Noen som føler at man har lav selvtillit men allikevel dater?

[AnonymBruker]

Er det andre som har følt følelsen at man har lav selvtillit men allikevel dater?

Hvordan tenke for å ha full tro på at man er the one and only for vedkommende? Tips?

Anonymous poster hash: a4ac5...22c

[AnonymBruker]

Er det andre som har følt følelsen at man har lav selvtillit men allikevel dater? Hvordan tenke for å ha full tro på at man er the one and only for vedkommende? Tips? Anonymous poster hash: a4ac5...22c

Jeg tror faktisk noen dater i håp om å få bedre selvtillit.

Anonymous poster hash: 6efcf...a95

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk noen dater i håp om å få bedre selvtillit.

Anonymous poster hash: 6efcf...a95

Egentlig litt enig i den teorien. Ellers tror jeg alle mennesker har en viss usikkerhet i seg, noen er bare bedre til å leve med den uten å la den plage seg for mye, enn andre.

Jeg tror det i stor grad handler om å bestemme seg for å ha tillit til noen og tørre å elske.

Anonymous poster hash: 5d38c...3c8

[Meline37]

Egentlig litt enig i den teorien. Ellers tror jeg alle mennesker har en viss usikkerhet i seg, noen er bare bedre til å leve med den uten å la den plage seg for mye, enn andre.

Jeg tror det i stor grad handler om å bestemme seg for å ha tillit til noen og tørre å elske.

Anonymous poster hash: 5d38c...3c8

Jeg tror at alle er usikre av seg. Når man dater så er det naturlig at man ikke er helt sikker. Og da gjelder det å prøve å satse uten å skape forventninger, slik at sårelsen ikke blir så altfor stor dersom det skjærer seg.

[AnonymBruker]

Egentlig litt enig i den teorien. Ellers tror jeg alle mennesker har en viss usikkerhet i seg, noen er bare bedre til å leve med den uten å la den plage seg for mye, enn andre. Jeg tror det i stor grad handler om å bestemme seg for å ha tillit til noen og tørre å elske. Anonymous poster hash: 5d38c...3c8

For mange er det nok en måte å få bekreftelse på i etterkant av ett brudd f.eks.

Medisinen som blir foreskrevet for kjærlighetssorg er jo mange ganger å prøve å treffe noen andre.

For etter ett brudd kan man jo sitte med veldig lav selvtillit.

Om det er en god ide alltid vet jeg ikke, for det er ikke sikkert man egentlig er så klar til å gå inn i ett nytt forhold raskt. Men det hjelper allikevel litt på selvfølelsen å få matcher på tinder

Anonymous poster hash: 6efcf...a95

[frk94]

Jeg kommer aldri til å date med lav selvtillit igjen, det fungerer ikke for meg. I de siste årene har jeg hatt komplekser angående kroppen min, dvs. strekkmerker (ikke noe å gjøre med) men lår og rumpe er ganske slapp. Jeg vil ikke si at jeg akkurat oser av selvtillit. Iallfall, hadde et brudd med eksen i oktober 2013, ikke et vondt brudd, jeg hadde endelig innsett at han ikke var verd det. Å begynte ikke date igjen før i mars 2014 "takket være Tinder". Fant en ganske bra gutt, men kjemien vår stemte ikke på noen måter, utsende hans var derimot ganske smashing så jeg falt for han. Det ble ikke mer en klining og en overnatting uten sex, likevel ble jeg så utrulig skuffet fordi han ikke ville ha meg. Det måtte selvfølgelig være utsende mitt det var noe galt med.
Så var det å gå videre da i denne "Tinder jungelen", og der var han som i april 2014 skulle bli kjæresten min. Alt gikk så UTRULIG fort og det var egentlig over før det begynte. Vi hadde en bedre kjemi enn "mars gutten", men det var noe som overhode ikke stemte mellom oss likevel.
Det er ganske vanskelig å forklare men når selvtilliten er på bunn så tar iallfall jeg som gjerne til takke med det jeg kan få, fordi hode mitt signaliserer at jeg faktisk IKKE kan få bedre.
Jeg trur selvtillit er utrulig viktig og jeg kommer aldri til å gå inn i et forhold før jeg vet hva jeg er verd og hva jeg egentlig er ute etter

[Gjest HarryDotter]

Hvorfor i all verden skal jeg date da? Å date gir en ikke akkurat bedre selvtillit.... Å bli avvist er ikke akkurat medisinen for å få frem brystkassa og smilet.

[Gjest Iben]

Deiting er bare utrolig kleint, og hele "deiting-kulturen" er bare til å spy av. "Blædi blædi" og kaffe latte, fulle folk på byen eller enda verre: salsakurs. Den ene kleine profilen etter den andre på diverse mer eller mindre lugubre nettdatingsteder og gudene vet hva mer. Skjønner ikke at folk orker. Tvangsekteskap er hva man skulle hatt. Det er det eneste fra islamsk kultur jeg kunne tenke meg å innføre. Det er i det minste mindre kleint. Ja, jeg vet hva dere skal si, men jo: Det er mindre kleint.

Endret 22. august 2014 av Brezhnev

[AnonymBruker]

Jeg kommer aldri til å date med lav selvtillit igjen, det fungerer ikke for meg. I de siste årene har jeg hatt komplekser angående kroppen min, dvs. strekkmerker (ikke noe å gjøre med) men lår og rumpe er ganske slapp.

Du fremstiller det som at kroppen din er grunnen til at du har lav selvtillit. Vel, strekkmerker er ikke verdens undergang, men det går an å trene opp lår og rumpe så de blir fastere. Skjønner egentlig ikke grunnen til å gå i årevis med komplekser for noe man kan klare å fikse på. Kjenner en jente som driver og klager over at hun veier for mye, og før var hun slank. Samtidig gjør hun ikke noe med det. Det er faktisk ikke så vanskelig å slanke seg litt. Dere som ikke gjør noe med slike problemer i årevis virker litt som martyrer.

Anonymous poster hash: 8c355...686

[Erazor]

Å date uten god selvtillit er mye mer risikosport, ikke minst mentalt sett. For å date må man ta sjanser, og det er ingen garanti for at noe vil fungere. Om man ikke har selvtillit vil man ofte ha en tendens både til å se etter negative tegn i tillegg til å ha vanskelig å ta til seg det positive. Dette kan i sin tur påvirke hvordan en potensiell partner oppfatter en. Med mindre man har en partner som virkelig er investert og som ønsker å gjøre mer enn sin del av jobben for å få noe til å fungere, så er sjansen for at det går på trynet relativt stor. Og går en skikkelig på trynet, så er ikke det akkurat oppbyggende om selvtilliten allerede er lav. Videre kan det være vanskelig å finne noen til å begynne med, ettersom noen finner dårlig selvtillit lite tiltrekkende, og en med dårlig selvtillit vil heller ikke nødvendigvis ta initiativ.

Generelt sett er det mye enklere å date om man først er komfortabel med seg selv og sin egen livssituasjon. Det gir en annen utstråling av trygghet, man oppfattes sjeldnere som desperat, pluss at man oftere klarer å ta med seg det positive i stedet for å hele tiden lete etter negative tegn som kan overtolkes til å bli enda mer negative. En som er trygg på seg selv vil dermed ofte være mer tillitsfull enn mistenksom, og ikke plages like mye med sjalusi. I tillegg vil en person med selvtillit oftere klare å la være å ta et brudd personlig, men i stedet godta at det er sånt som skjer når man er på leting.

Selvsagt går det an å date uten god selvtillit. I så fall er mitt råd å være klar over hvilke feller man kan gå i på grunn av selvtilliten, slik at man kan forsøke å få et mer nyansert bilde av virkeligheten og er åpen nok til å se hva man faktisk har eller ikke har.

[frk94]

Du fremstiller det som at kroppen din er grunnen til at du har lav selvtillit. Vel, strekkmerker er ikke verdens undergang, men det går an å trene opp lår og rumpe så de blir fastere. Skjønner egentlig ikke grunnen til å gå i årevis med komplekser for noe man kan klare å fikse på. Kjenner en jente som driver og klager over at hun veier for mye, og før var hun slank. Samtidig gjør hun ikke noe med det. Det er faktisk ikke så vanskelig å slanke seg litt. Dere som ikke gjør noe med slike problemer i årevis virker litt som martyrer.

Anonymous poster hash: 8c355...686

Å det er akkurat det jeg skal tak i nå. Nei strekkmerker er aldeles ikke verdens undergang, de fleste har det. Men rumpe og lår kan man selvfølgelig få gjort noe med som du sier . Å bruke 4% av dagen til 1 times trening, hva spiller vel det for en rolle når man får bedre selvtillit av det. Jeg starter treningen i dag! Å kommer ikke til å lufte "date" foten før jeg er fornøyd med meg selv .

Trur ikke jeg ble dumpet sist gang fordi han hadde komplekser med kroppen min, vi var for like, to hissige tikkende bomber . Glad det ikke fungerte, dumt jeg trudde både han og jeg kunne forandre oss for å få forholdet til å fungere.

[OppNedPåAlt]

Jeg synes det er litt risky å gå inn for å finne en mann/date når selvtilitten er lav. En avvisning (og de kommer iblandt uansett hvordan du ser ut og er) vil tære mer på selvtillitten og gjøre det hele verre.

Jeg sier ikke at de som har lav selvtillit ikke bør finne seg en partner, men med nettdating og tinder kan det bli litt skuffelser.

[AnonymBruker]

Mitt problem er at jeg kun dater i de periodene jeg har lav selvtillit.

I de periodene jeg har høy selvtillit gir jeg mer faen, og tenker "hvorfor skal jeg gidde det her? Jeg har det kjempebra alene!"

Anonymous poster hash: 6efcf...a95

[Gjest HarryDotter]

Jeg synes det er litt risky å gå inn for å finne en mann/date når selvtilitten er lav. En avvisning (og de kommer iblandt uansett hvordan du ser ut og er) vil tære mer på selvtillitten og gjøre det hele verre.

Jeg sier ikke at de som har lav selvtillit ikke bør finne seg en partner, men med nettdating og tinder kan det bli litt skuffelser.

Her er du inne på noe riktig spør du meg. Jeg selv sliter med å ta skrittet ut å date selv de få gangene jeg føler meg i superslag og skikkelig i flytsonen. Et avslag kan komme , som du sier, uansett hvordan man er eller ser ut, men det er likevel hardt å takle. Å skulle takle dette når man føler seg lite tiltrekkende må vel da føles 2x så ille?

nei vet du hva.....da håper jeg heller at jeg skal bli naturlig kjent med en dame i en naturlig setting. Å skulle sitte foran en dame på "display" under middag og lure og tenke på hva hun mener og vil med meg, er uutholdelig.

[AnonymBruker]

Jeg har litt lav selvtillit nå. Veier 15 kg mer enn jeg ønsker. I sommer fikk jeg plutselig masse kviser, aner ikke hvorfor, er i 30 årene og aldri hatt det før. Økonomien er ganske dårlig nå, blir bedre om noen måneder da. Så er hjemmet litt kaos med halvferdige prosjekter og for mye ting, så det blir rot.

Vurderer å ta noen måneders fri fra dating. Gå ned litt i vekt, jeg er på vei. Få orden på økonomien og orden på hjemmet. Tror det vil hjelpe en del, og tror det da blir lettere å date.

Anonymous poster hash: a2183...4a9

[OppNedPåAlt]

Her er du inne på noe riktig spør du meg. Jeg selv sliter med å ta skrittet ut å date selv de få gangene jeg føler meg i superslag og skikkelig i flytsonen. Et avslag kan komme , som du sier, uansett hvordan man er eller ser ut, men det er likevel hardt å takle. Å skulle takle dette når man føler seg lite tiltrekkende må vel da føles 2x så ille?

nei vet du hva.....da håper jeg heller at jeg skal bli naturlig kjent med en dame i en naturlig setting. Å skulle sitte foran en dame på "display" under middag og lure og tenke på hva hun mener og vil med meg, er uutholdelig.

Det der med å møte noen på en naturlig måte er jeg veldig fan av. Da se man med en gang hvordan folk ser ut og hvordan de oppfører seg. Nettdating er fint for de som liker det, men tror jeg skal være singel lenge før jeg tar det skrittet. Drømmen er vel å møte en fyr på tur i skogen, med hunder, og finne ut at han er singel, smart, kulturell og liker å reise. Tenk så flaks det hadde vært da!

Jeg har litt lav selvtillit nå. Veier 15 kg mer enn jeg ønsker. I sommer fikk jeg plutselig masse kviser, aner ikke hvorfor, er i 30 årene og aldri hatt det før. Økonomien er ganske dårlig nå, blir bedre om noen måneder da. Så er hjemmet litt kaos med halvferdige prosjekter og for mye ting, så det blir rot.

Vurderer å ta noen måneders fri fra dating. Gå ned litt i vekt, jeg er på vei. Få orden på økonomien og orden på hjemmet. Tror det vil hjelpe en del, og tror det da blir lettere å date.

Anonymous poster hash: a2183...4a9

Jeg hadde en liten åpenbaring en stund siden, at jeg måtte ta tak i meg selv og like meg selv bedre før jeg kunne fokusere på å få noen andre til å like meg. Jeg føler meg bedre, og selv om jeg var på date/traff en fyr, så tenkte jeg ikke mer på det. Fokuserte bare på meg og mine behov

[Globusen]

Jeg tenker at de aller fleste har litt vaklende selvtillit i en datingfase. Det er risikabelt å gi av seg selv til et annet menneske, muligheten for å bli avvist er stor.

En burde være flinkere til å gi litt blaffen. Ta datingen for det der er; mulighet til å bli bedre kjent og å finne ut om kjemien stemmer, og ikke ta det som et stort nederlag dersom kjemien ikke skulle være tilstede.

Det er kanskje flåsete sagt, men det finnes flere fisk i havet - og det finnes ikke bare én rett person for deg, men flere som du ikke har rukket å bli kjent med enda.