Far som er mest opptatt av sin nye familie

[AnonymBruker]

Huff, synes dette er ganske kjipt.

Foreldrene mine gikk fra hverandre da jeg var fire år. Pappa giftet seg ganske fort på nytt, og fikk en datter til. Jeg var hos ham annen hver helg og en dag i uka, resten hos mamma. Nå er jeg 25 år og studerer i en annen by.

Ofte har jeg hatt en nagende følelse av at pappa er mest opptatt av sin nye familie, og gladere i halvsøsteren min enn i meg. Han har alltid oppført seg høflig mot meg og vært en ansvarlig far, men det har vært mange tegn der allikevel.

Han har aldri snakket noe særlig med meg om noenting, annet enn praktiske greier. Tror ikke han aner hva hobbyer jeg har, hva jeg mener politisk, ingenting. Har ikke tall på hvor mange julegaver jeg har gitt dem som aldri har blitt tatt ut av plastikken engang. Flotte brettspill, dvd-er..

Ikke én eneste gang har pappa eller hans kone besøkt meg i studiebyen min, som er noen timers kjøring unna. Jeg har bodd her i seks år. Og ikke prioriterer de besøk av meg heller. Jeg forsøkte f.eks. lenge å avtale når vi kunne treffes i sommer, hvilke dager de var hjemme, og det endte selvsagt opp med at jeg måtte ta buss i 6 timer for å besøke dem på hytta. Det er sånn det alltid ender opp, alt er på deres premisser.

Ikke én gang har han tilbydt meg penger mens jeg har vært fattig student - som i seg selv er greit nok, jeg klarer meg, men i dag fikk jeg høre via min farmor at han har kjøpt en flott leilighet til min halvsøster som nå har begynt å studere.

Jeg ønsker ikke å være en misunnelig person, men jeg kjenner det svir litt. Ikke fordi jeg trenger leilighet, men fordi det blir så åpenbart at jeg ikke er prioritert på linje med min halvsøster. Føler at relasjonen med min far og hans nye familie tapper meg for selvtillit mer enn den gjør godt. Nesten så jeg lurer på å gi opp hele kontakten..

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 3862f...d6b

[Gunvald]

Jeg ville i hvert fall ikke anstrengt meg mer for å holde en viss kontakt. Se hvor lang tid det tar før han kontakter deg. Om han gjør det. Er han og moren din venner eller fiender? Desverre enkelte som forbinder barna med en eksmann/kone de har langt oppi vrangstrupen, og prioriterer heller sin nye familie.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det på omtrent samme måte, og jeg har droppet kontakten. Det var en befrielse, om enn litt tøft i starten. Man vil jo så gjerne at det skal fungere, men det er ikke alltid et godt forhold til foreldrene dine er liv laga.

Men ang leiligheten, han står vel som eier mens hun disponerer den? Eller har hun fått mangfodige hundre tusen til en leilighet som hun nå eier? For i så fall ville jeg ha undersøkt det, ift om han har gitt henne denne som forskudd på arv - eller hvordan dette er?

Anonymous poster hash: 23eb5...ad3

[AnonymBruker]

Jeg ville skrevet disse tingene i et brev til ham, akkurat slik du sier her.

Han oppfører seg ufattelig dårlig, og dette med leilighet til din halvsøster er bare selve manifesteringen av ekstrem forskjellsbehandling.

Det handler ikke om materielle verdier, men det symboliserer veldig sterkt hvor stor forskjell det er i grad av oppmerksomhet.

Du har ingenting å tape, og han fortjener høre det.

Jeg synes du skal vurdere å droppe kontakten helt en periode, bare for å få det på avstand og se om du ønsker sette deg i denne situasjonen hele tiden. Det vil jo ikke endre seg over tid, og forandrer han seg ikke etter det brevet skjer det aldri.

Jeg personlig hadde ikke orket et så overflatisk forhold når han åpenbart klarer prioritere andre.

Hvordan er forholdet ditt til stemor/søster?

Anonymous poster hash: 95e62...357

[AnonymBruker]

Jeg hadde kuttet ut drittsekken, og latt ham få vite nøyaktig hvorfor.

Anonymous poster hash: a8b11...9ef

[naturbarn]

Dette må jeg bare svare på. Jeg kjenner meg godt igjen.

For det første er ikke løsningen å kutte ut kontakten med din far. Det er faren din, ikke hvem som helst, men det kan være lurt å ha litt avstand for å ikke kjenne på tomheten hele tiden.

Min historie er ganske lik. Skilte foreldre, ny dame, ny unge, forskjellsbehandling, lite besøk og lite oppmerksomet. Ingen gaver eller ekstra utenom bursdag og jul.

Min erfaring er at flere menn glemmer sin gamle familie når de får en ny kone. Det er kona som er sjefen og legger føringer for husholdet, ferieplaner osv osv. Min far er feig. Han sier ikke imot, han er konfliktsky. Tenårene var helt forferdelig, hun fikk det som hun ville og jeg måtte ofres fordi han ikke ville ha noe bråk, sa han. Da jeg flyttet slapp jeg å kjenne på sorgen og siden har jeg hatt perifer kontakt. Han er veldig glad i meg, ingen tvil om det, men han er en sånn type som ikke husker å bruke tid på det som han ikke ser daglig. Han mener ikke å såre, men han evner ikke å sette seg inn i min situasjon eller min bror som vi har felles mor med. Det er synd at vi har dårlig kontakt fordi min halvbror får jo lite kontakt med søskene sine på den måten. Men vi har en god tone i familien, og jeg svelger kamelene når det er snakk om forskjellsbehandling.

Jeg har støtte i min fars familie, de ser hva som skjer og det hjelper. Jeg har selv fått barn og klarer idag å tenke at det spiller ingen rolle om jeg ikke får noe av han. Han går glipp av mye mer ved å ikke ha et forhold til barnebarna. Å se dem tre ganger i året er vel ikke et forhold. Jeg støtter meg til bestemødrene og de gir så mye av seg selv at jeg trenger ikke faren min til det.

Vi velger ikke foreldrene våre, men de velger oss. Noen tar feil valg i livet og skulle kanskje aldri hatt barn, men når det først er gjort så må man gjøre det beste ut av det og fokusere på det positive.

Forøvrig når det gjelder den leiligheten til søsteren din så synes jeg det er en så pass stor sak at jeg hadde forhørt meg om hvem som eier hva, forskudd på arv osv. Det er ganske store verdier så man skal ikke kimse med det.

[AnonymBruker]

Det er (desverre) naturlig at han har et tettere bånd til barn i den nye familien, da han har bodd under samme tak som dem hele oppveksten deres, mens du bare har vært der annenhver helg og en kveld i uka. Han er rett og slett vant til ikke å ha særlig kontakt med deg. Nå er dere begge voksne, og du kan godt ta en samtale med ham om at det føles sårt, og at du ønsker å ha mer kontakt med han og nyfamilien hans. Å bryte kontakten synes veldig dumt, både for din egen del og eventuelle barn du får i fremtiden.

Anonymous poster hash: c249e...f5e