føler ikke jeg blir tatt på alvor

[AnonymBruker]

Jeg er i et avstandsforhold, har holdt ut 1 år nå, men jeg begynner å se at det er en ting som plager meg. Det er alltid tungt i begynnelsen når vi er vekke fra hverandre(er begge studenter), så nå etter sommeren syns jeg det er tungt å gå tilbake til avstandsforhold. Gjør det også litt tungt når vi ikke kan skype pga han har for dårlig internett. For han er det fadderuke nå, så han er jo selvfølgelig med på det han kan(han har jo jobb ved siden av).

Men jeg kjenner det synker i magen min når han sier han skal på fest, selvom jeg skjønner det er for å bli kjent å greier, og siden han går på høgskole så har jo han faktisk en klasse med seg hele veien. Mens jeg som går på universitet bare går med de samme folkene i 1 år før de forsvinner.

Men i går sa jeg ifra til han at dette er tungt for meg med så lite kontakt, for han er jo ikke flink til å gi lyd fra seg når han nødvendigvis er på fest. Og jeg sa til han at jeg ikke mente han skulle sitte seg i et hjørne med tlf og sånt, men at det hadde vert fint å få en mld innimellom. Og han ga meg inntrykket av at han forstod hva jeg mente, og før han gikk så sa han at vi skulle tekstes. Men den eneste mld jeg fikk iløpet av kvelden var at han var framme på festen.

Jeg kjente at det gjorde meg ganske sur og lei, samitdig som jeg innså at igjen har jeg fortalt om mine bekymringer og hvordan jeg har det, også blir det tatt lett på. Jeg føler jeg må bli fullstendig emosjonell når jeg formidler bekymringer og sånt framover for at det skal synke inn...

Noen tips til hvordan jeg skal takle dette? tar gjerne mot tips på avstandsforhold også

Anonymous poster hash: 9ce71...e24

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt sprø om min type forlangte smser gjennom hele kvelden hvis jeg var på fest eller med venner. Jeg er også i et avstandsforhold, men det er ikke noe poeng i å kreve oppdateringer fra ham når han driver på med ting.

Du må roe litt ned, tror jeg, ellers kveler du ham fullstendig.

Anonymous poster hash: 70b0b...07f

[AnonymBruker]

Jeg er i et avstandsforhold, har holdt ut 1 år nå, men jeg begynner å se at det er en ting som plager meg. Det er alltid tungt i begynnelsen når vi er vekke fra hverandre(er begge studenter), så nå etter sommeren syns jeg det er tungt å gå tilbake til avstandsforhold. Gjør det også litt tungt når vi ikke kan skype pga han har for dårlig internett. For han er det fadderuke nå, så han er jo selvfølgelig med på det han kan(han har jo jobb ved siden av).

Men jeg kjenner det synker i magen min når han sier han skal på fest, selvom jeg skjønner det er for å bli kjent å greier, og siden han går på høgskole så har jo han faktisk en klasse med seg hele veien. Mens jeg som går på universitet bare går med de samme folkene i 1 år før de forsvinner.

Men i går sa jeg ifra til han at dette er tungt for meg med så lite kontakt, for han er jo ikke flink til å gi lyd fra seg når han nødvendigvis er på fest. Og jeg sa til han at jeg ikke mente han skulle sitte seg i et hjørne med tlf og sånt, men at det hadde vert fint å få en mld innimellom. Og han ga meg inntrykket av at han forstod hva jeg mente, og før han gikk så sa han at vi skulle tekstes. Men den eneste mld jeg fikk iløpet av kvelden var at han var framme på festen.

Jeg kjente at det gjorde meg ganske sur og lei, samitdig som jeg innså at igjen har jeg fortalt om mine bekymringer og hvordan jeg har det, også blir det tatt lett på. Jeg føler jeg må bli fullstendig emosjonell når jeg formidler bekymringer og sånt framover for at det skal synke inn...

Noen tips til hvordan jeg skal takle dette? tar gjerne mot tips på avstandsforhold også

Anonymous poster hash: 9ce71...e24

Da er det jo ikke rart han ikke tar deg alvorlig. Når du med vilje bruker dine følelser for å tvinge frem en bestemt handling fra han så utnytter du dine egne følelser som manipuleringsmiddel.

Om du fortsetter med det så kommer ingen til å ta deg alvorlig. For det er stygt og slemt gjort. Og det formerlig skriker "jeg har ikke noe å komme med, men jeg vil (som et lite tragssigt barn) ha rett, koste hva det koste vil - inkludert egen integritet, som jeg nå kaster på bålet!" Og mer: forholdet kommer ikke til å vare dersom du manipulerer han. No-brainer.

Det du må gjøre er å saklig og ordentlig forklare hvordan DU føler det. Og så godta at han ikke er verken enig eller evner forstå det. Og så godta at HAN kan føle at du tar feil. Og oppfører seg slik han vil. Fordi dere begge er frie mennesker, og du faktisk ikke har verken rett eller grunn til å tvinge på han det som er dine konstrueringer i forhold til hans adferd.

Anonymous poster hash: bed2e...392

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt sprø om min type forlangte smser gjennom hele kvelden hvis jeg var på fest eller med venner. Jeg er også i et avstandsforhold, men det er ikke noe poeng i å kreve oppdateringer fra ham når han driver på med ting.

Du må roe litt ned, tror jeg, ellers kveler du ham fullstendig.

Anonymous poster hash: 70b0b...07f

Jeg ber ikke om at han skal fortelle meg om hva han gjør på hele tiden, da missforstår du.

Jeg ba bare om en mld i ny og ne, ikke at han skulle tekste og tenke på meg hele tiden.

Anonymous poster hash: 9ce71...e24

[AnonymBruker]

Jeg ber ikke om at han skal fortelle meg om hva han gjør på hele tiden, da missforstår du.

Jeg ba bare om en mld i ny og ne, ikke at han skulle tekste og tenke på meg hele tiden.

Anonymous poster hash: 9ce71...e24

I hovedinnlegget nevner du at han dro på fest og kun sendte en sms da han kom frem. Hvorfor skal han bruke tid på å tekste med deg når han er i sosialt lag med andre? Jeg tror du krever litt mye oppmerksomhet, han er tross alt i gang med fadderuke og et nytt studie, alt er nytt og spennende og det krever nok mye energi akkurat nå. Da skjønner jeg godt at han ikke husker å tekste deg så ofte.

Anonymous poster hash: 70b0b...07f

[Gjest _LilleMy]

Min erfaring med avstandsforhold er om man for eksempel har en fast tid å ringe på, så ser mannen på det som en plikt, og da har han ikke særlig lyst til å gjøre det. Spesielt når det gjelder masing. Ikke mas når det gjelder meldinger, da gidder han ikke, men gjør det jo likevel fordi du ber om det. La han være litt, og ikke mas, så kommer nok meldingene. I tillegg er han midt i fadderuke som du sier, så jeg ville gitt han litt tid til å ha det gøy. Da jeg var i avstandsforhold sendte jeg bare mindre og mindre meldinger og ringte ikke om jeg syntes jeg fikk for lite oppmerksomhet, og da kom den kjapt

[AnonymBruker]

Da er det jo ikke rart han ikke tar deg alvorlig. Når du med vilje bruker dine følelser for å tvinge frem en bestemt handling fra han så utnytter du dine egne følelser som manipuleringsmiddel.

Om du fortsetter med det så kommer ingen til å ta deg alvorlig. For det er stygt og slemt gjort. Og det formerlig skriker "jeg har ikke noe å komme med, men jeg vil (som et lite tragssigt barn) ha rett, koste hva det koste vil - inkludert egen integritet, som jeg nå kaster på bålet!" Og mer: forholdet kommer ikke til å vare dersom du manipulerer han. No-brainer.

Det du må gjøre er å saklig og ordentlig forklare hvordan DU føler det. Og så godta at han ikke er verken enig eller evner forstå det. Og så godta at HAN kan føle at du tar feil. Og oppfører seg slik han vil. Fordi dere begge er frie mennesker, og du faktisk ikke har verken rett eller grunn til å tvinge på han det som er dine konstrueringer i forhold til hans adferd.

Anonymous poster hash: bed2e...392

ikke helt sikker på om jeg forstår deg rett på det første der, jeg har ikke prøvd å manipulere han, selvom jeg kan forstå det kan se sånn ut for noen. Tingen er at som regel så kan jeg si ifra om bekymringer og ting og sånt og han hører på meg eventuelt gir meg det jeg trenger for at jeg skal roe meg ned eller sånn. Men på enkelte områder så virker det som han ikke forstår at jeg er seriøs, og da skjønner han som regel ikke alvoret før jeg har rukket å bli skikkelig lei meg. Og da er først når det skjer, at han skjønner alvoret i det.

anngående rett og feil, det er ikke sånn det funker altså jeg manipulerer ikke kjæresten min med følelsene mine, og det er ikke sånn at der snakk om rett og feil. Da hadde jeg reknet med han sa ifra at han ikke var enig eller at han ikke forstår som du sier.

Og jeg tvinger ikke han til å gjøre ting, han får jo velge selv. Det er ikke sånn at jeg sier at han må gjøre sånn og sånn viss ikke så går jeg. Jeg ser at du ser på dette veldig negativt, men du missforstår meg.

Anonymous poster hash: 9ce71...e24

[AnonymBruker]

I hovedinnlegget nevner du at han dro på fest og kun sendte en sms da han kom frem. Hvorfor skal han bruke tid på å tekste med deg når han er i sosialt lag med andre? Jeg tror du krever litt mye oppmerksomhet, han er tross alt i gang med fadderuke og et nytt studie, alt er nytt og spennende og det krever nok mye energi akkurat nå. Da skjønner jeg godt at han ikke husker å tekste deg så ofte.

Anonymous poster hash: 70b0b...07f

Når jeg mente han kunne sendt en mld eller sånn så var det ikke for at jeg skulle sitte å ha en lang samtale med han via tekst. Jeg hadde klart meg med en eller 2 mld bare, som ikke en gang hadde krevd svar for den saks skyld. Det jeg syns var dumt, var at han sa vi skulle tekstes iløpet av festen, noe som ikke skjedde. Jeg syns det var dumt å gi meg inntrykk av at det skulle bli kontakt når det ikke var tilfellet. Det var det som gjorde at jeg ble litt irritert. Men seff jeg har jo forståelse for dette å bli kjent i fadderuken, han skal jo tross alt gå i klasse med dem.

Anonymous poster hash: 9ce71...e24

[AnonymBruker]

Min erfaring med avstandsforhold er om man for eksempel har en fast tid å ringe på, så ser mannen på det som en plikt, og da har han ikke særlig lyst til å gjøre det. Spesielt når det gjelder masing. Ikke mas når det gjelder meldinger, da gidder han ikke, men gjør det jo likevel fordi du ber om det. La han være litt, og ikke mas, så kommer nok meldingene. I tillegg er han midt i fadderuke som du sier, så jeg ville gitt han litt tid til å ha det gøy. Da jeg var i avstandsforhold sendte jeg bare mindre og mindre meldinger og ringte ikke om jeg syntes jeg fikk for lite oppmerksomhet, og da kom den kjapt

Jeg maser ikke på mld, og egentlig så har vi sånn sett faste tidspunkt vi ringer på. Normalt sett hadde det vert skype, men der må internettet bli bedre først. ellers ringer vi jo. Og det er ikke sånn at det blir en plikt, om han eller jeg ikke vil så sier i ifra. men det høres jo ikke så altfor dumt ut det du sier med å ta mindre og mindre kontakt og se om han tar hintet da, selvom jeg må innrømme det høres litt skummelt ut XD men det er fordi jeg kjenner kjæresten min, og han har en tendens til å se at det er problemer men ikke gjøre noe med dem ikke alltid han vet hva han skal gjøre med det heller så XD men skal prøve på det der litt

Anonymous poster hash: 9ce71...e24

[Gjest _LilleMy]

Jeg maser ikke på mld, og egentlig så har vi sånn sett faste tidspunkt vi ringer på. Normalt sett hadde det vert skype, men der må internettet bli bedre først. ellers ringer vi jo. Og det er ikke sånn at det blir en plikt, om han eller jeg ikke vil så sier i ifra. men det høres jo ikke så altfor dumt ut det du sier med å ta mindre og mindre kontakt og se om han tar hintet da, selvom jeg må innrømme det høres litt skummelt ut XD men det er fordi jeg kjenner kjæresten min, og han har en tendens til å se at det er problemer men ikke gjøre noe med dem ikke alltid han vet hva han skal gjøre med det heller så XD men skal prøve på det der litt

Anonymous poster hash: 9ce71...e24

Han jeg var sammen med likte å ringe når det passet han og når han hadde lyst. Han ringte jo selv når han ikke hadde lyst fordi vi hadde avtalt det, men da ble det bare et ork om du skjønner hva jeg mener. Jeg syntes jo ikke det var det, men etter å ha snakket med han om hvorfor han alltid glemte å ringe osv så fant vi ut av det. Kommunikasjon er viktig! Det med å ta mindre kontakt har funket på alle jeg har prøvd det med, både venner og kjærester, så det er jo verdt å prøve