Vaksen katt frå omplassering - tips?

[Pip]

Jippi!

Eg har vakse opp med kattar rundt meg, og vore eit 'kattemenneske' heile livet. Eg har framleis katten eg fekk då eg var 12 - men ho bur naturleg nok heime hjå mamma og pappa, som trivest med ho, Mannen min har aldri hatt katt (eller andre dyr), og trengde litt tid til p venne seg til tanken, men no skal me få katt, og gler oss like mykje begge to!

Me valde omplassert kattutan tvil, og kikka på nettet etter ein som kunne passe for oss. Me vil ha vaksen katt fordi dei er vanskelegare for omplasseringa å 'bli kvitt', og dessutan har me ikkje så stort behov for ein festleg kattunge eigentleg.

Den me valde er ein relativt stor hokatt, heilt svart med lang pels, har nett hatt eit stort kattungekull. Ho er no sterilisert, og me får ho når me kjem attende til byen, altså i midten av august. Dei me snakka me kunne fortelje at ho er roleg, gemyttleg og veldig grei, og vant til å vere ute (me har gode utemogelegheiter).

Det eg lurer på er om nokon av dykk har fått vaksen katt før, og kan seie litt om korleis det var. Særlege ting me bør ta omsyn til i starten, noko me bør førebu oss på eller liknande?

Takksam for innspel!

[Arkana]

Det er fint at noen vil "adoptere" en voksen katt. Det virker som om det er kun kattunger som er attraktive, og det er veldig synd. Voksne katter kan komme med litt ekstra bagasje enn kattunger, men det behøver ikke være til noe hinder. Sånn generelt er det vel ikke så mye dere trenger å tenke på som er spesielt for voksne katter.

Vi skaffet oss en katt i fjor, hun var da to år gammel. Vi tok henne fordi paret som hadde henne skulle skilles, de fikk henne ikke omplassert og skulle avlive henne. Hun har opplevd mye vondt i livet sitt, vi vet ikke alt, men det er tydelig at hennes første eiere har vært veldig slemme med henne. Og hun har vært hos en dyrlege som sannsynligvis ikke har visst hva han har gjort, og det har gjort henne aldeles vettskremt for dyrleger. Det tok 2-3 uker før hun slo seg til ro hos oss. Selv etter over et år hos oss, hvor vi alltid har vært snille med henne, merker vi at hun bærer preg av tidligere opplevelser. Hun er ingen avslappet katt på en måte, hun skvetter lett av høye lyder eller raske bevegelser og hun vil ikke bli klappet på bakre halvdel av kroppen. Det er selvfølgelig trist, men hun er en nydelig katt som tydeligvis er glad i oss og vi er veldig glad i henne. Ingen annen katt hadde vært det samme, og til tross for disse små "problemene" er vi glade vi valgte en voksen katt, og nettopp henne.

[Gjest Eir]

Jeg tok over en tre år gammel att for to år siden. Hun skal ha hatt det nokså greit der hun bodde før, men var allikevel nokså avvisende og nervøs i begynnelsen. Jeg ble nokså skuffet, siden jeg liker kosete katter, men vi var tålmodige med henne, og etter noen måneder ble hun mye mer sosial. Når har det gått to år, og hun har fortsatt sine særheter, men er verdens herligste katt. Er kjempeglad for at vi tok henne. :-)

Det beste rådet mitt er vel egentlig at dere gir henne litt tid, ikke "mas" på henne i begynnelsen, men la henne bruke tiden på å bli kjent med leiligheten og slå seg til ro. Hun vil nok uansett ta kontakt med dere når hun føler for det, enten det blir med en gang eller om det drøyer en tid først.

[Gjest Teletubbien]

Det ER flott at noen vil ta over omplasseringskatter, men det er ikke alltid like enkelt. I fjor høst dro jeg og min eldste sønn på 6 år til dyrebeskyttelsens "filial" i nærheten av oss. Her hadde de mange katter, men jeg reagerte umiddelbart på hvor dårlige fasiliteter der var. Et skur som så ut som fy f... hvor det var ca 10 stort sett bare svart/hvite huskatter. Tittet litt rundt og ble betatt av en tricolor huskatt som la sin elsk på sønnen min. Da alt var avgjort og katten var i buret skulle vi skrive kontrakt. Inne i huset mysset det av flotte rasekatter og skogskatter og hva det måtte være. Fikk en klump i halsen når jeg så forskjellsbehandlingen, men ok - jeg visste jo ikke grunnene.

I allefall, hjem bar det. Katten var ikke sterilisert, dette måtte vi koste selv. Vi øremerket henne samtidig. Ettersom jeg skiftet fortype til henne la jeg ikke noe stort i det faktum at hun hadde diare i begynnelsen. Men når hun hadde vært hos oss i 2 uker, og diareen fortsatt var like ille tok jeg henne til veterinæren. Han kunne ikke gi meg noe godt svar, men vi prøvde spesialfor, vi prøvde noe slags pasta som skulle gjenopprette tarmfloraen, og vi prøvde antibiotika. I 2 mnd slet vi med dette, men etterhvert ga vi opp og måtte ta det tunge skrittet og avlive henne. På sisten satt hun stille på en flekk, og løftet man på halen så tøyt det ut avføring.... Hun var veldig syk, og vi hadde ikke store valget. :-(

Da vi hentet henne hadde hun mark, og ifølge veterinæren var dette ikke første katten derfra som slet med diare og mark.

Ikke for å skremme deg, dyreomplassering bruker og fungere greit, men sjekk nøye og se deg godt rundt når du henter katten.

En voksen katt bør dessuten være inne i 2-3 uker før man slipper den ut. Den bør også kunne se ut en del før den kommer ut. Katter husker nemlig hvordan det ser ut ute, om den titter ut vinduet en periode først!

Lykke til

[tuji]

Jeg har også fått voksen omplasseringskatt, og det viktigste er som de andre sier, å gi den tid til å bli kjent. Hvis den er nervøs ville jeg unngått f. eks. å få store middagsbesøk noen uker, og prøve å ikke skremme den på andre måter. En støvsuger kan være skummelt nok.

Når dere skal venne den til å være ute, må det skje veldig gradvis. Følg etter den i begynnelsen, og la døren stå åpen slik at den alltid kan løpe inn og gjemme seg. Etter hvert kan den gå ut alene, fremdeles med åpen dør, og til slutt kan dere slippe den ut mens dere er borte.

[Gjest Gjesta]

Først av alt ; FLOTT at dere velger en katt til omplassering. Jeg blir så lei meg av og se alle kattene som er forlatt som ingen vil ha!

Jeg er enig med de fleste her. Gi den god tid til å bli kjent med dere og at dere kan stoles på. Vanskelig vite hva den har vært borti tidligere.

Den må holdes inne et par dager og få endel oppmerksomhet. Så bør dere bli emd den ut på bli-kjent-tur etter en liten stund.

Lykke til! fortell oss gjerne hvordan det går.

[Gjest Maikana]

Hei Pip, vil bare si at jeg synes det er kjempeflott at du velger en voksen katt, siden det ofte er de som blir "sittende igjen" hvis folk har muligheten for å velge en kattunge i stedet.

Da jeg jobbet for dyrebeskyttelsen var det de godt voksne tidligere gatekattene jeg fikk best "kontakt" med. Noen av dem hadde gått ute hele livet og bare nøt å få være inne i et varmt hus, og bare slappe av på sofaen og få masse kos.

Ofte er det vel slik at det er vanskeligere å prøve å få kattene til å tilpasse seg oss, det er vel heller motsatt tenker jeg. Bare la katten få finne ut av hva den trives best med, vær tålmodig og gi den masse oppmerksomhet og kos.

Vet ikke om dette svarte på spørsmålet ditt, men jeg må få si lykke til iallefall, og gratulerer med bra valg av katt.

Klem Maikana :blomst_opp:

[Pip]

Hei, og takk for fine svar!

Har ikkje henta katten endå altså - omtrent ein månad til det skjer. Men tenkte eg kunne fortelje at det er gjennom Katteformidlingen Vest me får katten.

Eit stykke nede på sida finn de henne - ho vert kalla 'Bonita' - og klikkar du på bildet, får du sjå fleire bilde og lese litt om ho. Ho bur no hos ein fosterfamilie, og vert sagt å vere snill, grei og trygg. Trur difor ikkje spesielle problem vil dukke opp - var mest på jakt etter generelle tips ved overtaking av vaksen katt.

Takk igjen for fine svar - er det fleire som har gode råd tek me gjerne imot, og ellers kjem eg nok til å spørje her inne viss det er noko eg lurer på...

[Gjest Anonymous]

Så nydelig Bonita var! Tror ikke dere kommer til å angre!!! Har selv en omplassert katt som var voksen da vi fikk henne. Var veldig spent og litt usikker på hvordan det skulle gå da vi var og hentet henne, hun var en av de kattene som virket mest sky... Men det gikk over all forventning. Vi lot henne utforske huset på egen hånd og hun slo seg fort til rette. Det var akkurat som om hun øyeblikkelig forstod at dette var hennes nye hjem. Tror det er viktig å la katten få bruke den tiden den trenger på å bli kjent med omgivelsene (huset) og dere. Og ikke minst viktig at alle "katteting" slik som kattedo, "katteseng", matskål med tørrfor og vannskål er på plass. Da forstår katten at den er ventet og ønsket! Prøv å hold katten inne de første ukene slik at den er kjent med dere og huset før den slippes ut... (har lest at dette også er viktig pga kattens stedssans - det tar tid før katten klarer å orientere seg etter å ha kommet til et nytt sted). Katten vår var tydeligvis svært vant til å være ute, så vi klarte bare å holde den inne en uke, men det gikk bra for det! Nå har vi snart hatt henne i tre år og hun er uerstattelig!(og selvfølgelig verdens skjønneste....) Lykke til!

[Vivekke]

ooops hadde visst glemt å logge meg inn....

[Pip]

Ja, sant ho er fin!? *stolt*

Har lagt ut eit bilde her - må berre bli godkjent først.

Du har nok rett i at me bør vere heilt klare til å ta imot henne når ho kjem - me driv og jaktar på ei sånn kjekk matskål med 'automatisk lokk' (sjå eigen tråd), og ellers tek me resten når det nærmar seg. Gler meg eg!

[Vivekke]

Ja, sant ho er fin!? *stolt*  

Har lagt ut eit bilde her - må berre bli godkjent først.

Du har nok rett i at me bør vere heilt klare til å ta imot henne når ho kjem - me driv og jaktar på ei sånn kjekk matskål med 'automatisk lokk' (sjå eigen tråd), og ellers tek me resten når det nærmar seg. Gler meg eg!

Ja jeg var nettopp innom linken til den matskåla, fabelaktig kjekk! Jeg har ikke sett noe lignende i dyrebutikker jeg har vært innom, men nå skal jeg holde utskikk. Kunne tenkt meg en selv!!