Kjæresten er en god lytter

[AnonymBruker]

Men jeg føler jeg trenger mer.

Hvordan går man frem hvis man ønsker å prate med en psykolog? Må man ha det tøft og ha psykiske problemer før man oppsøker én eller kan man gjøre det "bare" for å sortere tanker og følelser?

Jobben tar knekken på meg... Akkurat blitt samboer... Trenger en tredje part til å gi meg råd og veiledning.. Eller, trenger jeg det, jeg vet liksom ikke helt?! Jeg føler alt er rotete og uoversiktlig, hodet mitt koker over av tanker..

Føler hodet mitt jobber unødvendig mye

Anonymous poster hash: fd3de...5a3

[AnonymBruker]

da Kontakter du psykolog..

evt kan du snakke med oss her, kanskje vi kan hjelpe deg?

Anonymous poster hash: 6fa8f...2b7

[Gjest ryllikblomsten]

Kjære TS.

Kjempebra at du ser selv at du trenger en profesjonell å prate med! Kun fr å ha det sagt, så er det ingen skam, du viser at du ønsker å ta vare på deg selv!

Det er et par måter du kan gå frem på;

- Snakk med legen din og be h*n henvise deg til en psykolog. Dette er via det offenltige og det er som regel endel ventetid/kø.

- Ta kontakt med en privat psykolog (eller samtaleterapaut o.l.) dette er dyrere, men mindre (tror jeg) ventetid.

Lykke til!

[Gjest ryllikblomsten]

da Kontakter du psykolog..

evt kan du snakke med oss her, kanskje vi kan hjelpe deg?

Anonymous poster hash: 6fa8f...2b7

Godt poeng! Kanskje vi kan hjelpe deg? :-)

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, derfor jeg syns det er vanskelig.

P.d.d står jeg å skal bli daglig leder for en stor bedrift, jeg er ung og uerfaren, men sjefene har troa på meg. Jeg syns det er et stor ansvar, og vet ikke om jeg er klar for å bla. ofre så mye av min fritid(helger og helligdager).

Samboeren min, helt fantastisk mann, men... Men'et er litt barnslig, men likevel litt for stort.. Vi har litt forskjellige tanker om div ting, feks hva vi gjør når jeg (endelig) har en frihelg fra jobb(han vil være med sine venner, og mener at vi ikke er såå viktig), ferie sammen, avgjørelser når det kommer til oppussing. Småting som likevel blir store, som jeg egentlig bare vil overse, jeg syns det blir dumt å lage en sak ut av det. Jeg har jo tross alt flyttet inn i han sitt hus - ikke kjøpt meg inn!

Rotet... Klarer ikke skrive det ordentlig ned engang, tenk hvordan hodet mitt er..

Anonymous poster hash: fd3de...5a3

[AnonymBruker]

Jeg heller mot å snakke med en, hva skal man kalle det; fagperson? Jeg har alltid sett for meg at en psykolog ikke dømmer, alltid kommer med de riktige svarene.. Gjør de det, eller er det kun på film?

Anonymous poster hash: fd3de...5a3

[Gjest _LilleMy]

Du kan enten kontakte en privat psykolog selv. Dette er dyrere, men mindre ventetid. Eller du kan kontakte legen din og be h*n henvise deg til en psykolog, billigere og lenger ventetid. Min opplevelse med å få psykologtime via henvisning er at man blir prioritert etter hvor mye man "trenger" det. Legen stiller noen spørsmål for å finne ut hva du sliter med og så videre. Selvmordstanker og depresjon feks går lenger frem i køen.

Min opplevelse er at psykologer ikke dømmer, og de vet hva de skal si. Det har hjulpet meg, men dessverre ikke alle. Det er verdt å gi det en sjanse uansett!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, derfor jeg syns det er vanskelig.

P.d.d står jeg å skal bli daglig leder for en stor bedrift, jeg er ung og uerfaren, men sjefene har troa på meg. Jeg syns det er et stor ansvar, og vet ikke om jeg er klar for å bla. ofre så mye av min fritid(helger og helligdager).

Samboeren min, helt fantastisk mann, men... Men'et er litt barnslig, men likevel litt for stort.. Vi har litt forskjellige tanker om div ting, feks hva vi gjør når jeg (endelig) har en frihelg fra jobb(han vil være med sine venner, og mener at vi ikke er såå viktig), ferie sammen, avgjørelser når det kommer til oppussing. Småting som likevel blir store, som jeg egentlig bare vil overse, jeg syns det blir dumt å lage en sak ut av det. Jeg har jo tross alt flyttet inn i han sitt hus - ikke kjøpt meg inn!

Rotet... Klarer ikke skrive det ordentlig ned engang, tenk hvordan hodet mitt er..

Anonymous poster hash: fd3de...5a3

Det der er da bare helt vanlige hverdagsproblemer, det er det som kalles livet. Du bør trene deg opp til å ta slike utfordringer selv, snakke med venner, familie osv og ikke sykeliggjøre deg selv og fly til psykolog for småting. Hvis du skal være en god leder må du kunne takle slike ting og være løsningsorientert.

Anonymous poster hash: 2b2a4...7ed

[Neket]

Har du ikke en venn/noen i familien du kan snakke med?

[Gjest Whitestripes]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, derfor jeg syns det er vanskelig.

P.d.d står jeg å skal bli daglig leder for en stor bedrift, jeg er ung og uerfaren, men sjefene har troa på meg. Jeg syns det er et stor ansvar, og vet ikke om jeg er klar for å bla. ofre så mye av min fritid(helger og helligdager).

Samboeren min, helt fantastisk mann, men... Men'et er litt barnslig, men likevel litt for stort.. Vi har litt forskjellige tanker om div ting, feks hva vi gjør når jeg (endelig) har en frihelg fra jobb(han vil være med sine venner, og mener at vi ikke er såå viktig), ferie sammen, avgjørelser når det kommer til oppussing. Småting som likevel blir store, som jeg egentlig bare vil overse, jeg syns det blir dumt å lage en sak ut av det. Jeg har jo tross alt flyttet inn i han sitt hus - ikke kjøpt meg inn!

Rotet... Klarer ikke skrive det ordentlig ned engang, tenk hvordan hodet mitt er..

Anonymous poster hash: fd3de...5a3

Jeg gikk til psykolog for noen år tilbake da alt bare toppet seg for meg, og han ga meg et par gode verktøy å jobbe med for å rydde opp i tankene mine. For det første så skal du legge vekk tanken på ting du ikke får gjort noe med. Det sliter deg bare ut, og er ikke verdt å bruke energi på.

For det andre så rådet han meg til å se på hjernen min som en kommode hvor hvert problem/utfordring skulle i hver sin skuff. Altså sortere problemene, slik at det ikke blir så overveldende og rotete i hodet. En skuff er for jobb, en for kjærlighet, en for økonomi, en for andre relasjoner, f.eks.

Cluet er å tenke gjennom en ting - f.eks jobb, så putte det i skuffen. Deretter kan man ta for seg kjærligheten, putt det i en annen skuff, osv. På den måten kan man få litt mer ro i hodet og alt blir ikke en eneste suppe. Dette hjalp i hvert fall meg.

[AnonymBruker]

Du kan jo også kontakte en coach. Hvis firmaet du jobber i er stort og solid kan det være en del a bedriftshelsetjenesten å få dekket timer for samtale.

Jeg tenker At du kanskje bør ta en ekstra titt på om det er rett for deg å gå inn i den krevende jobben når du allerede er så stresset som du virker til å være...

Anonymous poster hash: 61353...93e

[AnonymBruker]

Takk for tips og råd.

Jeg har hatt en samtale med en av lederne på jobben min idag, og blitt enig om at jeg skal dele ansvaret med han frem til jul. Så da har jeg noen mnd å få alt på plass før alt er mitt.

Og jeg skal allerede i kveld starte å dele ting inn i skuffer.

Har også ringt til fastlegen min og bedt om en samtale med han, så vi får se.

Føler jeg har fått en ting på plass hvertfall.

Anonymous poster hash: fd3de...5a3

[AnonymBruker]

Det er visstnok veldig mange som får avslag hos psykolog for tiden pga mye pågang (vet ikke hvor du bor, da). Jeg fikk avslag fordi jeg ikke hadde "nok" spiseforstyrrelse (har bmi på 17) og avslag da jeg igjen fikk panikkangst etter en del års opphold og det skjedde mye vanskelig på hjemmebane (alvorlig syk forelder, samboer fikk angst, jobbskifte/arbeidsledig uten penger etc).

Men hvis du snakker med fastlegen din har de andre ting enn psykolog også som kan hjelpe med ymse problemstillinger.

Anonymous poster hash: f7af8...e0e

[AnonymBruker]

Han mente ikke at det var en god nok grunn til å sende meg til psykolog.. Så da får jeg evt. søke privat.

Eller, prøve å lempe litt mer av tanker over på samboeren min.

Anonymous poster hash: fd3de...5a3