Flytte til pappa

[AnonymBruker]

Min 15 årige datter valgte å flytte til pappa sin for ett halv år siden, vi kranglet mye om grenser og regler , hos pappa går det greit,

Jeg har nesten ikke sett hu dette halv året , hu vil ikke til meg i helger heller,

Jeg føler dette veldig tungt , noen som har noen råd å gi meg

Anonymous poster hash: c6276...9f0

[AnonymBruker]

Går det greit fordi hun respekterer reglene hos sin far, eller fordi faren ikke har grenser og regler?

Anonymous poster hash: 39e59...ef0

[Gjest Mrs. Random Nick]

Snakker du med faren om hvordan hun har det hos ham?

[AnonymBruker]

Ja jeg snakker med han om hvordan hun har det hos han , og der respekterer hun det han setter som grenser og regler

Anonymous poster hash: c6276...9f0

[AnonymBruker]

Men inviterer du din datter hjem til deg? Eller på kino, bowling, ut for å spise eller andre ting du vet hun liker?

Anonymous poster hash: 14cd5...b5c

[AnonymBruker]

Ja jeg snakker med han om hvordan hun har det hos han , og der respekterer hun det han setter som grenser og regler

Anonymous poster hash: c6276...9f0

Men da må du jobbe med å skape et godt forhold til din datter. Du er den voksne - forholdet dere i mellom er ene og alene ditt ansvar. Hun oppfatter det slik at dine regler er urimelige. Så da analyserer du din oppførsel og kommunikasjon og fjerner det som er urimelig kommunikasjon (de fleste kvinner kommuniserer dårlig og maser i steden for å være høflige, så du vil med overveldende sannsynlighet finne ut at du har vært unødig krass og kritisk når du bare går gjennom ord for ord det du faktisk har sagt, og ikke det du har ment). Det er den enkle biten. Skap positive assosiasjoner til mamma hos din datter, og vær forberedt på at de må bygges helt fra bunnen av.

Deretter ville jeg nok snakket med hennes far. Det beste hadde vært om dere satte henne ned da hun ville flytte og forklarte at jo det er faktisk ikke greitt for verken far eller mor at hun velger bort den ene av dere på grunn av en smålig krangel, og i stedet satte tunge resurser inn på det reparasjonsarbeidet du nå må gjøre: å sørge for at barnet stoler på at du vil hennes beste.

Anonymous poster hash: c5452...46f

[AnonymBruker]

Ja , jeg inviterer henne hjem hit , ut og spise osv , men stort sett så har hun avtaler m venner osv , jeg blir så lei meg for alle av slag att jeg vet ikke hvor lenge jeg orker fortsette invitere henne og vite att jeg stort sett får nei ,

Jeg har spurt hun flere ganger om vi kan sette oss ned å snakke om hva som ligger til bunn i denne flyttingen , men hun vil ikke , så blir både motløs og rådvill

Anonymous poster hash: c6276...9f0

[AnonymBruker]

Har en følelse av att det er mer bak hvorfor hun ønsker så lite kontakt.

Anonymous poster hash: 8f422...0f0

[AnonymBruker]

Ja , jeg har den følelsen jeg å att det må ligge mere bak . Men vanskelig når hun ikke vil snakke m meg om det ,

Da hun flyttet så kranglet vi om venner hun hadde som jeg ikke syntes var det beste for hu ) hu sier jo det selv nå att det var ikke de beste å henge med (mye konflikter tull med de som hun ble dratt inn i )

Men disse har hun jo kuttet ut så det hører fortid til .

Anonymous poster hash: c6276...9f0

[xinnia]

Min datter flyttet også ut når hun var 16 år og vi var nærmest bitre fiender. Men jeg holdt kontakten gjennom sms og telefon, og var tilgjengelig når det passet henne. Ikke noe bebreidelser eller noe.

Da hun nærmet seg 18 år, forandret ting seg og i dag snakker vi sammen på telefon gjerne 5 ganger om dagen..

Så la datteren din få ha puberten sammen med far.. det er mye bedre for dere begge. Ja det er sårt- men holder du hodet kaldt og viser henne at du er der for henne når hun trenger det, vil dette gå bra etterhvert.

[AnonymBruker]

Jenter kommer vel generelt bedre overens med sine fedre enn mødre og midt i puberteten enda mer så?

Anonymous poster hash: 6fce1...c29

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: c6276...9f0

[Trulte1234]

Ts her , ja, man kan jo håpe det forandrer seg , men u ansett vil dette henge på meg som en tung bør , mister ungdom tid med henne og daglig livet med hu ,

Og jeg lurer på hvordan hu vil tenke om dette når hun blir eldre . Vi vil jo da ha mistet mye av nerhet til hverandre , vi vil om noen år være to voksne damer som kanskje ikke har noe å ta opp tråden med om hun skal ha så lite kontakt med meg de neste årene , dette skremmer meg veldig