Tjener lektorer for lite?

[AnonymBruker]

Begynnerlønn: 436 000

Etter 16 år: 535 000

http://www.norsklektorlag.no/kommunalt-tariffomraade-ks/category170.html

Lektorene er lønnstaperne, og har den laveste lønnsutviklingen av alle i offentlig sektor. Til og med lavere utdannede lærere(4-årig utdanning) har hatt høyere lønnsvekst enn lektorene.

Men hvorfor har det blitt slik? På 70-tallet tjente lektorene i snitt 88% av hva en sivilingeniør tjente, mens i dag tjener lektorene i snitt 60% av en sivilingeniør. I yrkesgrupper med like lang utdannelse tjener lektoren desidert minst. Hele 40% mindre enn høyt utdannede som jobber i industrien, og 33% mindre enn de som jobber innen varehandel. Derimot kommer lærere med "bare" fireårig utdannelse bedre ut en tilsvarende utdannede blant statsansatte og i industrien. Det er også under 40 000 kroner forskjell i lønn mellom en adjunkt og en lektor, selv om lektorutdannelsen er lenger og har et tøffere studieløp.

Til sammenligning er det mellom 40-100% forskjell i lønn mellom lavere og høyt utdannede i samme yrke innen helseforetak, industri, statsansatte og kommunen, mens skoleverket bare har en forskjell på under 20% mellom lærere med 3 års utdannelse mot en lektor, og bare 9% forskjell i lønn mellom en adjunkt og en lektor.

Spesielt i dag som det er mye oppstyr rundt skolen, streik og hvor dårlige resultater norske skoleelever har, burde ikke nettopp fokuset være på lektoren? En annen skummel tanke er at gjennomsnittsalderen på en lektor med hovedfag i matematikk og fysikk er nesten 60 år. Altså vi står ovenfor en ENORM mangel på lektorer innen realfag om bare 2-3 år, om ikke noe drastisk skjer med rekrutteringen.

Hva mener dere? Tjener lektoren akkurat passe med tanke på etterspørsel og lengde/vanskelighetsgrad på utdannelse, eller burde de tjene mer?

Anonymous poster hash: 43286...2ae

Anonymous poster hash: 43286...2ae

[AnonymBruker]

Begynnerlønn: 436 000

Etter 16 år: 535 000

http://www.norsklektorlag.no/kommunalt-tariffomraade-ks/category170.html

Lektorene er lønnstaperne, og har den laveste lønnsutviklingen av alle i offentlig sektor. Til og med lavere utdannede lærere(4-årig utdanning) har hatt høyere lønnsvekst enn lektorene.

Men hvorfor har det blitt slik? På 70-tallet tjente lektorene i snitt 88% av hva en sivilingeniør tjente, mens i dag tjener lektorene i snitt 60% av en sivilingeniør. I yrkesgrupper med like lang utdannelse tjener lektoren desidert minst. Hele 40% mindre enn høyt utdannede som jobber i industrien, og 33% mindre enn de som jobber innen varehandel. Derimot kommer lærere med "bare" fireårig utdannelse bedre ut en tilsvarende utdannede blant statsansatte og i industrien. Det er også under 40 000 kroner forskjell i lønn mellom en adjunkt og en lektor, selv om lektorutdannelsen er lenger og har et tøffere studieløp.

Til sammenligning er det mellom 40-100% forskjell i lønn mellom lavere og høyt utdannede i samme yrke innen helseforetak, industri, statsansatte og kommunen, mens skoleverket bare har en forskjell på under 20% mellom lærere med 3 års utdannelse mot en lektor, og bare 9% forskjell i lønn mellom en adjunkt og en lektor.

Spesielt i dag som det er mye oppstyr rundt skolen, streik og hvor dårlige resultater norske skoleelever har, burde ikke nettopp fokuset være på lektoren? En annen skummel tanke er at gjennomsnittsalderen på en lektor med hovedfag i matematikk og fysikk er nesten 60 år. Altså vi står ovenfor en ENORM mangel på lektorer innen realfag om bare 2-3 år, om ikke noe drastisk skjer med rekrutteringen.

Hva mener dere? Tjener lektoren akkurat passe med tanke på etterspørsel og lengde/vanskelighetsgrad på utdannelse, eller burde de tjene mer?

Anonymous poster hash: 43286...2ae

Anonymous poster hash: 43286...2ae

Er selv lektor med tillegg, og jeg tjener etter fem år 463 000. Synes det er lite når jeg f.eks. sammenligner med sykepleiere som bare har tre års utdannelse men likevel kan tjene mye mer enn meg pga. bl.a. overtid, turnus etc.

Det heter at utdanning skal lønne seg, men dette gjelder ikke i Norge.

I tillegg er det mange lærere i norsk skole som er ganske gamle, og de er stort sett faglærere og adjunkter - og de synes det er "urettferdig" at lektorer skal få prosentvis høyere lønnsøkning enn de - fordi de ikke vil at yngre kolleger skal tjene mer enn dem selv. Det er en slags provoserende jantelov og middelmådig tankegang over det hele.

Anonymous poster hash: 9410b...81a

[AnonymBruker]

Sambo går siste år på lektorutdanningen i realfag (fysikk som hovedfag, matematikk som tilleggsfag) og kan forvente en lønn på kun litt over 400 000 kr i året når hun er ferdig. Jeg har en 3-årig utdannelse som elektronikkingeniør og tjener 570 000 kr i året etter 3 års erfaring.

Nå jobber jo jeg i det private, men synes allikevel at en med mastergrad innen fysikk og matte som lektor vil få en startlønn som er over hundretusen mindre enn hva jeg fikk som startlønn. - spesielt med tanke på at det vil bli stor mangel på folk med realfagkompetanse i fremtiden.

Det virker også veldig rart at det er så lite forskjell(lønns forskjeller) mellom en adjunkt som har 4 års utdannelse som får en mye svakere faglig tyngde kontra en med mastergrad innen sitt felt. Har sett hva sambo har som pensum og matematikken hun tar er en del hakk over hva jeg hadde som ingeniørstudent. Nå skal det sies at jeg "bare" har en bachelor, men virker ikke som det er mange grunner til å velge lektoryrket hvis man kun ser på lønn, når en 3-årig teknologiutdannelse som har et lettere studieløp kan forvente å tjene det dobbelte etter en del fartstid i jobben.

Politikerne babler jo også om at de skal gjøre lektoren mer attraktiv, og at de skal øke statusen + at høy utdannelse skal lønne seg, men ser ikke ut som noe skjer enda.

Anonymous poster hash: 43286...2ae

[AnonymBruker]

Å sammeligne en offentlig stilling med det private er uansett feil. Skal det private være lønnsveiledende for alle mulige offentlige stillinger så stopper velferdsstaten ganske fort. Det spys ut nok penger. En lektor m/tillegg med 16 års ansiennitet har 560 000 i grunnlønn, og det er før årets lønnsoppgjør, så blir vel ca. 580 000. I tillegg kommer kontaktlærertillegg, diverse funksjonstillegg man har muligheten til å ha. Ellers personlig tillegg om man har kompetanse man ellers ikke får lønnsmessig uttelling for, og vikartimer.

Å tjene over 600 000 som lærer, som man har muligheten til, er på ingen måte for lite. Skal alle lærere tjene mer må også de best lønnede lærerne tjene mer, men et sted må grensen gå i en slik type offentlig stilling for å holde budsjettene i sjakk. En ingeniør i det private genererer inntekter for bedriften sin, det gjør ikke en lærer (trenger ikke argumenterer med "inntekter for samfunnet på sikt").

Anonymous poster hash: abae8...897

[AnonymBruker]

Jeg er nyutdannet lektor med opprykk og hadde vært sjeleglad om jeg hadde fått 436000, som du skisserer som begynnerlønn. Jeg har 422000! Ja det er latterlig dårlig betalt!

Anonymous poster hash: 96001...c67

[AnonymBruker]

Jeg er nyutdannet lektor med opprykk og hadde vært sjeleglad om jeg hadde fått 436000, som du skisserer som begynnerlønn. Jeg har 422000! Ja det er latterlig dårlig betalt!

Anonymous poster hash: 96001...c67

Hvor er det du jobber? Minstelønn lektor m/tillegg fra 1.5.2013 er 451 800 kr.

http://www.norsklektorlag.no/nyhetsarkiv-2012/hva-skal-du-tjene-som-lektor-article476-248.html

Anonymous poster hash: abae8...897

[physics]

La oss ta en realfaglektor med matematikk og fysikk som hovedfag som eksempel: 5-årig løp med tung matematikk og fysikk som ikke er noen lett utdannelse, tvert i mot ser jeg på en slik utdannelse som noe av det mer krevende man kan ta. Nå er ikke lengde og hvor vanskelig en utdannelse er noen pekepinn på hva en bør tjene, men siden det er stor mangel på realfagkompetanse i dag, og at det bare vil øke fremover, burde det gjøres noe slik at folk faktisk velger en slik utdanning istedenfor å bli ingeniører/sivilingeniører (vi trenger begge gruppene, for all del).

Hvis vi sammenligner lønnsnivået på lektorer med andre land i Europa, kommer lektorene fra Norge dårlig ut. Viser til en OECD-rapport fra 2007 som viste at norske tjener rundt 75% av BNP, mens både Finland, Spania, Nederland, Danmark og tyskland lønner lærerne sine langt høyere, forholdsvis over 100% av BNP. Disse tallene er fra 2007, men med tanke på den labre lønnsveksten i dette yrket i Norge siden da, vil jeg ikke tro det er særlig annerledes i dag.

Dette sier egentlig en god del av hvor lav status lærerne har fått i Norge i løpet av en 20-30 års tid.

[ekkoet]

Hvis vi sammenligner lønnsnivået på lektorer med andre land i Europa, kommer lektorene fra Norge dårlig ut. Viser til en OECD-rapport fra 2007 som viste at norske tjener rundt 75% av BNP, mens både Finland, Spania, Nederland, Danmark og tyskland lønner lærerne sine langt høyere, forholdsvis over 100% av BNP. Disse tallene er fra 2007, men med tanke på den labre lønnsveksten i dette yrket i Norge siden da, vil jeg ikke tro det er særlig annerledes i dag.

Hva er BNP i denne sammenheng?

[AnonymBruker]

Er ikke en halv million i året godt betalt??

Anonymous poster hash: 23a33...33e

[AnonymBruker]

Hvor er det du jobber? Minstelønn lektor m/tillegg fra 1.5.2013 er 451 800 kr.http://www.norsklektorlag.no/nyhetsarkiv-2012/hva-skal-du-tjene-som-lektor-article476-248.html Anonymous poster hash: abae8...897

Oslo kommune...

Anonymous poster hash: 96001...c67

[Druid]

Er ikke en halv million i året godt betalt??

Anonymous poster hash: 23a33...33e

Nei, det er det ikke. Rent statistisk er det rett over gjennomsnittet, og rent praktisk er det relativt lite i forhold til kostnivået i denne gruppen.

[AnonymBruker]

La oss ta en realfaglektor med matematikk og fysikk som hovedfag som eksempel: 5-årig løp med tung matematikk og fysikk som ikke er noen lett utdannelse, tvert i mot ser jeg på en slik utdannelse som noe av det mer krevende man kan ta. Nå er ikke lengde og hvor vanskelig en utdannelse er noen pekepinn på hva en bør tjene, men siden det er stor mangel på realfagkompetanse i dag, og at det bare vil øke fremover, burde det gjøres noe slik at folk faktisk velger en slik utdanning istedenfor å bli ingeniører/sivilingeniører (vi trenger begge gruppene, for all del).

Det sitter nok langt inne å belønne de med realfagskompetanse nevneverdig. I dag spiller det ingen rolle om du har mastergrad i matte/fysikk eller mastegrad i strikking, og slik vil det nok forbli.

Anonymous poster hash: abae8...897

[AnonymBruker]

Oslo kommune...

Anonymous poster hash: 96001...c67

Ah, okei, kjenner jo til at de har eget opplegg, ja. Hm, så de har lavere lønn for lektorer der, det var da merkelig, et sted hvor jo kostnadsnivået er høyere enn de aller fleste deler av resten av landet.

Anonymous poster hash: abae8...897

[physics]

Hva er BNP i denne sammenheng?

BNP per innbygger

[AnonymBruker]

Jeg er nyutdannet lektor med opprykk og hadde vært sjeleglad om jeg hadde fått 436000, som du skisserer som begynnerlønn. Jeg har 422000! Ja det er latterlig dårlig betalt!

Anonymous poster hash: 96001...c67

Men å gå på jobb, det vil dere ikke. Makan til sutring!

Anonymous poster hash: 591b4...e3d

[AnonymBruker]

Nei, det er det ikke. Rent statistisk er det rett over gjennomsnittet, og rent praktisk er det relativt lite i forhold til kostnivået i denne gruppen.

Som startlønn? De fleste førstekonsulenter i staten med mastergrad (samfunnsvitere, jurister etc.) har rundt 410.000 som begynnerlønn. Det er veldig stor forskjell på lønn etter 5 år i en jobb og startlønn for nyutdannede. Kan ikke tro at gjennomsnittet for nyutdannede i det offentlige er så innmari høyt.

Anonymous poster hash: 72d8b...1f0

[Druid]

Som startlønn? De fleste førstekonsulenter i staten med mastergrad (samfunnsvitere, jurister etc.) har rundt 410.000 som begynnerlønn. Det er veldig stor forskjell på lønn etter 5 år i en jobb og startlønn for nyutdannede. Kan ikke tro at gjennomsnittet for nyutdannede i det offentlige er så innmari høyt.

Anonymous poster hash: 72d8b...1f0

Jeg svarte på om en halv million i året var godt betalt. Og når snittet ligger på rundt 41-42 500 i måneden (2013 ssb), så mener jeg fortsatt ikke det

Jeg tok ikke hensyn til offentlig/privat, mye fordi jeg som alle vet at dette vil utjevne seg dramatisk når statspensjonen blir ombygd. Jeg tok heller ikke hensyn til de områdene der offentlig lønn er helt latterlig ute av synk , som i forhold til jurister.

I offentlig systemer er det ofte ikke store endringer over de første 5 årene hvis du ikke aktivt driver stolleken.

[physics]

http://www.utdanningsforbundet.no/PageFiles/70508/Temanotat_2010_01.pdf

Leser her at Norge lønner lektorene nesten dårligst av alle land i Europa (justert for kjøpekraft etc). Vi ligger på nivå med Romania, Malta, Slovakia, Tsjekkia og Bulgaria.

Vi lønner også høy utdannelse dårligst, med bare 4 prosentpoeng forskjell i lønn mellom en lektor og en adjunkt(0.68 vs 0.72 av BNP), mens f eks Finland har nesten 25 prosentpoeng forskjell (1.02 vs 1.25 av BNP). Lønner seg ikke å ta høy utdanning i Norge virker det som. Ikke rart det er mangel på realfagslektorer når de som er kvalifiserte stikker til andre yrker/tar annen utdannelse slik som ingeniør osv.