Exen, gravid, føler jeg er kjørt i en grøft

[AnonymBruker]

Hei.

Unnskyld for en rotete tekst på forhånd.

Jeg er ung, gravid og vet ikke hvem faren er til barnet.

Jeg er også på hode og ræva kjørt i bakken.

Når det kommer til graviditeten så har jeg bestemt meg for å beholde barnet og jeg har en hvis tro om hvem som er pappaen mtp eggløsning og slik.

Det som gjør at jeg er så trist og lei meg er eksen, som mest sansynlig er faren til barnet. Har vært helt ærlig med han om at det er en liten sjanse for at det ikke er han sitt.

Uansett, det har vært mye av og på med oss den siste måneden. Først sa han at jeg var gal og innpåsliten og at jeg ikke skulle kontakte han, så jeg snakket ikke med han på nesten 2 uker. Da kontaktet han meg og sa at han savnet meg og elsket meg. Vi hadde sex og grei kontakt frem til nå. Jeg fant ut at jeg var gravid for litt over en uke siden. Han sa han ville være der for meg under svangerskapet uansett. Men så ombestemte han seg og måtte tenke, så ville han være det for meg men at vi måtte være sammen. Og nå har han ombestemt seg igjen, han vil være der for meg,men han vil ikke at vi er sammen. Alt dette har vært vanskelig, sansynligvis for han også. Men det jeg synes var så utrolig dårlig gjort var at han ba meg si opp leiligheten min og kontakte NAV ang at jeg skulle flytte inn med han som gjorde at jeg mistet støtten jeg får. Nå til mandag skal han finne ut om han er steril og hvis han er det står jeg her, uten bosted eller penger. Har også masse ubetalte regninger. Problemet er at jeg har på følelsen at han kommer til å si at han er steril uansett hva prøven sier, fordi litt etter litt har han dyttet meg ut av livet sitt. Alt var bra for bare noen dager siden og han gledet seg til å flytte inn med meg, jeg var den eneste jenta for han og han elsket meg mer enn alt. Men nå vil han være singel, slettet/blokket meg fra Facebook, snap og alt. Han sa også at han aldri ville bli sammen med meg igjen over en sms.. Han oppfører seg som en drittsekk rett og slett. Vi har begge gjort store feil i forholdet vi hadde og jeg kan forstå hvis han ikke vil prøve igjen selv om vi har det fint sammen nå når vi er sammen. Men synes det er så dårlig gjort å la meg gå på den samme smellen for 2 gang der han dropper å prøve på nytt uten noen bedre grunn enn at han vil være singel i likevel. Spesielt nå når jeg er gravid...føler meg lurt.

Føler også at hvis dette barnet er han sitt, noe jeg tror og regner nesten med, så skylder vi å prøve å fikse det for å se om det går Ann å fikse det.

Forholdet vi hadde var ikke bråkete eller kranglete, men mere fylt av løgner og slik. Og derfor klarer jeg ikke å stole like mye på han lenger. Det gjør det heller ikke bedre at han ikke klarer å bestemme seg når det kommer til dette..

Jeg vet at jeg ikke kan tvinge han til å prøve på nytt, men jeg forstår ikke hvorfor han lyver til meg og sier han elsker meg og vil bare være med meg , men et par dager etterpå så vil han aldri være sammen med meg noen gang igjen.

Jeg forstår ikke hva han vil. Jeg har spurt han hvorfor han holder på slik og det eneste han sier da er at han har det bra singel og ting forandrer seg.

Nå sitter jeg også snart uten et sted å bo, ingen penger og ingen jobb. Jeg føler han har lurt meg skikkelig. Det kan godt være at han lar meg bo hos han hvis han ikke er steril og er ærlig om svaret på prøven. Da kan jeg begynne på skole og få stipend/lån til å leve av. Men han er jo opp og ned heletiden og jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger.

Han er også veldig glad i oppmerksomhet fra jenter, alle jenter. Han har hatt sex eller rotet med flere av venninnene sine(noe han lyver om så klart fordi da kan han jo ikke reise på overnattingsturer med kun en av dem hvis han var sammen med meg). Jeg føler meg veldig som en reserve her jeg sitter. Hjelper ikke at jeg kommer til å få den magen og ikke være like attraktiv som før lenger heller.

Og hva er sannsynligheten for at en gutt i begynnelsen av 20 årene er steril? Jeg trodde det hadde mye med gener å gjøre og ingen i han sin famile er steril. Jeg spurte han også hvorfor han trodde det, svaret var at han bare begynte å tenke på det.

Er det noen som kan hjelpe meg å forstå bedre og få meg til å føle meg litt bedre?

Anonymous poster hash: 083c8...be3

[AnonymBruker]

Kjære vene !! Hvordan greier dere unge å rote dere så inn i problemer ?

Bruker du ikke prevensjon ?

Du høres veldig ung og naiv ut og jeg trodde aldri jeg skulle si dette til noen, men du bør ikke bære frem dette barnet.

Du er ikke økonomisk i stand til å ta vare på deg selv en gang og barnefaren gir blaffen. Det er åpenbart at du ikke kan stole på han. Hverken nå eller senere.

Nei, et barn er ikke en ting. Den fortjener trygge rammer og to foreldre som bryr seg.

Ta abort, få deg ny hybel og ekstra jobb og få skikk på livet ditt først.

Senere, når du finner en du faktisk kan leve med, er det tid for barn.

Anonymous poster hash: 24433...4d7

[AnonymBruker]

Helt ærlig, jeg skjønner at han ikke har så stor lyst til å prøve å finne ut av et forhold når det ikke er sikker på at han er far til barnet engang.

Uansett må du ta DNA test når barnet er født, slik at riktig far blir satt på papiret. Det nytter ikke om han påstår at han er steril eller ikke, dersom det kommer ut av DNA testen at han er faren (så sant det ikke var tvillingbroren hans du lå med).

Anonymous poster hash: e7804...80f

[SmartA]

Kjære deg!
Synes du VIRKELIG at dette er riktig tidspunkt å få et barn? Du lever faktisk i et tilnærmet kaos! Du har verken stabil partner, bolig, eller penger. Hvordan har du tenkt å få til dette?

Jeg ville virkelig ha tatt en ny vurdering rundt dette med å beholde barnet. Det fortjener, som en annen her sa, trygge, stabile rammer. Tro meg når jeg sier at det er ufattelig mye ansvar som følger med et barn. Mer enn man kan forestille seg før man får dem.

Håper at du finner ut av ting.

[AnonymBruker]

Kjære TS! Det er veldig mye ungdomsdrama i livet ditt og hvis du har planer om å få dette barnet må du ta litt grep og rydde opp. Hvor gammel er du? Har du noen du kan støtte deg til? Gjerne en voksenperson (du virker veldig ung, håper du ikke blir fornærmet av det). Finnes det en helsestasjon i nærheten hvor du kan søke hjelp?

Anonymous poster hash: 7689e...2cf

[Pinkee]

Hvis du mener alvor av å beholde barnet, så er det første du må gjøre, er å kutte ut noe forholdsgreier med den mannen/guttungen der. Han er bare helt på blåbærtur. Og slikt kan du ikke ha, hvis du skal bli mor.

Så bort med han, fra både tanker og hverdag.

Så kan du begynne å bygge opp en egen tilværelse. Skaffe deg bosted, jobb, utdannelse osv.

Har du noen voksne som kan hjelpe deg? Så bør du absolutt ta imot alt dem kan tilby av gode råd.

[AnonymBruker]

Dette er en av alle de jeg-er-gravid-trådene som jeg virkelig håper er laget av et troll...

Anonymous poster hash: 89cba...59f

[Gjest daisydaisy]

Hun har det vel vanskelig nok fra før uten at andre ber henne om å ta abort. Synes det er litt frekt å skulle slenge en så stor avgjørelse i trynet på noen.

[AnonymBruker]

Skal du ha dette barnet må du begynne å innse at det er viktigere enn deg. Et barn blir ødelagt av å vokse opp i en hverdag med så mye fram og tilbake ,usikkerhet og rot som du beskriver. Hvis du ikke klarer å gi barnet en trygg oppvekst så burde du ta abort for barnets skyld.

Anonymous poster hash: 6554e...889

[globalagogo]

Nå fikk jeg en følelse av at mine problemer i livet ikke var så store likevel...

Ta abort, TS. Det ville faktisk vært egoistisk å beholde barnet. Og fjern denne psyko "mannen" fra livet ditt - nå! Du er ung, begynn på nytt. Vær singel, barnefri og på bar bakke igjen. Bygg deg opp. Men fjern den dusten...

[sunSpring]

Først og fremst kan du ikke stole på eksen din, verken nå eller i fremtiden. Kanskje, men bare kanskje blir han mer moden med årene, men ikke sats på det og ikke drøm om det. Ikke ta han med i planleggingen. Jeg forstår også at han vingler når han ikke er sikker på om han er faren.

Har du støtte blant familie og venner? Det er viktig at du har et nettverk i nærheten når det ser ut som du snart blir aleneforeldre. Hvis du ikke har et solid nettverk kan kanskje mødrehjem være noe for deg. Jeg vil ikke råde noen til abort, det er opp til en og hver. Hvis du ikke har foreldre i nærheten ville jeg vurdert å flytte nærmere og satt studiene på vent og heller gått inn for å få en liten jobb.

[Gjest Whitestripes]

Huff, bare huff. Dette er virkelig ikke noen god situasjon å bringe et barn inn i. Er du helt sikker på at du ønsker å beholde barnet? Tror du at du er voksen nok og har ressurser nok til å ta deg av et barn? Det er ikke en dukke du får, som du bare kan dulle og stelle med dette her, men et livslangt ansvar som kan være både utfordrende og krevende nok for voksne par med et stabilt liv. Tenk deg nøye om. Har du noen du kan snakke med? Har du familie som kan hjelpe deg?

[Britt Banditt]

Stakkars barn. Dette må være en av de verre trådene jeg har lest om gravide som vil beholde. Og jeg har vært her inne i ti år..

Det er første gang jeg noen gang har sagt tror jeg: Jeg syns seriøst du bør vurdere abort. Du har inget godt grunnlag for å gi dette barnet et godt liv. Man kan være en god mor selv om man er alenemor (og det er det ingen tvil om at du kommer til å bli), men du klarer deg jo ikke selv engang! Du er klar over hvor dyrt det er å ha barn eller? Det første året er det rimeligste.. Etter det koster det ganske mange tusen i måneden.

[GammelKaktus]

Du skal iallfall ikke ta abort fordi andre mener du skal gjøre det. Men så lenge du har bestemt deg for å beholde så må du ta tak i livet ditt og være klar over at du mest sannsynlig blir alenemor. Du kan ikke gå rundt å lure deg selv med at det blir noe mer mellom deg og eksen for det blir nok sannsynligvis ikke det.

Kunne vært en god ide å tatt en prat med Amathea.

Du får ta kontakt med NAV og si at situasjonene har endret seg og at dere ikke er sammen lenger. Så får du finne ut hva du skal gjøre videre, om du skal studere eller jobbe, vet ikke hvor langt du er på vei. Men du kan jo ta kontakt med et bemanningsbyrå sånn at du kan jobbe til du går ut i permisjon.

Du får be om råd når du er nede på NAV.

Og så må du være klar over at når babyen kommer så er det den viktigste, den er nummer 1, 2 og 3. Du kommer langt bak på lista, du kommer ikke til å ha tid til å bekymre deg om du er attraktiv nok. Dessuten for barnets skyld så kan det jo være en ide og droppe menn for en stund, og fokusere på det viktigste.

Lykke til

[Gjest Keikolina]

Uff han eksem din høres ikke mye voksen ut, jeg ville nok valgt å bodd alene med barnet.

[AnonymBruker]

Jeg er 20. Jeg vet det ikke er særlig lurt å flytte inn med denne gutten,men da får jeg ferdig videregående før jeg får barnet mitt. Jeg har vurdert abort, det har jeg. Men jeg har ikke lyst til det og føler ikke det er riktig, føler meg nesten litt egoistisk.. Men jeg vet at med engang jeg får ferdig de fagene jeg må ha for å bestå videregående så vil ting gå bedre for meg. Jeg er veldig glad for at det ikke bare er meg som syns han oppfører seg dumt selv om dette er vanskelig.

Men er det noen som vet om NAV godtar å støtte meg med et par tusen jeg mangler for å bo alene og gå på skole samtidig? Jeg får 9000 av Lånekassen hver måned for å studere fram til jul,ca 2000 av deltidsjobben min(glemte å nevne den) og da mangler jeg ca 3000 kr for å få alt til å gå rundt med regninger, Mat og alt. Vet det høres mye ut.. Men jeg får ikke kuttet ned utgiftene mine mer uten å kvitte meg med bilen som jeg igjen trenger for å gå på deltidsjobben min.

Nei dette er ikke troll. Jeg er faktisk i denne situasjonen akkurat nå. Tusen takk for svar alle sammen, hilsen TS

Anonymous poster hash: 083c8...be3

[AnonymBruker]

Er du ikke mer egoistisk når du får et barn som du bare har råd til å beholde hvis du flytter inn til en ustabil ex?

Anonymous poster hash: 6554e...889

[Ramona]

Du kan søke om bostøtte fra nav, samt supplerende sosialhjelp. Når barnet er født vil du få barnetrygd, og foreldrepenger. Men det er ikke snakk om mye penger, når du bare har en deltidsjobb. Og husk at du må ha jobbet de siste 6 av 10 mnd. for å i det hele tatt få foreldrepenger.

uansett vil du måtte søke om sosialhjelp før og etter at barnet er født.lykke til.

Endret 24. august 2014 av Ramona

[AnonymBruker]

Er det jeg mener, føler meg egoistisk ved å beholde det. Er bare snakk om de 4 første måneder av svangerskapet jeg må bo med han. Til jeg liksom har blitt ferdig med fagene jeg må ta opp. Jeg hadde flyttet ut etter det. Jeg vet at det å få barn er et stort ansvar og ikke noe å leke med. Men jeg før dere som synes jeg burde ta abort så har jeg dessverre det synet jeg har angående abort...Jeg vil jo gjøre det beste for barnet og jeg har tenkt på dette, også det at hvis han er faren så virker han ikke stabil nok til å kunne være en god far heller.

- TS

Anonymous poster hash: 083c8...be3

[Gjest Elisabeta]

Det å være alene-mamma er en utfordring, det må du være klar over.

Jeg syns du virker fornuftig foruten valg av partner, han hadde jeg droppet rimelig kjappt, for det kommer bare til å dynge deg ned følelsesmessig.

Gå til Nav og forklar situasjonen og hør om hva du kan få av støtte.

Når barnet blir født, får du overgangsstønad (16500,-) i måneden. 1990,- i barnetrygd og eventuelt farsbidrag. Det klarer du deg greit på.

Men uansett er det ikke økonomien det skal stå på. Det å få ett barn krever at mor er følelsesmessig stabil og i "vater". Det er ikke du som kommer først lenger, men barnet.

Uansett hva du velger, så går det sikkert bra

Lykke til