Løpet er kjørt. Kanskje.

[AnonymBruker]

Dette kan bli langt og jeg håper noen kan hjelpe meg litt.

Saken er at jeg for det første føler meg umyndiggjort av min samboer. Jeg føler at han kan ta seg til rette i mitt liv og bestemme hva jeg skal gjøre og ikke gjøre. Krangelen nå dreier seg i hovedsak om at jeg snuser og han har tvunget meg til å slutte mot min vilje. Han har også tvunget meg til å slutte med neglbiting (Noe som i og for seg er greit da hendene mine er skikkelig stygge.).

Jeg snuser fordi jeg føler at jeg blir mer behersket og takler ting bedre med snus en hva jeg hadde gjort uten. (sliter med angst og depresjon) Jeg har sprukket flere ganger i denne "Du skal slutte å snuse" greia hans, noe som ender med at jeg blir anklaget for å ha gått bak ryggen hans og at jeg driver med løgn og bedrag.

Biter jeg på fingrene mine, eller fjerner løse hudfliker knipser han meg hardt i tinningen for å straffe meg. Han har vel også slått ved et par anledninger, men ikke hardt.

Jada, det er ikke sunt å snuse, det vet jeg - men det er ikke sunt å spise godteri og drikke mengder med brus hver dag heller, spesielt ikke om du er, som BMI-en sier, syklig overvektig.

Jeg får heller ikke bestemme selv hvor vidt jeg skal ta tatovering eller ikke. Han truer med å dumpe meg om jeg gjør det fordi jeg blir så stygg og det er bare ekkelt osv.

Jeg føler også at han har et stort kontrollbehov ovenfor meg. Ca hver gang jeg skal være med venner, enten det er fest eller på et kjøpesenter midt på lyse dagen blir jeg bombandert med meldinger og får alltid en "ikke gjør noe dumt da..." melding.

I morgen skulle jeg egentlig være med to venninner på fest. Vi skulle ikke drikke fordi hun ene venninna mi tror hun er gravid og derfor holder seg unna. Da blir samboeren min små sur, selv om han har vist om dette en god stund, og skriver til meg "Det er jo smart å dra på fest når man krangler med kjæresten sin...". Jeg ser aldri vennene mine. Jeg er med de kanskje to ganger i halvåret om jeg er heldig, ellers er det bare en gang i året ca vi er sammen.

(delen ovenfor er skrevet tidligere i kveld)

Nå har jeg også fått vite av han at alle hans venner mener at jeg er så ustabil at de ikke skjønner hvorfor eller hvordan han holder ut. Hva mer de mente eller om familien hans mener noe ville han ikke si noe om da det ikke ville gjøre situasjonen noe bedre.

Han snakker til meg som om jeg skulle knullet rundt og vært utro mot han. Jeg forteller han hva jeg føler, at jeg føler meg umyndiggjort når han liksom skal bestemme over meg og hva jeg skal eller ikke skal. Jeg har til og med konfrontert han med at han har løyet til meg og gått bak min rygg ved å dra med seg andre jenter på ei hytte, invitere de på kino (men aldri meg), si at han skal levere noe til en kompis - men når jeg blir nektet å være med skjønner av meg selv at det er ei dame han skal møte og levere noe til, som er en av to personer han kjenner på dette stedet. Det er liksom ikke så farlig det, for alt han foretar seg skal alltid være greit - men med en gang jeg gjør noe som ikke føyer han med hårene blir det huskestue.

Så, siden jeg nå har sagt at jeg gjerne vil være denne ene kvelden med to venninner, edru på fest og komme hjem på lørdag for å ordne opp skal han plutselig bort. Han sier verken hvor eller hva han skal. Greit nok det, men synes det er litt dumt at han snakker om ærlighet når han ikke er det selv.

Dette er nok enden på 6års forhold hvorav nesten to av de er samboerskap.

Beklager rotete innlegg, hodet mitt er helt kjørt og jeg er sliten av å alltid - uansett hva det er vi krangler om - få skylda for absolutt alt.

Takk for at jeg fikk lufte tankene.

Anonymous poster hash: 33c87...7a2

[AnonymBruker]

Nei, du snuser fordi du er avhengi. Det er ikke sunt og du bør slutte med en gang! Synd at du ikke forstår at han vil ditt beste...

Anonymous poster hash: 83e0d...f6e

[AnonymBruker]

Nå blir jeg forresten tvunget til å snakke ut senere i dag.. "når lørdag nesten er forsent, hva tror du søndag er da?"
Så da har jeg ikke noe valg...

Anonymous poster hash: 33c87...7a2

[Klar*a]

Stryk ordet kanskje i overskriften og du har helt rett. Ikke godta at han lyver og prøver å kontrollere livet ditt på denne måten. Du har faktisk et valg.

[AnonymBruker]

Nei, du snuser fordi du er avhengi. Det er ikke sunt og du bør slutte med en gang! Synd at du ikke forstår at han vil ditt beste...

Anonymous poster hash: 83e0d...f6e

Hvorfor skriver du det? Tror du at han vil hennes beste?

Ting som står i HI som han gjør, er ikke ting som man gjør mot et medmenneske som man ønsker det beste for...

Anonymous poster hash: bf61e...ff7

[AnonymBruker]

Stryk ordet kanskje i overskriften og du har helt rett. Ikke godta at han lyver og prøver å kontrollere livet ditt på denne måten. Du har faktisk et valg.

Kvinnfolk...

Anonymous poster hash: 83e0d...f6e

[koskenkorva]

Spark douchen i ballene og be han komme seg til helvette ut av livet ditt? WOW, for en psyyyyyko.

[AnonymBruker]

Lørdag var plutselig ikke et alternativ til å snakke på det heller. Ei heller søndag, for da er det for sent.
Eneste dagen som funker er vist senere i dag.. Så da går i så fall den alkoholfrie festen ut av planen. Well played av han. Gir meg ikke et lite pusterom for å være med to venninner en gang. Han sier også at dette begynner å bli ganske dødfødt uansett.

Får bare håpe at jeg får igjen de 15000 kr han skylder meg etter et depositum.

Faen.

Anonymous poster hash: 33c87...7a2

[AnonymBruker]

Løp jente, så fort du klarer, før han ødelegger deg helt!

Anonymous poster hash: 8b267...6fb

[AnonymBruker]

Løp jente, så fort du klarer, før han ødelegger deg helt!

Anonymous poster hash: 8b267...6fb

Han har nok allerede klart det.. Dessverre.

Anonymous poster hash: 33c87...7a2

[Klar*a]

Nei, du snuser fordi du er avhengi. Det er ikke sunt og du bør slutte med en gang! Synd at du ikke forstår at han vil ditt beste...

Anonymous poster hash: 83e0d...f6e

Kvinnfolk...

Anonymous poster hash: 83e0d...f6e

Lei av å være alene og bitter på kvinnfolka som ikke vil ha deg?

[AnonymBruker]

Lørdag var plutselig ikke et alternativ til å snakke på det heller. Ei heller søndag, for da er det for sent.

Eneste dagen som funker er vist senere i dag.. Så da går i så fall den alkoholfrie festen ut av planen. Well played av han. Gir meg ikke et lite pusterom for å være med to venninner en gang. Han sier også at dette begynner å bli ganske dødfødt uansett.

Får bare håpe at jeg får igjen de 15000 kr han skylder meg etter et depositum.

Faen.

Anonymous poster hash: 33c87...7a2

Du, den festen går du på! Kos deg edru med venninnene dine, du, det høres det virkelig ut som du trenger.

Hva er det uansett å snakke om her? Om forholdet skal være liv laga må det uansett profesjonell hjelp inn i bildet, og han må ønske å motta hjelp for den sykelige sjalusien sin, noe jeg tviler på at han er.

Du ser at måten han behandler deg på ikke er en normal måte for en mann eller kvinne å behandle kjæresten sin på, ikke sant? Ikke unnskyld at han slår deg, selv om det "ikke er så hardt", eller at han knipser deg i tinningen når du ikke gjør som han sier. Et kjæresteforhold skal ikke preges av frykt og nedbrytning, og det finnes en mann for deg der ute som ikke vil behandle deg som dritten under skoene sine.

Anonymous poster hash: 8b267...6fb

[AnonymBruker]

Jeg unnskylder han ikke, på noen måte. Jeg ser og har sett en stund at han tyr til rare metoder for å få viljen sin. Han slekter på mora si som bruker psykisk vold og er flink til å bryte ned folk.
Han bruker mine svakheter mot meg og han bruker også samvittigheten min mot meg. Han setter seg selv i en sårbar posisjon hvor jeg skal synes synd på han for at jeg er så fæl å være med og dermed komme med unnskyldninger for ting jeg ikke alltid aner hva jeg sier unnskyld for.

Jeg er helt sikker på at han kunne ligget med noen andre rett foran mine øyne og forsatt skøvet alt over på meg.

I et forhold ønsker jeg en partner som lar meg snuse om jeg vil det, lar meg ta tatoveringer om jeg vil det. Jeg vil ikke ha en partner som hele tiden skal kommentere alt jeg gjør feil, men som selv er blind for sine egne feil.
Jeg vil ha en partner som ikke slenger ut at "hvis vi får et barn med en funksjonshemning adopterer vi det bort. Jeg orker ikke sånne folk." når han VET at jeg har blitt mobbet fordi min bror er født med en hjerneskade. Det sårer.

Han kunne hatt godt av å gå til psykolog, men uten å ha prøvd sier han at det ikke vil funke for alle vondter han har må være en skikkelig fæl diagnose. Han snakker som om han skulle vært dødssyk og derfor ikke kan takke ja til noen jobb eller fullføre sin utdannelse.
Jeg har sagt det lenge, at dersom det blir slutt mellom oss er det han som taper noe. Noe han kanskje ikke vil se selv før det evt har vært slutt en stund. Uten meg har han ikke lengre råd til å disponere bil da han ikke har inntekt. Og når jeg krever å få de 15 000kr tilbakebetalt kommer jeg samtidig til å kjøre mora hans personlig konk. fordi hun allerede har inkassovarsler her ifra til månen fordi hun betaler alt for han OG søsteren (fordi faren er tilbakestående og mener at han har så vittig dårlig råd selv om han tjener godt over en million i året.)

Jeg er trist over at dette er veien det tar, jeg er jo glad i han og vi har mange fine minner sammen - men dette forholdet suger livsgnisten ut av meg og jeg får lyst til å gi opp alt.

-TS

Anonymous poster hash: 33c87...7a2

[AnonymBruker]

Du går på den festen i morgen og så kan han pakke tingene sine i mellomtiden. Du MÅ komme deg bort fra han. Få støtte fra famile og venner og stå imot han, for det kommer nok til å bli tøft den neste tiden når han har såpass makt og kontroll over deg. Det aller beste hadde vært om du kunne ha bodd hos noen en liten stund til han er borte fra livet ditt. Pakk tingene dine i morgen tidlig, gi beskjed om at det er slutt og dra.

Anonymous poster hash: 23d2d...5e1

[Klar*a]

Jeg unnskylder han ikke, på noen måte. Jeg ser og har sett en stund at han tyr til rare metoder for å få viljen sin. Han slekter på mora si som bruker psykisk vold og er flink til å bryte ned folk.

Han bruker mine svakheter mot meg og han bruker også samvittigheten min mot meg. Han setter seg selv i en sårbar posisjon hvor jeg skal synes synd på han for at jeg er så fæl å være med og dermed komme med unnskyldninger for ting jeg ikke alltid aner hva jeg sier unnskyld for.

Jeg er helt sikker på at han kunne ligget med noen andre rett foran mine øyne og forsatt skøvet alt over på meg.

I et forhold ønsker jeg en partner som lar meg snuse om jeg vil det, lar meg ta tatoveringer om jeg vil det. Jeg vil ikke ha en partner som hele tiden skal kommentere alt jeg gjør feil, men som selv er blind for sine egne feil.

Jeg vil ha en partner som ikke slenger ut at "hvis vi får et barn med en funksjonshemning adopterer vi det bort. Jeg orker ikke sånne folk." når han VET at jeg har blitt mobbet fordi min bror er født med en hjerneskade. Det sårer.

-TS

Anonymous poster hash: 33c87...7a2

I det minste er du klar over hvilke taktiker han bruker for å prøve å kontrollere deg, og at du vil ha noe bedre. Da er du allerede langt på vei til å komme deg ut av et destruktivt forhold.

[Gjest HarryDotter]

Finnes det virkelig så jævelige mennesker? Jeg skjønner ikke hvordan dere holder ut mer enn 2 minutter med den type mannfolk!!!

[AnonymBruker]

Vet du hva jeg tror? Jeg tror han er livredd for å miste deg, for køen av jenter som finner seg i slik behandling er ikke så veldig lang. Han sier jo selv at han ikke vil ha hjelp, han vil kun ha en liten hakkekylling til å ta ut sine egne problemer på.

Jeg håper du kommer tilbake hit om et par dager med gledelige nyheter om at fyren har fått løpepass og du har fått livet ditt tilbake.

Anonymous poster hash: 8b267...6fb

[Gjest Iben]

Ok, dump.

[AnonymBruker]

Jeg blir så lei sånne her trolletråder som tar helt av og skal overdramatiseres så voldsomt!

Anonymous poster hash: 9d835...bf3

[AnonymBruker]

Jeg blir så lei sånne her trolletråder som tar helt av og skal overdramatiseres så voldsomt!Anonymous poster hash: 9d835...bf3

som alltid avsluttes med " Beklager, dette her ble rotete..."

Anonymous poster hash: 1dff1...54b