Hun kom seg bort fra psykisk terror..

[AnonymBruker]

..for noen år siden. Fem for å være nøyaktig.

Jeg skriver her fordi jeg er bekymret for henne. I begynnelsen, da hun hadde flyttet fra han, snakket hun litt om sine fæle opplevelser med han.

Etterhvert virket det som hun ikke ville snakke om det og ga uttrykk for at hun hadde det bra og at hun var kommet over det som hadde skjedd de årene de var sammen.

I det siste har jeg lagt merke til at hun ofte faller bort og blir fjern, sitter helt tydelig i egne tanker helt til noen vifter med hånden foran ansiktet hennes. Da smiler hun, litt forvirret, og like etter går hun hjem.

Jeg tenker som så at det kanskje er ting som blir sagt eller et eller annet som kanskje gir henne flashback?

Det tyder vel på at hun ikke har det så bra som hun gir uttrykk for.

Jeg har sagt flere ganger til henne at jeg er der hvis hun trenger noen å snakke med. Hun vet jeg er glad i henne og bare vil henne vel.

Nå er hun også begynt å bryte avtaler eller hun ringer i siste liten for å utsette ting vi har avtalt.

Har også en følelse at hun jatter med sine nærmeste bare for å få være i fred.

Noe i meg ønsker å la henne være i fred slik at hun kanskje kan hente seg inn litt. Samtidig har jeg en følelse av at det er det siste jeg bør gjøre.

Vanskelig dette.

Er det noen her som har tips og råd til meg? Jeg vil ikke miste min venninne. Hverken på den ene eller andre måten..

På forhånd takk for svar.

Anonymous poster hash: 87f02...4e0

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal la henne være i fred, for det har hun bedt deg om, og det må du respektere. Hun forteller deg hva det er når hun er klar.

Dette er også 5 år siden, og det kan være mange andre grunner til at hun oppfører seg som hun gjør.

Jeg mistenker at hun bryter avtaler av den grunn at dere ikke lar henne glemme og minner henne stadig på at hun har opplevd noe vondt.

Jeg svarer slik fordi jeg selv har vært gjennom mishandling. Etter jeg hadde brutt ut ville jeg bearbeide og jobbe med dette selv, og min terapaut.

Ikke mas på henne, selv om jeg forstår du mener bare godt.

Anonymous poster hash: 2ade6...075

[AnonymBruker]

Jeg fikk flashback etter 4 år. Veldig sårt å bli minnet på hva jeg opplevde (psykisk vold). Det viktigste for meg var at jeg hadde folk rundt meg som visste om hva jeg hadde opplevd og at jeg visste de var der for meg. Jeg satt inne en lang tid. Ene og alene fordi jeg måtte "samle" meg.

Anonymous poster hash: f208d...d6c

[AnonymBruker]

Jeg fikk flashback etter 4 år. Veldig sårt å bli minnet på hva jeg opplevde (psykisk vold). Det viktigste for meg var at jeg hadde folk rundt meg som visste om hva jeg hadde opplevd og at jeg visste de var der for meg. Jeg satt inne en lang tid. Ene og alene fordi jeg måtte "samle" meg.

Anonymous poster hash: f208d...d6c

Enig med deg. Bare vær der for henne.

Anonymous poster hash: 2ade6...075

[AnonymBruker]

Jeg fikk flashback etter 4 år. Veldig sårt å bli minnet på hva jeg opplevde (psykisk vold). Det viktigste for meg var at jeg hadde folk rundt meg som visste om hva jeg hadde opplevd og at jeg visste de var der for meg. Jeg satt inne en lang tid. Ene og alene fordi jeg måtte "samle" meg.

Anonymous poster hash: f208d...d6c

Venninnen min sitter også mye hjemme. Noen ganger tror jeg hun går ut kun fordi hun må handle inn mat.

Kan jeg spørre hvor lenge du måtte "samle" deg? Når jeg tenker etter begynte hun så smått å isolere seg for omtrent 1 år siden.

Jeg føler meg trygg på at hun vet at vi er der for henne. Så kommer tankene sidende..jo lengre tid det tar jo venskeligere blir det for henne å be om hjelp? Eller...jeg vet ikke.

Ts.

Anonymous poster hash: 87f02...4e0