Er blitt så overfølsom

[Gjest Anonymous]

Er det bare meg, men etter at jeg fikk barn selv greier jeg ikke å se at andre barn har de vont (ikke det at jeg gjorde det før heller). Jeg kan bli deprimert og lei meg i dagesvis, hvis jeg for eksempel har sett en dokumentar om barnehjemsbarn, sultne barn i Afrike osv. Slik var det ikke før. Syntas jo selvsagt det var trist før, men nå må jeg slå av tv e.l. og det går veldig inn på meg.......

Har liksom lyst til å redde verden nesten........

:klem2: :cry: :cry:

[Gjest Poirot]

Har liksom lyst til å redde verden nesten........

:klem2: :cry: :cry:

Gjør noe med det!

Skaff deg et fadderbarn eller gi noe fast til en forening, enten av tid eller penger.

Så kan du trøste deg med at du gjør litt, og for de du hjelper betyr det all verden.

[Væren]

Det er helt normalt det du opplever. Jeg har det akkurat likt, og de fleste jeg kjenner som har barn har det sånn. Det er som min søster en gang sa: "Det er som om man blir mor for hele verden!" Det handler om identifisering. Man ser sitt eget barn inn i all lidelsen og grusomhetene i verden.

Kanskje det kan være noe i det Poirot sier; bli fadder eller støtt en ideell organisasjon - så gjør du i alle fall noe! Hr. Sau og jeg er Redd Barna faddere, og har vært det i sikkert 20 år. Det er ikke all verdens bidrag, men vi gir fast, og det er bedre enn ingenting!

Men følelsene du beskriver; dem blir du ikke uten videre kvitt er jeg redd. De følger foreldrerollen. Og de viser at du har følelser og ikke er avstumpet! Man SKAL reagere på urettferdighet, krig og smerte. Mener jeg.

[Gjest tusjen]

Jeg hadde (har) det også slik .. Det var spesielt vanskelig det første året etter at jeg fikk min datter, det er bedre nå.. Jeg kan se nyheter og sånn uten å bli "helt dårlig"... (selv om ting går innpå meg enda)

Det andre jeg merket etter jeg fikk barn var at jeg er blitt mye mere redd for ting.. Det blir bare verre for hvert år som går..

tusjen

[Gjest *Fiona*]

Jepp... Blitt helt bløt... fått flyskrekk, griner over lykkelig slutt i dumme amerikanske KOMEDIER og i det hele tatt... He-he, man får jo et litt annet perspektiv da!

[Bø]

Ja det kjenner jeg meg VELDIG igjen i. Jeg takler ikke å se barns lidelse lengre. Jeg var så uheldig å svitsje innom en dokumentar om pedofili på NRK. Jeg så ingenting, men hørte bare sår barne-gråt, og kom umiddelbart på hvilket program det var. Jeg slo av TV`n tvert, og følte meg fysisk syk. Det gikk ekstremt sterkt inn på meg. Jeg beundrer de politimennene som klarer å jobbe med sånne saker, og som innfiltrerer pedofili-ringer osv.

Men det er godt å kjenne at man kan ha en så sterk empati også. Da vet jeg at jeg ikke er følelseskald.

[Gjest Embla s]

Ånei, det er nok ikke bare deg Kjenner mange mødre som må inn og klype litt i sitt sovende barn etter å ha sett triste barneskjebner på tv ..