Kan man være lykkelig alenemamma?

[AnonymBruker]

Er det noen lykkelige alenemammaer?

Anonymous poster hash: 18352...9dd

[AnonymBruker]

Kan man vel Det er hva du gjør det til.

Anonymous poster hash: 38014...a50

[AnonymBruker]

Mye bedre alene enn med en pappa som ting ikke funker med.

Anonymous poster hash: 086ee...4cf

[AnonymBruker]

Absolutt!

Anonymous poster hash: 5bdf7...809

[AnonymBruker]

Det kan en sikkert, hvis en er en kald psykopat. Barnet, derimot, vil bli ulykkelig i sitt savn etter den delen av familien som mangler.

Anonymous poster hash: e8638...ddd

[sunSpring]

Klart det er. Jeg var alene noen år med et barn. Noen dager var lange, spesielt kveldene, men hadde familie i nærheten så var likevel ikke helt alene om alt og hadde kanskje mer tilgang til barnevakt enn de fleste.

Var også flink til å bli kjent med andre single småbarnsforeldre og tok intiativ til å knytte kontakt selv om vi ellers kanskje aldri hadde brukt tid på å bli venninner fordi vi var forskjellige og hadde ulike synspunkt og interesser. Men vi holdt oss til kjedelig prat om bleier og barn. Matlaging var også greit å prate om, og vi pratet også om at vi var forskjellige. Heldigvis hadde vi også litt humor. Vi passet ikke hverandres barn, men møttes ofte i helgene og fant på noe, turer og grilling sammen med barna.

Kveldene var verst. De kunne føles ensomme. Husker at jeg leste mye.

Det er hva man gjør det til. Jeg lot ikke barnet begynne i barnehage før 2,5 år gml. Hadde en i familien som stilte opp som dagmamma og en tid var jeg også hjemme og var dagmamma til par unger som var litt større enn mini som da var ett år. Tror det var lærerikt, men jeg er en som trives sammen med unger.

Når jeg er uthvilt. Men for å være ærlig ville jeg jo helst hatt barn i en sunn kjernefamiliesituasjon hvis jeg kunne valgt. Men ville uti fra situasjonen den gang gjort samme valg. Det har hendt at jeg har angret på valget, men dette er så mange år siden og jeg er flere år erfaringer rikere. Jeg og barnefaren er venner.

(Han var for barnslig til å krangle med)

Endret 23. august 2014 av sunSpring

[AnonymBruker]

Er ikke alenemor nå, men har vært det. Jeg blomstret etter bruddet med pappan. Bedre å trivest som alenemor enn å mistrivest i et forhold. Så ja det går helt fint an

Anonymous poster hash: 5d256...3c4

[AnonymBruker]

Jeg vet jo innerst inne at jeg blir det.

Men er litt usikker. Redd for å gjøre feil.

Hva med barna? Går det greit, om man klarer å tilrettelegge på en best mulig måte?

TS

Anonymous poster hash: 18352...9dd

[AnonymBruker]

Klart det er. Jeg var alene noen år med et barn. Noen dager var lange, spesielt kveldene, men hadde familie i nærheten så var likevel ikke helt alene om alt og hadde kanskje mer tilgang til barnevakt enn de fleste.

Var også flink til å bli kjent med andre single småbarnsforeldre og tok intiativ til å knytte kontakt selv om vi ellers kanskje aldri hadde brukt tid på å bli venninner fordi vi var forskjellige og hadde ulike synspunkt og interesser. Men vi holdt oss til kjedelig prat om bleier og barn. Matlaging var også greit å prate om, og vi pratet også om at vi var forskjellige. Heldigvis hadde vi også litt humor. Vi passet ikke hverandres barn, men møttes ofte i helgene og fant på noe, turer og grilling sammen med barna.

Kveldene var verst. De kunne føles ensomme. Husker at jeg leste mye.

Det er hva man gjør det til. Noen ganger må man også ta intiativ for å bli kjent med andre, ikke minst for at barna skal knytte relasjoner og kunne leke sammen.

Slik som ting er nå, så er jeg ofte alene på kveldene uansett,

Bedre å senke skuldrene og lese, enn å tenke på hva mannen driver med..

Og at det er enklere å finne andre aleneforeldre som venner høres flott ut.

Er egentlig veldig sosial, men når forholdet er dårlig så isolerer man seg lett.

Takk for innspill

TS

Anonymous poster hash: 18352...9dd

[AnonymBruker]

Er ikke alenemor nå, men har vært det. Jeg blomstret etter bruddet med pappan. Bedre å trivest som alenemor enn å mistrivest i et forhold. Så ja det går helt fint an

Anonymous poster hash: 5d256...3c4

Så flott å høre at du blomstret 😊

Jeg har en mistanke om at jeg og kommer til å gjøre det, bare jeg blir ferdig med ting 😊

Anonymous poster hash: 18352...9dd

[sunSpring]

Fast samværsavtale er viktig, men ofte vanskelig å få til. Nå er det jo flere som har femti-femti, men ikke når jeg var småbarnsmor. Et godt råd er å aldri bli sint hvis det viser seg at barnets far/mor ikke holder avtaler. Da sørger man for å lage egne avtaler hvis han ikke ringer på forhånd og gir beskjed om det. I alle fall måtte jeg gjøre det på den måten. Hvis ikke hadde jeg og barnet sittet hjemme i mange helger uten at vi hadde lagt noen planer...

[AnonymBruker]

Selvfølgelig. Og det er mulig å vokse opp lykkelig som barn med bare en foreldre.,

Anonymous poster hash: 01dfb...f15

[sunSpring]

Må tilføye at det hendte at han kom på døra på fredags ettermiddag for å hente barnet, og da visste jeg nesten ikke hva jeg skulle si, for etter at han hadde brutt de fire siste avtalene hadde jeg selvsagt begynt å planlegge helgene selv. Denne helgen skulle sønnen vår på hyttetur med noen i familien med små barn selv.

Jeg tror jeg sa at tante xxx og onkel xxx og barna deres kommer om en time, de kommer med bil og skal nemlig på hyttetur. Du burde ringt først. Nå blir deres barn xxxx lei seg hvis ikke sønnen vår blir med. Du burde ringt, men kom inn i alle fall.

Heldigvis forstod han det, men ble først litt sint uten å vise det foran barnet. Det høres kanskje merkelig ut at jeg sa fra selv om barnet hørte på, men jeg var ikke sint, jeg sa det bare i en saklig og forhåpentligvis vennlig.

Men du ville vite om alenemødre er lykkelige. Jeg tror ikke de er mer eller mindre lykkelige enn andre som lever sammen.

[AnonymBruker]

Ja, det er jeg Handler mye om innstillingen

Anonymous poster hash: a0a6e...d4c

[GammelKaktus]

Jeg er mer lykkelig som alenemamma enn hva jeg noensinne kunne vært med eksen

Eneste jeg angrer på er at jeg ikke gikk før.

[AnonymBruker]

Selvsagt går det an.

Men hva er dette evige maset etter lykke. Ingen er lykkelige hele tiden.

Anonymous poster hash: ed32f...579

[Lalunaa]

Er ikke alenemor nå, men har vært det. Jeg blomstret etter bruddet med pappan. Bedre å trivest som alenemor enn å mistrivest i et forhold. Så ja det går helt fint an Anonymous poster hash: 5d256...3c4

Akkurat det samme kan jeg si, klart du blir lykkelig som alenemor :-) vare sørg for at du har et bra samarbeid med barnefaren !!

[AnonymBruker]

Akkurat det samme kan jeg si, klart du blir lykkelig som alenemor :-) vare sørg for at du har et bra samarbeid med barnefaren !!

Nå er det jo ikke bare opp til henne at hun får et bra samarbeid med barnefaren, er like fullt hans ansvar.

Anonymous poster hash: 728d5...893

[Gjest Emera]

Det kan en sikkert, hvis en er en kald psykopat. Barnet, derimot, vil bli ulykkelig i sitt savn etter den delen av familien som mangler.

Anonymous poster hash: e8638...ddd

Jeg var sammen med en kald psykopat, og det er ikke så greit for ungene, vet du.

[AnonymBruker]

Det kan en sikkert, hvis en er en kald psykopat. Barnet, derimot, vil bli ulykkelig i sitt savn etter den delen av familien som mangler.

Anonymous poster hash: e8638...ddd

Haha, for noe tøv.

Anonymous poster hash: a6cfb...1b7