Vennene mine spørr meg ikke om jeg vill bli med på ting

[AnonymBruker]

Det gjentar seg gang på gang. De drar uten meg på forskjellige ting, uten å engang spørre om jeg ville blitt med. Om jeg skal bli med på ting føler jeg at jeg må ta alt iniativ. Men når jeg først er sammen med de, har vi en kjempe fin kontakt og vi er lissom en gjeng.

Hvorfor er det sånn?

liker de meg ikke eller hvordan er det?

Anonymous poster hash: 6c11a...969

[94happy]

Har du kjæreste? Så de tror du alltid er med han/hun? Det har skjedd med meg.

Ellers blir ikke jeg heller spurt så veldig mye, så prøver å ta initiativ selv til mye. En er en egens lykkes smed ;-)

[AnonymBruker]

Synes det er merkelig å lese om hvilke folk enkelte omtaler som sine venner...

Anonymous poster hash: 0d35b...9ad

[AnonymBruker]

Har du kjæreste? Så de tror du alltid er med han/hun? Det har skjedd med meg.

Ellers blir ikke jeg heller spurt så veldig mye, så prøver å ta initiativ selv til mye. En er en egens lykkes smed ;-)

Nei, har ikke kjæreste Men har en jobb som krever ganske mye da.

Anonymous poster hash: 6c11a...969

[94happy]

Nei, har ikke kjæreste Men har en jobb som krever ganske mye da.

Anonymous poster hash: 6c11a...969

Kan være de bare går ut i fra at du jobber - det er ikke uvanlig ;-)

[AnonymBruker]

Hvis du sier nei oftere enn du sier ja, kan det være en grunn. Jeg har en venninne jeg ikke får tid med selv om jeg spør to måneder i forveien og naturlig nok ser vi hverandre stadig sjeldnere.

Anonymous poster hash: 345fd...899

[Gjest brutal_mann]

Jeg sa for mange år siden at jeg ikke hadde råd til langweekender med kompiser. Etter det har det aldri falt dem inn å spør meg om å være med. På tross av at de vet veldig godt at økonomien min har tatt seg betraktelig opp siden den gang. Sjelden jeg snakker med disse folka nå.

De planlegger jo tross alt bare på FB, og om jeg må ha FB for å ha venner så klarer jeg meg uten dem.

Endret 24. august 2014 av brutal_mann

[AnonymBruker]

Har det også slik. Fikk meg kjæreste, men ble likevel med mine venner på ting omtrent hver helg. Etter en stundd ble jeg uplanlagt gravid og jeg mistet i uke 13, noe jeg tok fryktelig tungt. Etter det ble jeg mye mer "voksen" og jeg gadd ikke feste hver helg lengre. Fortalte vennene hvordan det hang sammen, men de var ikke så mottakelig for mine "unnskyldninger", og slik er det ennå. De tror at jeg sier nei til alt, selv om det er masse planer de har som jeg ønsker å være med på. Men når man ikke får vite av deres planer, er det vanskelig å være med.

Anonymous poster hash: 1b386...222

[AnonymBruker]

Jeg er ikke flink til å ta initiativ til å finne på ting men når jeg blir spurt om å være med på ting har jeg svært sjeldent sagt nei. Likevel "glemmer" stadig ene venninna mi å spørre meg om jeg vil være med på ting som skjer fordi hun mener jeg aldri blir med på noe. Sist så jeg plutselig på facebook at de hadde en trivelig fest utendørs. Jeg var hjemme, hadde gjerne lyst til å finne på noe og ble veldig skuffet da jeg så at de hadde samlet seg uten at jeg visste om det. Som oftest tar jeg det med fatning å ikke få vite om alt folk finner på, men akkurat den gangen ble jeg faktisk skikkelig skuffet og lei meg.

Anonymous poster hash: fd40b...273

[AnonymBruker]

Har du ofte sagt nei når de spør deg om ting før? Slik at de egentlig bare har startet å anta at du ikke kan være med?

Anonymous poster hash: 953c8...5e2

[NumberSix]

Det er jo trist at det har blitt sånn, men hvis du ofte har sagt nei tidligere, eller at vennene dine opplever at det aldri passer for deg, så orker man til slutt ikke spørre lenger. Har ei sånn i vennegjengen vår, hun blir alltid invitert, men kommer aldri. Er alltid sykdom, eller hun orker ikke etc. Man blir lei av avslag også.

Hvis jeg var i din situasjon ville jeg spurt vennene dine hva som er årsaken, og så tar dere det derfra. Er nok tøft å konfrontere på den måten, men bare ta det opp på en ordentlig måte, så slipper du iallefall å gå rundt å lure på dette!

[melatonin]

hmmm... Har på følelsen av at dette er veldig vanlig. Jeg kunne ikke bli med i begravelsen til mora til en perifer venn en gang, en venn jeg festet med kanksje et par ganger i året og ble kjent med gjennom en annen venn. Jeg tror jeg hadde noe prosjekt eller prøve på skolen som jeg valgte å prioritere og hadde sendt melding og kondolert og sagt at det var leit osv. Men etter dette oppdaget jeg at flere venner ikke gadd å invitere meg med på ulike ting. Skjønner jo at det er koselig at folk kommer i begravelsen til de man mister, men jeg hadde ikke møtt denne dama, kjente egentlig ikke dattera hennes veldig godt heller, og var langt unna med tog. Blakk var jeg og siden jeg ikke hadde jobb da. Så TS det er ikke mye man skal gjøre for å bli stengt ute... Skjønner godt at det er kjipt!