Gi opp forholdet? Eller prøve mer?

[AnonymBruker]

Nå trenger jeg desperat noen råd.

Jeg har vært sammen med min samboer i nå 8 år, og vi har hatt det veldig bra sammen.

Han er en veldig snill og omsorgsfull gutt, vi har det morsomt sammen og er bestevenner. Sexen er det opp og ned med.

Nå det siste halve året har jeg begynt å lure på om jeg vil være sammen med han mer, da jeg begynner å føle at vi bare er venner som bor sammen. Jeg fortalte om tankene mine, og han kan ikke se for seg et liv uten meg, og ble helt fra seg.

Han er dessuten blitt veldig avhengig av meg og min familie, og jeg er redd hva som skjer om jeg vil gjøre det slutt.

Men det er også noe annet som gjør at jeg vurderer å slå opp:

I starten av forholdet fant jeg ut at han hadde snakket med masse jenter på nett og via tekstmeldinger, og han hadde masse bilder av disse jentene. Jeg tilga han da han var oppriktig lei seg og vi hadde det jo så bra sammen.

En stund etter dette ble han tatt på fersken av noen, da han hadde sex med en annen jente og jeg måtte tvinge det ut av han. Jeg tilga han faktisk etter noen dager med laaange samtaler, da han virkelig var lei seg og vi var så utrolig glade i hverandre.

Etter dette har jeg ikke vært redd for at han har gjort noe, da han er sammen med meg hele tiden utenom jobb, og han sitter sjelden på mobil og data.

MEN jeg har nylig fått vite av en felles venn, at utroheten var enda verre enn det jeg har fått vite, i perioden han hadde pratet med jenter og denslags, og at jeg burde prate med han om det. Men han blir jo aaaldri å fortelle sannheten!

Så nå sitter jeg her da, mange timer fra hjemplassen der alt av familie og nærmeste venner er, og vi har en hund sammen. Hvordan skal jeg gjøre det med jobb, hund, leilighet(leier sammen)osv, hvis jeg plutselig bare slår opp.. Er jo 3 måneders oppsigelsestid..

Jeg er i villrede, har noen råd å gi meg??

Anonymous poster hash: f8a4d...ff9

[Catbert]

Hvis du virkelig vil ut av forholdet må du gå gjennom alle disse kjipe, praktiske tingene. Dette er vel ofte grunnen til at mange drøyer med å bryte ut av et forhold fordi det blir så mye styr.

Det du kan gjøre er å finne deg en leilighet et stykke unna, men ikke for langt fra jobb. Bo der en stund mens du søker andre jobber på hjemstedet (hvis du vil flytte). Hunden må dere evt bytte på å ha.

Du har jobb, så det skulle gå greit økonomisk. Det vanskelige er kanskje at du ikke har støtten fra familien i umiddelbar nærhet?

Jeg ville uansett brutt ut av dette forholdet og skjønner ikke at du ikke har gjort det før. Han har vært utro og løyet for deg. Jeg hadde aldri klart å stole på en sånn fyr igjen.

[Jentepå28]

Er desverre lite leiligheter her, en liten plass, så det blir litt vanskelig:-/ Alle venninnene her har samboere, så jeg vil ikke trenge meg på hos dem i flere måneder! Så ja, det er tøft når ikke familie og venner er i nærheten!:-(

Og jeg skjønner at mange ikke kan skjønne at jeg fremdeles er sammen med han, men han har forandret seg, er ikke lenger utro(kan ikke se hvordan han kan være det nå, når han baaarever sammen med meg hele tiden) og vi har hatt det utrolig bra sammen. Når jeg kommer hjem og ser han og holder rundt han, ombestemmer jeg meg ofte og tenker at jeg vil være sammed med han resten av livet. Og så skifter det igjen.. Følelsene mine er helt i villrede!:-/

[Jentepå28]

Ingen flere med erfaringer ift brudd, bli/slå opp, de praktiske tingene etterpå??

[sunSpring]

Vet ikke om brudd er det rette. Det vet bare du. Men kan det være hormonene som hopper? Er man pms vet man jo ofte ikke om man i det hele tatt har grunn til å være sint /tenke negativt. Før menstruasjonen kommer og man blir seg selv igjen.

Vet ikke hvor mye du legger i utroskapen siden det er mange år siden. Men hvorfor er han bare hjemme? Er det for å etablere tillit i forholdet er det en lite lønnsom vei å gå i mange år. Nå er han jo alltid der, har ingen hobbyer og det i seg selv kan bli kjedelig?

Hvis du gjør det slutt kan du vel bo der i oppsigelsestiden eller til du finner noe? Slik gjorde jeg og eksen det. Vi kranglet ikke, sov ikke sammen men hadde likevel sex par ganger. Vi hadde også vært sammen i mange år og ingen av oss prøvde lage konflikter. Det ble ikke noe bråk før vi var flyttet fra hverandre, da ringte han ofte fra byen og var litt ekkel i telefonen, men det gikk heldigvis over.

Hunden får dere dele på, eventuelt at den som har best forutsetninger har den fast og den andre av og til.

Prat med han om hvilke rykter du har hørt. En annen ting er at du må regne med at et forholds "fremtidsønsker" går i bølger og at det vil komme mindre romantiske perioder.

Endret 24. august 2014 av sunSpring

[Gjest Whitestripes]

Alt det praktiske ordner seg, det gjør det alltid. Det du må finne ut av, er hva du virkelig vil. Når en har så mange tanker om brudd, og til og med har tatt det opp med partner, er min erfaring at du allerede er mentalt på vei ut døra. Klarer du stole på han, det er det store spørsmålet. Hvis tilliten er brutt, er det veldig vanskelig å bygge den opp igjen. Kanskje dere trenger parterapi?

Hvis du bestemmer deg for å bryte, finner du ut av det praktiske etter hvert, det er i grunnen det minste problemet, selv om du fokuserer veldig på det nå. Jeg brøt ut av et ekteskap hvor det var to små barn. Det ordnet seg det også. Fant meg en leilighet, flyttet, og så tok jeg ting et steg av gangen.

[Gjest brutal_mann]

Du har levd i et bra forhold i nesten åtte år og så skal du plutselig bytte ut fyren for noe som skjede for åtte år siden? Shait... Ja jøss, åtte år er jo INGENTING i forhold til noen måneder uro helt i starten... Håper fyren overhode ikke har oppført seg i alle disse årene hvis det er alt som skal til for å kaste noen på dør.

[Jentepå28]

Utroskapen er faktisk helt ærlig ikke det verste, da jeg er veldig sikker på at han ikke har vært utro siden jeg fant det ut, som er flere år siden. Da var han helt knust og snakket tom med foreldrene mine og ba om unnskyldning for at han hadde såret meg. Etter dette har vi hatt det veldig bra, både jeg og familien min er glad i han og jeg har ingen følelser eller mistanker om at han er utro, som jeg fikk da. Jeg tvang han aldri til å fortelle alt han hadde gjort, jeg var ikke interessert i å vite det.

Jeg holder han overhodet ikke hjemme heller, jeg er faktisk den som prøver å få han til å være mer sammen med venner og være mer ute av huset. Men han drar litt på fester av og til og er ofte hjemme. Han sier han liker å være sammen med meg og kose seg hjemme. Jeg vil jo ikke presse han, men ser gjerne at han lever sitt liv utenom meg også, av og til!:-)

Det verste for meg er de konflikterende følelsene. Noen dager tenker jeg "er vi bare gode venner?", andre dager ser jeg på han med kjærlige øyne igjen og følelsene kommer boblende tilbake. Sexen er bra den, men det skjer bare av og til. Begge har tunge jobber og jeg har vært plaget med sykdom/dårlig form.

Derfor tror jeg kanskje at jeg vil prøve litt mer. Jeg stoler på han akkurat nå, men hvis det skulle dukke opp noe igjen når det gjelder flørting/utroskap, er det selvfølgelig over og ut!

[Jentepå28]

Han hadde sex med en jente og snakket med et par jenter på nettet 2-2,5 år inn i forholdet da, men det er jo mange år siden. Jeg har mye tillit til han nå.

[Gjest brutal_mann]

Det høres også skikkelig trist ut å dele livet med sin beste venn som en også har lyst ligge med... Tenk deg, sex og vennskap hånd i hånd. Nei fysj, hvem vil ha sånn?!?!

[Jentepå28]

Hehe, du trenger ikke å være frekk da!;-)

Sex og vennskap er jo ikke alltid nok, og dessuten er det lite av sexen også. Men vi har det veldig bra sammen, jeg er bare usikker!:-/

[flexi]

Synd å si du fikk noen gode råd her.
Og jeg er langt fra den rette til mene noe om ditt liv....

Kanskje du må tenke sjæl. Føle på hva du egentlig vil.

Syns vel egentlig du fremlegger dette som om du i det siste er gått lei av selve forholdet.
Hva han har gjort eller ikke gjort tidligere, er kanskje litt feil bruke for alt det er verdt nå.

Praktiske ting ordner seg alltid. Det er bare ting.

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra samboeren min og fikk med katten vår. Vi var begge usikre på om vi ville flytte fra hverandre, da forholdet var helt fint, men kanskje ikke helt hva noen av oss drømte om. I dag har vi begge barn med hver vår nye samboer, og har det mye bedre i våre nye forhold. Nå finnes jeg ikke usikker, og vet jeg valgte riktig!

Det er selvsagt litt tøft i starten, og man må på en måte finne tilbake til seg selv. Sånn følte jeg det iallefall. Det praktiske var ikke noe problem, men det hjalp selvsagt på at vi var/er gode venner hele veien og var generøse med hverandre. (Jeg klarte ikke å gå fra katten, han skaffet en ny katt til seg selv.)

Jeg fulgte hjertet, og har aldri angret!

Anonymous poster hash: 885c7...22d

[Jentepå28]

Bruke utroskapen for alt det er verdt?? Det er bare tull! Jeg vet ikke om du har opplevd utroskap, men hvis man har stått i en slik situasjon, er det alltid en liten gnagende redsel for at det kan skje igjen. Jeg stoler på han nå, men jeg bruker ikke det som en lett unnskyldning for å avslutte forholdet.

Jeg er heller ikke "lei" forholdet, jeg er usikker på om vi bare er gode venner.

Endret 24. august 2014 av Jentepå28

[flexi]

Da må du finne ut av det

Hva er bra , hva er dårlig. Hvordan få det bedre.
Gå med sånne tanker som du har er ikke bra over tid.
Venn og reisefølge er flott, men ikke nok om man ønsker mer.

Jeg ønsket også en å dele livet med , ikke bare leve parallelt med.
Det gikk ikke bra.

Lykke til

[Jentepå28]

Takk for det!:-) Det er veldig mye bra, det er jo det!