MIN FØRSTE KJÆRLIGHET

[Gjest hei]

En nær og god venninne ble singel i vår etter et mangeårig forhold. Nå nyter hun singellivet og har det kjempe gøy.

På en bytur forleden traff hun min stoooore ungdomsforelselse og de utvekslet telefonnumre.

Denne uken fikk hun melding fra Han om hun skulle ut i helgen. Hun tok dette opp med meg da hun følte det var litt rart overfor meg.

Jeg var virkelig DØDSFORELSKET i han, vi hadde aldri noe forhold, det var bare klining ute på byen osv. Og det er noen år siden nå! Men jeg var VIRKELIG forelsket i han LEEENGE. I fjor traff jeg han ute på byen og snakket med han og må innrømme at jeg hadde sommerfugler i magen...Han er så søt.......... Men så er det det at jeg er samboer.

Etter at jeg traff han den gangen har jeg ikke sett han etterpå.

Det har derimot min venninne!

Etter at hun fikk denne meldigen i uka, tok hun det jo opp med meg. Jeg svarte ærlig at jeg syns ikke det var noe særlig, men jeg kan jo såklart ikke nekte henne! Jeg har jo aldri hatt noe forhold med Han , og nå er jeg jo i et forhold selv.

Akkurat nå er jeg komt hjem fra byen -ganske lei meg....

Vi var ute og koste oss en gjeng ogskulle også treffe venninna mi, men hun var et annet sted med Han.

__-Det STAKK, jeg ble satt ut, visste ikke at jeg skulle reagere sånn... Så da ville jeg bare hjem.

Hvorfor føler jeg sånn?

Hva skal jeg gjøre med det?

Noen andre som har opplevd lignende-hva gjorde dere med det?!

[Bambi]

Er du rett og slett litt misunnelig? Altså, du er i et forhold (til og med samboer!), noe som gjør at du har forpliktet deg til en annen mann. At det ikke ble noe mellom deg og han andre, kan vel ikke din venninne klandres for? Ja, jeg skjønner at det kan føles litt sårt at hun får ham, (kanskje) men hvis du tenker deg litt om, så er det vel bedre å svelge noen kameler og ønske dem lykke til - vel å merke hvis du er interessert i å bevare vennskapet. Tross alt synes jeg hun har opptrådt veldig ærlig mot deg, sagt det som det er og ikke prøvd å holde noe skjult.

Hvis det biter deg så fælt, så lurer jeg på om du er i rett forhold selv...?

En kan ikke få i både pose og sekk, ser du...

Bambi

[Gjest tusjen]

Det er noe spesielt med den første kjærligheten.. Jeg husker så godt den følelsen når jeg så ham med nye kjærester... (Selv om jeg hadde kjæreste selv.. ) Så jeg kjenner meg igjen..

Mitt råd er å prøve å glemme det. Du er i ett forhold, det er mange år siden og det blir uansett ikke det samme om igjen.. Mye er forandret både hos ham og deg.

Jeg ville passet på å ha ett godt forhold til venninnen. Kanskje tatt en liten prat om det..

tusjen

[Gjest baby-E]

Det er noe spesielt med den første kjærligheten..  Jeg husker så godt den følelsen når jeg så ham med nye kjærester... (Selv om jeg hadde kjæreste selv.. ) Så jeg kjenner meg igjen..  

enig...

for meg og mine veninner gjelder en regel. Venninners exser/ typer de har holdt på med, er forbudt område.

[Gjest Anonymous]

Ja, sånn er det i vår vennegjeng også. Venners ekser er forbudt område.

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, det svir å se en som du tidligere hadde følelser for med andre jenter. Jeg er gift, men jeg har en som jeg var skikkelig glad i tidligere og som jeg hadde et forhold til. Jeg håper at jeg ALDRI møter ham igjen. Og dersom jeg gjør det, så håper jeg at han er alene. Tror det er slik med kjærester som man virkelig følte noe for. Antagelig noe som man bare må leve med.

[Timian]

Åh, jeg føler sånn med deg!!!! Jeg hadde IKKE likt om min første store forelskelse skulle begynne å vanke med en venninne og dermed også meg iblant! :-(

Tror ikke det er det at man er sjalu eller sånn, men heller snakk om en person man har hatt sterke følelser for, som man omsider har kommet over, og som plutselig dukker opp og skal være en del av livet igjen, om enn en liten del...!

MEN!! Det kan jo også hende at du oppdager at denne gutten egentlig ikke er så super som du trodde den gang!? Kanskje du finner ut at din kjære er mye bedre!!