Min kjære

[Gjest Zetkin]

Hei.

Jeg er ei jente på 20 år, og lurer litt på hvor mye vi mennesker egentlig legger vekt på utseende til den man blir forelsket i. Hvilken "mekanisme" i oss er det som gjør at man helst vil ha en pen (jaja-vet at smaken er delt=) partner. Alle sier jo at det er det indre som teller, og når man beskriver drømmekjæresten er det alltid; sympatisk, morsom, trygg, reflektert, åssåvidreåssåvidre. Jeg er forelska (trorjeg,tralala) i en som er alt det. Han kan få meg til å le, han kan sortere tankene mine og nøste dem litt opp når jeg ressonerer meg bort i store eksistensielle spørsmål (verden er så slem åsånn=) han er forståelsesfull, og en multikunstner-musikalsk, litterær, tegner - rett og slett perfekt.

Han har verdens mest bustete dreads, er sikkert over hundre kilo, skjeløyd og ligner gorgen i fraglene, for de som husker dem. Alle vennene mine ser skevt på meg og sier; kjære vene- er du _forelska_ i det der? Du kan jo få hvem du vil!

Poenget er....(hvis det er noe....) at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har jo "kriterier" til en partner- men jeg lurer litt på om de her utseende-standard-kravene er skapt av dette overfladiske samfunnet. Og jeg _vet_ at om han hadde vært slank og bredskuldra og hatt den samme personligheta som han har, ville jeg ligget på knærne etter ham fra dag en. Sammen med alle folka som ber meg finne noe bedre. Hvorfor har han så mye mer å bevise? Han er jo så bra!

[Gjest Lottemor]

For noen år siden ble jeg sammen med en hærlig gutt som jeg gikk på folkehøyskole med....

Han var snill og god og hadde allt som en gutt skal ha bort sett fra utsende...

Jeg var 17 år og forfengelig og når vi skulle hjem på ferie fra skolen valgte jeg og ikke treffe han hjemme for jeg var redd for hva venninnene mine ville si....

Så vi var sammen i 7månder uten at jeg hadde presantert han for venner eller familie....

Da vi flyttet hjem etter året på skolen trodde jeg at vi skaulle gå i fra hverandre og at det var bare en sånn skole forelskelse....

Det var det ikke...Vi var sammen i tre år....

Vennene min traff han ikke før vi hadde vært sammen i nærmere lit over et år.....lagde ynskyldninger for at han ikke skulle forstå hvorfor han ikke hadde møtt vennene mine....

Så en dag så traff vi beste venninnen min i byn og jeg var flau....viste han lite kjærlighet når hun var i næheten for jeg var redd for at hun ikke skulle syntes at han var en flott gutt og at jeg skulle få rykte på meg for å være sammen med en som var mindre pen....

Til slutt klarte jeg å se forbi min forfengelighet og tok han med på fester ol....

Vennene mine ble kjennt med han og så han slik jeg hadde sett han og falt for han.....

De ble faktisk utrolig glad i han for den han var som menneske og pga. han var så ufattelig hærlig som person ble han bare flottere og flottere i alles øyne til og med mine øyne for hver dag.....

det jeg prøver å si er at om du er forelsket og virkelig liker denne gutten så bry deg ikke om hva vennene dine sier.....

Hvist de er dine venner så vil de lære han å kjenne og like han for din del...

Tenk på hva du vill og hva du føler når du er alene ikke tenk og tro at du føler det vennene dine føler det kan ødelegge så mye....

Føll hjerte ditt og det du føler er riktig for deg.....

Hvist du er forelsket i han så blir han den flotteste persoen du vet om........

Og ja sammfunnet er blitt meget forfengelig og utsende fiksert......

Klemmer fra

[Gjest Zetkin]

Takk, Lottemor, ufattelig godt å få et sånt svar. Jeg hater jo å innrømme både for meg selv og andre at jeg faktisk lar meg dirigere av min samtid, selv om jeg synes den er oppkonstruert og har lite "ekte" i seg.

Tror han kommer hit (altså, nå bor jeg så langt ute på bondelandet som det er mulig å komme- før jeg kommer meg tilbake til byen når semesteret begynner) idag eller imorgen-.Men på et lite sted som dette har folk lite å gjøre og sosial kontroll og syforening i busker og bak kjøkkenvindu er ikke noe ukjent fenomen. ÅÅååå! Jeg blir såsint!! Skulle ønske jeg var lesbisk, så skulle jeg kommet hjem med ei sjvææær kølsvart negerdame og så kunne vi gifta oss i rundkjøringa (tenk, vi har faktisk en) mens alle syklubbene ble nedlagt pågrunn av altfor mange tilfeller av hjerteatakk.

[Gjest Silje =)]

Jeg regner med at du synes han er pen eller søt eller noe slikt? Og jo mer forelska du blir, jo penere blir han!

Utseende har lite å si i lengden. Men ting som utstråling og sjarm har kanskje mer å si. Men alt dette går jo egentlig under utseende, så selv om han ikke er noen fotomodell, kan han være perfekt for deg og din personlighet!=)

Ikke bry deg om hva du tror vennene dine kommer til å synes om han!

Det er dine følelser som teller!=)

STÅ PÅ!

[Gjest nancy]

ja, dette er rare greier.

jeg falt først for humoren til mannen min, tankene hans, alt han hadde for seg i livet sitt osv. og etterhvert som jeg ble forelsket ble han den vakreste mannen på jord! selv om han ikke liknet på eksen min, og dermed på det jeg trodde jeg falt for.

egentlig er jeg skikkelig stolt av å vise ham frem. både fordi han er en utrolig fin fyr, og fordi jeg tenker at dersom noen synes vi er et umake par, så blir de kanskje litt 'intrigued' og tenker kanskje: de to der må ha ett eller annet flott sammen, han må være en skikkelig spennende fyr/hun må være en kul dame

min smak heller forøvrig mot de ikke alt for perfekte, en liten skjønnhetsfeil eller et spesielt utseende er mye mer spennende enn et glatt cindy crawford utseende.

men, og det er jo alltid et men, jeg er spesielt forelsket i den slanke kroppen til mannen min. hva om han ikke var så slank? hva om han slutter å være det? kommer jo ikke til å slutte å elske ham, men ber ham ikke akkurat kaste sats-kortet sitt heller.

hvem av fragglene er det forresten du mener? var litt forelska i han med capsen da jeg var liten

uansett synes jeg du skal være STOLT av typen din, hvis noen undrer fordi han ikke er kjekk nok har de virkelig gått glipp av en del!

[Gjest zetkin]

...altså... nå er det ikke en av fraglene han likner på- det er han der gorgen...han er rett og slett stort sett det motsatte av alt som kan defineres under "ideal". Svær, ganske enkelt. Vet ikke om jeg kan ta rundt ham, omtrent (tror det skal gå sånn akkurat) Men samtidig er det tydelig at det er bare sånn han er-han har alltid vært sånn. Det som er så rart er at tvillingsøstra er bittelita og søt, lyshåra (han er mørk) og normalt slank. Lurer litt på hvorfor (han sier at de ikke er to-eggede tvillinger, men tre- Hun fikk ett og han fikk to=) Uansett. Han er alt annet enn billedskjønn. Og jeg merker at jeg holder tilbake. Og jeg hater meg selv for det. Jeg vil ikke være sånn!

[Venus]

:x Hei...

Hvorfor lar du deg dirigere ??? Kan det være alderen din ? Eller elsker du han ikke ? :oops: ETT av to...

Lever du livet ditt for ANDRE eller DEG selv ??? :-?

Ærlig talt; Elsk han som han er, ELLER la en annen kvinne få sjansen til det. :blunke:

Venus.

[Gjest Lottemor]

hei Zetkin

Hvordan går det med deg....???

Har du funnet ut hva du vil...og hva som betyr mest for deg???

håper det går bra med deg

[Millus]

Jeg vet veldig godt hvordan du har det.. Utseende teller kanskje ikke for deg, men du er redd det teller for andre?

1 eks, og min nåværende kjæreste er begge store karer.. Kjæresten min legger armene sine rundt meg, og jeg forsvinner inn i en kjempeklem.. (og jeg er ikke akkurat liten jeg heller ) Jeg er ikke redd for å vise ham frem til venner, fordi jeg vet mine venner respektere mine valg, og vil ta seg tid til å blir kjent med ham, og finne ut HVEM han er, ikke bare hva han er...

Men mitt kompleks ligger i alle de jeg virkelig burde drite i, nemlig alle de vi ikke kjenner.. Jeg lurer på hva folk tror, der vi kommer på gaten, to store mennesker og alle handleposene våre.. Hvor mange fordommer mot overvektige streifer gjennom hodene deres og hva tror de om oss? Og da kjenner jeg at jeg blir flau, bade for meg selv og kjæresten.. Jeg hater at jeg tenker på det, og jeg lurer på hvorfor dette er så viktig for meg? de kjenner ikke oss, de vet ikke hvem vi er.. Vi har valgt hverandre, og vi har det godt..

Et like godt tips på veien.. Se på par du går forbi på din vei.. Vile du valgt noen av disse guttene på grunn av utseende? Er det alle gutter som er i parforhold du synes er pene? Neppe, men de har en kjæreste som elsker dem for det, og da vet iallefall jeg at det sikkert er noe der å elske, selv om man ikke er billedskjønn.. Og heldigvis tiltrekkes ikke mennesker av det samme.. Jeg er veldig glad i kjæresten min, bade pga de indre kvaliteter og hvordan han er mot meg, men jeg er også forelsket i utseende hans.. for meg er han vakker, kjekk og sexy, så får de andre si hva de vil!