Flytte hjem som voksen student

[AnonymBruker]

Om du skulle begynne å studere igjen i voksen alder (fra 25 år og opp), kunne du vurdert å flytte tilbake til dine foreldre og bodd der gratis om du fikk tilbudet om det. Hvorfor/hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: 1d122...532

[Surriball]

Nei. Fordi jeg hadde følt at jeg var tilbake på pikerommet og var barn igjen, til tross for at foreldrene mine garantert hadde latt meg gjort som jeg ville. Har lagt meg til mange vaner som ikke er like populært hjemme. "Mitt hjem, mine regler" og alt det der

[AnonymBruker]

Jeg var ikke student, men måtte av andre grunner flytte tilbake til foreldrene mine for en periode. Aldri igjen! Vi havna rett tilbake i rollene vi hadde da jeg var tenåring. Jeg måtte til og med sende sms om jeg ble sen... Tror ikke det er sunt forholdet i det hele tatt.

Det finnes sikkert unntak, men jeg er skeptisk

Anonymous poster hash: 4fbe1...cc1

[Gjest _LilleMy]

Man sparer jo mye penger på det, men om man er vant til å bo for seg selv blir det kjipt å flytte hjem igjen til andre regler og lignende. Jeg tror jeg kunne vurdert det om jeg virkelig trengte å spare pengene

[AnonymBruker]

Om du skulle begynne å studere igjen i voksen alder (fra 25 år og opp), kunne du vurdert å flytte tilbake til dine foreldre og bodd der gratis om du fikk tilbudet om det. Hvorfor/hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: 1d122...532

Ikke tale om. Nå er jeg i starten av 30-årene og har for det første lagt meg til sære vaner og for det andre så eiger jeg min egen leilighet. Å selge den for å studere hadde heller ikke kommet på tale - da hadde jeg heller spist bønner og ris og plukket gratisbær i skogen for å overleve.

Anonymous poster hash: 598fc...f7c

[Singha]

Det hadde gått fint med mine foreldre. Men jeg hadde prøvd å unngå det allikevel.

[AnonymBruker]

Ja det hadde jeg gjort.

Anonymous poster hash: 352fd...98d

[Gjest Evans]

Off, nei. Jeg er kjempeglad i foreldrene mine og vi har et veldig godt forhold, men etter å ha bodd for meg selv i 12 år, så ville ikke det vært et alternativ. Man legger seg til mange vaner og har sine måter å gjøre ting på. Og om jeg skulle hatt foreldrene mine gående oppå meg og følgt meg, som har andre vaner enn meg, ville det bare blitt klinsj.

[Teethgrinding]

Jeg tok meg selv i å spørre min mor om lov til å gå opp til en fjellknaus på ferie. Det var både latterlig og unødvendig, men hun svarte som hun gjorde da jeg var barn; "Ja, men da må du være forsiktig".

Soleklar konklusjon: Aldri flytt hjem til mor og far med mindre du absolutt må.

[Hypnotica]

"Ja, men da må du være forsiktig".

Klassiker!

Sammen med; "Send meg en SMS når du har kommet fram da!"

[AnonymBruker]

Jeg vilke hverken flyttet hjem, spurt om å få flytte hjem eller tillatt barna mine å få flytte hjem. (Sykdom eller annen krise ville være et untak)

Anonymous poster hash: f3a28...fe1

[AnonymBruker]

Hvis du har lyst til å bli deprimert og føle deg som en syttenåring igjen så kjør på. Jeg tror jeg nesten heller hadde bodd på gata, og det på tross av et svært godt forhold til familien min.

Anonymous poster hash: b8bec...894

[Anglofil]

Jeg gjorde det et halvt år, da jeg flyttet fra sørlandet til østlandet etter fire år som student der nede. Fikk da fast jobb i Oslo, i tillegg til heltidsstudier. Det var deres gave til meg slik at jeg fikk spart opp siste rest til egenkapitalen, og jeg kjøpte leilighet 6 måneder senere.

Men jeg orket ikke mer enn det altså, jeg hadde rett og slett bodd for lenge for meg selv, og jeg hatet pendlingen.

Mvh Yvonne

Endret 20. august 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Dersom jeg hadde egen kjellerstue/loftstue og bad og sånt så.

Anonymous poster hash: 4a985...cdd

[AnonymBruker]

Måtte flytte hjem til mamma og jenterommet når jeg var 38. Kun for et meget kort periode, men likevel! Og med på lasset hadde jeg mine to barn som var relativt store (barneskolen). Det var som å være 18 igjen. Mas, mas og mas. Måtte stå til rette for alt jeg skulle, hvorfor jeg skulle det og bla bla bla... Jeg holdt på å bli gal!

Så når leiligheten min var klar, så løp jeg rett på lageret og hentet 3 madrasser og kjøpte en startpakke på IKEA. Dyner og puter hadde vi med til mamma. Vi flyttet inn over midnatt.

Slik bodde vi i tre dager før flyttefolk kom med resten av tingene våre, men pokker så deilig det var etter noen måneder på 9 kvm med to barn og en masete mor i bakgrunnen konstant!

Anonymous poster hash: 25b7a...386

[Gjest Mrs. Random Nick]

Aldri i livet!

Sannsynligvis på grunn av at jeg alt hadde vært gift og vært mor i ett par år da jeg ble 25. Følte dermed at jeg var selvstendig lenge før det. Om jeg ikke var gift eller mor hadde jeg uansett ikke gjort det da jeg nok hadde følt at jeg hadde blitt fratatt en del "rettigheter" ved å flytte hjem. Altså, man må jo respektere sine foreldre i deres hjem. Man blir liksom enda mer selvstendig om man får være alene.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Off, nei. Jeg er kjempeglad i foreldrene mine og vi har et veldig godt forhold, men etter å ha bodd for meg selv i 12 år, så ville ikke det vært et alternativ. Man legger seg til mange vaner og har sine måter å gjøre ting på. Og om jeg skulle hatt foreldrene mine gående oppå meg og følgt meg, som har andre vaner enn meg, ville det bare blitt klinsj.

Det er slik med meg også. Jeg har absolutt et godt forhold til mine foreldre, men det hadde blitt å leve litt for tett oppå hverandre dersom vi skulle bodd i samme hus igjen.