Strekker ikke til - bør jeg slå opp?

[Gjest Anonymous]

Jeg er sammen med verdens herligste gutt. Problemet er at han er for bra for meg og jeg føler at jeg ikke fortjener han.

Jeg sliter en del psykisk nå for tiden. Får traumebehandling hos psykolog pga psykiske senskader etter vold, og har voldsalarm pga drapstrussler. Føler meg tappet for energi, og orker nesten ingenting.

Han ønsker å planlegge ferien nå, men jeg vet ikke om jeg orker å dra på noen ferietur. Ikke orker jeg å besøke venner og familie eller bli med på byen. Eneste jeg orker er å være ute i naturen, men det har også blitt begrenset pga drapstrusslene. Så nå holder jeg meg altså mest inne og har det best når jeg er alene.

Jeg sier at han kan gjerne dra på ferie alene. Men det vil han ikke. Føler at jeg hemmer han fordi jeg er så "sær". Jeg vil jo at han skal ha det bra. Vil jo ikke ødelegge hans fritid. Han har behov for å komme seg bort fra problemene som han også merker. Føler at min livssituasjon sliter på han.

Nå vurderer jeg altså å slå opp fordi jeg tror det er best for han. Hva annet kan jeg gjøre? Jeg elsker han og vil at han skal ha det bra. Jeg vil så gjerne være en god kjæreste, men klarer ikke å skjerpe meg nå.

Vet ikke hva jeg skal gjøre!

[Tusenfryd]

Så lenge du er ærlig med ham om hva du føler og hvorfor, så la han få bestemme hva som er best for ham. Du skal konsentrere deg om å få orden på ditt liv, og la han få styre sitt.

Ta også i mot hjelp og støtte fra ham - han vil sikkert gjerne hjelpe deg, det høres ut som han kan få være en god støtte for deg, dersom du lar ham få lov.

[Catzy]

Etter det jeg leser, så er han kanskje det beste som har skjedd deg på en god stund. Da er det jo dumt å gi ham opp, bare fordi du føler deg uverdig. Hvorfor tror du han faktisk bryr seg om deg? Du er sikkert en fin person, du tror det kanskje ikke selv. Han merker nok at du er usikker og utrygg, men han håper vel at det skal gå over etterhvert. Og han vil like vel være sammen med deg. Jeg synes at du skal være glad for det, og kanskje han kan hjelpe deg videre.

Kanskje dere kan gjøre små ting sammen i ferien, og ikke nødvendigvis dra bort i dagesvis. Komme dere ut på dagsturer i naturen, og tilbringe tid sammen. Hvis du føler deg forfulgt, så kan dere kanskje dra til en stille og rolig plass for noen dager, som er oversiktlig nok til at du føler deg trygg.

Vil ikke bagatellisere dine traumatiske opplevelser eller behandling, men prøv å bruke det at han er glad i deg for det det er verdt. Prøv å tro på at han bryr seg om deg, og at du har kvaliteter han liker, og at du kan tilføre ham noe. Det vil i hvertfall hjelpe på selvtilliten.

Catzy

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for svar. Sant at han er den beste støtten jeg kan ha. Og jeg setter veldig stor pris på han. Også enig i at han selv må få velge om han ønsker å fortsette slik. Pratet med han i kveld. Vil at han skal vite at han er fri til å gjøre det som er best for han. Han var veldig klar på at det ikke var noen andre alternativer enn å fortsette forholdet. Alt annet var uaktuelt for han. Er bare så kjempeglad for at jeg får være sammen med han. Og vil så gjerne bli en god kjæreste. Han er heldigvis villig til å gi meg tid. Jeg elsker han så høyt.

[Gjest Vega]

Synes du skal slappe av, og prøve å forandre tankene dine - tenke annerledes... (at han vil ha det bedre uten deg osv.).

Husk at han er en voksen mann (over atten, antar jeg), og voksne har valgfrihet. Han har valgt deg, til tross for dine problemer. Du har vært ærlig, annet kan du ikke gjøre. Følelser bestemmer vi ikke over, ellers ville vel ganske mange av oss vært singel...

En annen ting er at alle har problemer eller minus-sider, i en eller annen form. Ingen er perfekte...

Når du tar hans følelser /utslitthet på dine skuldre, hemmer det din egen utvikling. La han ta ansvar for det selv. Han er voksen. Det er hans valg. Og han klarer sikkert mer enn deg, som har post-traume.

[Gjest Anonymous]

du fortjener å ha det bra!

slapp av og nyt forelskelsen. ikke bland disse to tingene sammen: han og problemene. en forelskelse kan få fokuset bort fra det vonde og fra å bli navlebeskuende(jeg beskylder deg ikke for å være det!) du kan klare å takle han og problemene på samme tid. ro deg ned- ikke la redselen for å ikke strekke til ta overhånd. han vil jo ha deg! da må du stole på han- du må stole på noen...

klem :trøste: