Kjærlighetssorg: speil,speil på veggen der.....

[AnonymBruker]

Er det flere der ute som har kjærlighetssorg? Jeg har hatt det i 1 år nå.

Nå MÅ jeg videre! Har funnet disse tipsene som jeg tenkte at jeg skal følge i 30 dager (bastant!), og forhåpentligvis er det noe nyttig i det

Flere som er i samme båt som har lyst til å bli med, og komme med litt oppdateringer underveis?

Er man på KG hver dag ca så er det lettere å kanskje følge dem?

Er ikke farlig om man gjør en glipp heller - er bare rett og slett starte på nytt igjen tenker jeg!

Kanskje har du noen andre gode råd og tips man kan følge?

Jeg er så fast bestemt på at jeg skal komme meg videre nå! ;( For en uke siden var jeg sterk og sa i nei til å bli sammen igjen (som vi har gjort ørten ganger for mye). Vi var sammen i 8 år, tungt brudd, mange tårer, mange svik... Jeg sa klart nei denne gangen, og jeg merker at jeg mente det. At det eneste som holder meg igjen er "kommer jeg til å klare det, selv om jeg vil?". Blir jeg sammen med han igjen nå eller om noen måneder, får jeg en person med utrolig mange egenskaper som jeg ikke liker. Men som jeg er blitt så glad i på en sær måte. Han kjeftet på meg og har holdt på med straffemetoder og verbale angrep i telefonen flere ganger siden jeg sa Nei. Jeg tror han vet at jeg for første gang mener det, og tar det tungt fordi han har vansker med å gi slipp han og.

• Jeg skal ikke ringe ham. Uansett om det er gode eller dårlige nyheter jeg vil dele, skal jeg ikke ringe. Selv om jeg er overbevisst om at det vil få meg til å føle meg bedre, skal jeg ikke ringe. Jeg skal ikke ringe selv når det gjelder å hente tingene mine. Det skal jeg få en venninne til å gjøre, og det skal helst avtales via e-mail.

• Jeg skal ikke sende ham en e-mail. Selv ikke en uskyldig og morsom fredagsmail som jeg videresender til alle venninnene mine. Jeg sender ikke en e-mail for å avtale når han kan hente tingene sine. Jeg skal faktisk ikke kontakte ham i det hele tatt!

• Jeg skal ikke henge på stedene han pleier å gå, selv om det i utgangspunktet var ”mitt sted” og jeg liker det bedre. Det er ikke snakk om å kapre territorium, men jeg vet at det vil gjøre meg mer ulykkelig enn det vil hjelpe. Inntil det har gått en liten stund fra det ble slutt, er det dumt å gå på samme steder. Da kan han tro at jeg følger etter ham og da er det til syvende og sist bare jeg som driter meg selv ut.

• Jeg vil ikke oppmuntre vennene mine til å gjøre noe dumdristig, selv om jeg har de beste intensjoner. Dette inkluderer å snakke med ham hvis de skulle treffes, og la han få vite at han er en dust og at han aldri kommer til å få noen bedre enn meg, eller fortelle at jeg ser helt strålende ut for tiden, ble forfremmet på jobben, har fått en ny fet leilighet og at jeg dater Morten Gamst Pedersen.

• Jeg skal følge med på alle telefonsamtaler jeg mottar. Jeg svarer ikke på numre som kommer fra ukjente anrop. De får gå rett til telefonsvareren!

• Og jeg skal ikke svare når han ringer meg. Jeg gjentar, jeg skal ikke svare når han ringer meg.

• Jeg skal ikke ringe ham opp igjen eller svare på e-mailene hans, selv om han bare vil høre ”hvordan jeg har det”. For egentlig er han bare ute etter å finne ut om jeg synes han er en idiot. Han er ute etter en egotrip, og er ikke ute etter å bli kjærester igjen. Det vet jeg fordi han ikke begynte samtalen med: ”Jeg beklager. Sorry! Jeg har dritt meg ut. Jeg vil at vi skal bli sammen igjen!”.

• Jeg skal ikke være på utkikk etter signaler på at vi blir sammen igjen, som for eksempel gjennom stjernetegn eller tarrotkort. De eneste rådene jeg kan høre på er de jeg får fra en profesjonell terapeut eller liknende.

• Jeg ser ikke på dette som noe kortvarig. Jeg skal se på det som en langvarig situasjon inntil det motsatte er bevist gjennom konkrete handlinger, store unnskyldninger eller parterapi.

• Jeg skal ikke gjemme meg under en stein, være flau, skamfull eller ydmyk fordi forholdet tok slutt. For alt jeg vet, kan dette være det beste som har hendt meg! Og jeg tror at alt det gode jeg fortjener straks er på vei.

Jeg lover å sverge til disse løftene i minst 30 dager, eller inntil jeg har kommet over ham, som kan bety lenger enn 30 dager. Dette har med at jeg skal føle meg bedre og har ikke noe med ham å gjøre.

Kilde og full tekst hentet fra: DinSide

Anonymous poster hash: 2a7bd...594

[AnonymBruker]

Det kan godt hende dette virker. Jeg for min del ga slipp på dama mi for seks år siden, og har angret siden. Vi har ikke hatt kontakt på disse årene, men sorgen forsvinner ikke av seg selv bare av den grunn. Jeg havnet i en depresjon og har ikke levd siden - bare eksistert.

Anonymous poster hash: 55caa...710

[smartbimbo]

Synes det er dumt at han "strekker" ut kjærlighetssorgen din, ved å være synlig i livet ditt forsatt. Du må kutte han ut for å komme over han, ikke være venn eller noe under denne prosessen. Han spør om å bli sammen igjen, men ut i fra det du forteller var det vel han som slo opp den første gangen?

Husk hvorfor det ble slutt, og la deg motiveres av tanken på å slippe å oppleve de samme grunnene igjen på hvorfor dere ikke fungerte.

Ønsker deg lykke til!!