Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

[AnonymBruker]

Jeg er så fortvilt...For jeg syns bare alt er så vansklig. Jeg vil komme meg vekk, bare ligge på stein midt i ødemark LANGT vekk fra mennesker. Bare tenke og filosofere. Tenke over livet mitt og vennskap.

Okei...

Jeg har 3 gode venninner. Eller, jeg vil at det skal være gode venninner(Vi er alle 15 år) Og dei er dei eneste jeg har.(Eller nei, men...Jeg liker dem så godt, men jeg blir så fortvilt over dem.)

Venninne 1: Hun er en skikkelig...Jeg vet ikke ordet, men jeg kan si:"Jeg har lyst til å lage taco." Så sier hun:"Ja, jeg har skikkelig lyst på taco!" Så kommer venninne 2:"Jeg vil ha lasagne!" Så sier hun:"Ja, jeg vil også ha lasagne!" Så blir det alltid det venninne 2 vil. Venninne 1 er skikkelig sånn, og det irriterer meg.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si og gjøre, for hun er ALLTID sånn!

Venninne 2: Hun er skikkelig kul, blir venn med alle, hun er serisøt så forbanna morsom og tar så mye "plass" _{Hun er midtpunk hele} tiden, og jeg blir alltid usyenlig, og får omtrent ikke si noen ting. Ofte når jeg sier/spør henne om noe, så får jeg ofte et:"Jah..." Et:"Du er så dum!" Eller bare ikke et svar. Jeg må ofte spør 6-7 ganger om det samme, og tilslutt blir hun irritert og bare:"Kan du holde kjeft?" I en sånn lattermild tone slik at andre rundt ler. Og det sårer meg. F.eks idag. Faren hennes skulle hente meg, henne og 4 venninner.

Jeg:"Hvortid skulle faren din komme?" Hadde venninne 1 eller noen andre spurt, så hadde hun svart pent med en gang. Men jeg spurde og fikk ikke svar. Fuck, nå begynner tårer å renne*Følelser* og jeg måtte spør sikkert 5-6-7 ganger og hun spurde mens hun lo, men var irritert. "KAN DU HOLDE KJEFT?" Og dei andre fniste.

Jeg:"Jeg spurde bare hvortid faren din skulle komme."

Hun:"Tror du jeg kan bare: Åååh om 3 min og 20 sek kommer han!" Og dei andre lo.

Sånne ting sårer meg. Jeg tør ikke lengre å stille henne spm og sånn, for jeg får sånne svar hele tiden. Men hun er en skikkelig bra venninne ellers. Liksom, hun hjelper meg når jeg trenger det, er grei, er ofte hyggelig mot meg og slikt, men hun er så ofte sånn.

Venninne 3: Flyttet for noen år siden, og hun har totalforandret seg. Vi var bestevenner, søstre, soulmates. Vi var ilag hele tiden før. Folk pledie å si at vi bodde med hverandre. Var som Knoll og Tott osv. Men nå er hun så...Frekk? Vi har fått så lite kontakt i det siste, og vi har ikke samme tone. Før snakket vi om ALT, nå sier vi så vidt hei over skype liksom.

Når hun var med meg sist ble jeg totalt brutt ned. Hun bodde hos meg, og vi var ofte ute med felles venner. Hun fortalte masse flaut som hadde skjedd når hun var hos meg. Noe hun kunne noe for(Vil ikke si hva det var) Men hun valgte det værste alternativet, og hun hadde sikkert 6 alternativer til, og hun sa det til alle. Spesielt hun og venninne nummer 2 lo mye og gjor rett og slett narr av meg. Jeg forsvarte meg selv, men da hørte dei ikke etter, eller bare forsatte og narre.

Hun slo meg når hun var irritert osv.

Hun var ikke sånn før. Før var alt bra! Det har skjedd MYE i livet hennes. Alt fra voldtekt til mobbing. Men jeg liker ikke den personen hun har blitt. Jeg er så glad i henne, men ikke den personen hun er nå. Jeg vil heller ikke snakke om det. Hun vil bare benekte alt...

Hva bør jeg gjøre? Jeg er så fortvilt

Anonymous poster hash: 4743c...23a

[AnonymBruker]

Usj, savner ikke å være 15 år og ha crappy venner. For det er det du har - crappy venner. Hvorfor finner du deg i det? Du må innse at de ikke er noen gode venninner mot deg. Det virker sikkert ikke sånn nå, men om du kutter dem ut, er det ikke verdens undergang. Det er bare 5 år siden jeg var 15, og hadde også en "venninne" som ikke var bra for meg. Selv om jeg trodde jeg ikke ville finne noen andre venninner uten henne, viser det seg nå at det er hun som sitter igjen alene fordi hun er like ekkel mot alle andre...

Eventuelt kan du være skikkelig hard tilbake, nestegang hun ene ignorerer deg, og ta tak i armen hennes, si navnet hennes høyt, og fortelle henne at nå spør du henne om en ting, og forventer et svar. Hun oppfører seg bokstavlig talt som et barn i trassalderen - og det vet jeg, for jeg har jobbet i barnehage!

Anonymous poster hash: 1e877...e7f

[AnonymBruker]

Har ikke dette forumet aldersgrense? Er vi blitt barnehage nå?

Anonymous poster hash: 0aff7...1b7

[Gjest Belle âme]

Har ikke dette forumet aldersgrense? Er vi blitt barnehage nå?

Anonymous poster hash: 0aff7...1b7

Sist eg skjekka, gikk ein 15 åring i 9-10.klasse, ikkje i barnehagen

[AnonymBruker]

Du skaffer nye venner. Så enkelt og så vanskelig. Du bestemmer selv hva du vil ta i mot fra andre, og det er lov å sette en strek.

Anonymous poster hash: d23e3...cdb