2014 av New_Girl

[AnonymBruker]

Er nok mange menn som bare gifter seg for at kvinnen vil det. Med ring på fingeren kommer panikken. Mannen får en liten krise og er redd for at "livet er over" og kvinnene leker "happy family". Tror mange forhold ville vart lengere dersom de ikke giftet seg.

Anonymous poster hash: d5118...6e1

[AnonymBruker]

Er nok mange menn som bare gifter seg for at kvinnen vil det. Med ring på fingeren kommer panikken. Mannen får en liten krise og er redd for at "livet er over" og kvinnene leker "happy family". Tror mange forhold ville vart lengere dersom de ikke giftet seg.

Anonymous poster hash: d5118...6e1

Haha, noe så dumt.

Anonymous poster hash: f5233...a61

[AnonymBruker]

Det er kvinnene som tar initiativ til 70% av skilsmissene, så det er tydelig at det er kvinnene som går lei først.

Anonymous poster hash: f4af6...7ac

[Livet er godt]

Det er kvinnene som tar initiativ til 70% av skilsmissene, så det er tydelig at det er kvinnene som går lei først.

Anonymous poster hash: f4af6...7ac

Nei, ikke nødvendigvis. Jeg har sett flere eksempler på ekteskap der mannen har sluttet å bidra, ikke ville kommunisere og løse problemer og generelt oppført seg veldig dårlig.

Etter noen år på denne måten tar kvinnen ut skilsmisse. Men i mine øyne har mannen i disse tilfellene lagt opp til at det skulle ende i skilsmisse, uten å ta steget fullt ut.

[Marie90]

Skilsmisseraten er ikke fullt 50% i Norge, den er litt under halvparten.

Når det gjelder hvem som tar ut skilsmisse, på total basis, er det som oftest begge to. Dvs. at i majoriteten av tilfellene går begge sammen om det som en fellesbeslutning. I tilfeller der det kun er en av de to, forekommer det oftere at kun kvinnen ber om skilsmisse enn kun mannen.

Det er verdt å bemerke at kvinner og menn har ulike årsaker til å ta ut skilsmisse. I en undersokelse der de oppga årsak, var mannens årsak ofte vagere ting som "vokst fra hverandre" eller t.o.m. "vet ikke". Mens kvinner ofte listet opp ting som uansvarlig pengeforbruk, alkoholmisbruk, fysisk og psykisk vold. Ingen vil ta skylden av å bryte opp familien, og selv om hun er den som har tatt steget kan man ikke utelukkende legge skylden der.

Samboerskap er etterhvert den normale samlivsformen i Norge, og der har vi ikke statistikk, så ekteskapstallene sier ikke så mye om dynamikken i landets forhold. I disse forholdene er det jo ofte en kvinne som vil ha ekteskap og han som ikke ser henne som den "rette". Menn har lavere standard til en samboer enn en kone - og det er jo like greit å bryte av foer de har tatt skrittet fullt ut.

Jeg tror menn og kvinner er like disponert til å "gå lei", men at de også har ulik motivasjon for å bli i ekteskapet. Mange kvinner forventer veldig mye av ekteskapet på det emosjonelle plan, mens det for mange menn er EN side av livet (ved siden av jobben). Mange menn svarer også i undersokelser at de knytter endel status opp til det å ha "kone og barn" - spesielt dersom de er i maktposisjoner.

Når det gjelder utroskap er det vanskelig å ha konkrete tall, men på verdensbasis er fortsatt menn noe mer utro enn kvinner, dog kvinner er langt mer utro enn tidligere, og er i ferd med å "ta igjen" menn.

Når en kvinne er utro resulterer det oftere i brudd mens fler menn vil bli i ekteskapet etter utroskap - eller tilstår det aldri.

Det gir jo fullstendig mening ettersom menn jevnt over kan skille sex og tilknytning fra hverandre mer enn kvinner. En mann kan ha en elskerinne eller to og fortsatt ville bli hos kona, mens når en kvinne er utro er hun som regel ferdig med fyren.

Jeg vil ikke si at det er utelukkende menn eller kvinner som har mer "skyld". Menn kan nok iblant neglisjere sin partner og ikke prioritere dem, men i det store og hele har de fleste menn endel respekt for familieunionen. Kvinner er flinke til å ivareta familien og ser det som sin "jobb" men kan nok forvente litt for mye på det romantiske plan.

Endret 25. august 2014 av Marie90

[Commander]

Skilsmisseraten er ikke fullt 50% i Norge, den er litt under halvparten.

Når det gjelder hvem som tar ut skilsmisse, på total basis, er det som oftest begge to. Dvs. at i majoriteten av tilfellene går begge sammen om det som en fellesbeslutning. I tilfeller der det kun er en av de to, forekommer det oftere at kun kvinnen ber om skilsmisse enn kun mannen.

Det er verdt å bemerke at kvinner og menn har ulike årsaker til å ta ut skilsmisse. I en undersokelse der de oppga årsak, var mannens årsak ofte vagere ting som "vokst fra hverandre" eller t.o.m. "vet ikke". Mens kvinner ofte listet opp ting som uansvarlig pengeforbruk, alkoholmisbruk, fysisk og psykisk vold. Ingen vil ta skylden av å bryte opp familien, og selv om hun er den som har tatt steget kan man ikke utelukkende legge skylden der.

Samboerskap er etterhvert den normale samlivsformen i Norge, og der har vi ikke statistikk, så ekteskapstallene sier ikke så mye om dynamikken i landets forhold. I disse forholdene er det jo ofte en kvinne som vil ha ekteskap og han som ikke ser henne som den "rette". Menn har lavere standard til en samboer enn en kone - og det er jo like greit å bryte av foer de har tatt skrittet fullt ut.

Jeg tror menn og kvinner er like disponert til å "gå lei", men at de også har ulik motivasjon for å bli i ekteskapet. Mange kvinner forventer veldig mye av ekteskapet på det emosjonelle plan, mens det for mange menn er EN side av livet (ved siden av jobben). Mange menn svarer også i undersokelser at de knytter endel status opp til det å ha "kone og barn" - spesielt dersom de er i maktposisjoner.

Når det gjelder utroskap er det vanskelig å ha konkrete tall, men på verdensbasis er fortsatt menn noe mer utro enn kvinner, dog kvinner er langt mer utro enn tidligere, og er i ferd med å "ta igjen" menn.

Når en kvinne er utro resulterer det oftere i brudd mens fler menn vil bli i ekteskapet etter utroskap - eller tilstår det aldri.

Det gir jo fullstendig mening ettersom menn jevnt over kan skille sex og tilknytning fra hverandre mer enn kvinner. En mann kan ha en elskerinne eller to og fortsatt ville bli hos kona, mens når en kvinne er utro er hun som regel ferdig med fyren.

Jeg vil ikke si at det er utelukkende menn eller kvinner som har mer "skyld". Menn kan nok iblant neglisjere sin partner og ikke prioritere dem, men i det store og hele har de fleste menn endel respekt for familieunionen. Kvinner er flinke til å ivareta familien og ser det som sin "jobb" men kan nok forvente litt for mye på det romantiske plan.

Hehe. Ja menn er mer utro. Verden sett under ett tror jeg på

Ellers enig i mye!

Endret 25. august 2014 av Commander

[AnonymBruker]

Det er ikke 50% som skiller seg.

I 2004 var det 43%, og nå har dette gått enda litt ned til 40%.

http://www.ssb.no/ekteskap/

Anonymous poster hash: ecf4f...a0a

Det er selvsagt fordi det er færre som gifter seg. Tar man med samboere med felles barn, så er antall parforhold som blir oppløst nok høyere enn 40 %.

Anonymous poster hash: 5ebe5...868

[AnonymBruker]

Det er selvsagt fordi det er færre som gifter seg. Tar man med samboere med felles barn, så er antall parforhold som blir oppløst nok høyere enn 40 %.

Anonymous poster hash: 5ebe5...868

I denne tråden er det snakk om ekteskap. Statistikken for samboere, også for de med barn er mye dystrere. Samboerskap ryker tre ganger så ofte som ektekskap og disse samlivsformene bør ikke sees under ett.

Anonymous poster hash: ecf4f...a0a

[AnonymBruker]

Ja, det sier seg jo selv, da det er mange somflytter sammen nyforelsket etter to måneder. Det er som regel disse bruddene som drar opp statistikken for samboere. For de mer langvarige forholdene (hvor de gjerne har vært kjærester en stund før de flytter sammen), er statistikken mer lik som for ekteskap.

I denne tråden er det snakk om ekteskap. Statistikken for samboere, også for de med barn er mye dystrere. Samboerskap ryker tre ganger så ofte som ektekskap og disse samlivsformene bør ikke sees under ett.

Anonymous poster hash: ecf4f...a0a

Anonymous poster hash: 39830...f56