Bør han kjøpe seg inn?

[AnonymBruker]

Jeg er 29 år og eier en leilighet som jeg nylig har kjøpt. Kjæresten min skal flytte inn hos meg om ikke lenge, grunnen til at vi ikke skal kjøpe sammen enda er at jeg møtte han da jeg allerede hadde kjøpt og jeg har investert masse i leiligheten og orker og har ikke råd til å flytte en gang til for øyeblikket. Vi skal selvfølgelig kjøpe sammen i fremtiden. Vi har vært sammen i 8 mnd. - men er barndomskjærester så vi kjenner hverandre godt fra før og ønsker begge å satse sterkt på forholdet. Vi ønsker også begge barn, men vil først ha ett år sammen som bare oss.

Leiligheten kjøpte jeg for 2 150 000 kr, men ettersom den var splitter ny har jeg også betalt ca. 100 000 kr i oppgradering/tilvalg av kjøkken, terrasse, bad ++ . Lånet jeg har er på 1 250 000 kr.

Foreløpig er vi enige om at han skal leie hos meg, men det ideelle ville for begge parter muligens vært å eie da jeg ikke ønsker å flytte før om tidligst 3-5 år.

Problemet er at han har både bil og forbrukslån og ingen egenkapital så han kan ikke få all verdens i lån så da vil han ikke kunne eie mange prosent av boligen. Og i tillegg må han betale omkostninger, noe som er kjedelig da jeg ikke trengte betale det i så stor grad (2,5 % ved kjøp av ny bolig er det bare tomteverdien det skal betales dokumentavgift av.) Noen som vet hvordan regnestykket blir? Begge tjener ca. 350 000 kr hver i året så det begrenser seg hva vi kan låne, jeg har vært heldig å få låne mer enn det jeg egentlig skal kunne i forhold til lønnen fordi jeg har en veldig ryddig økonomi ++. Jeg pleide å tjene 250 000 kr i året og levde på å snu på hver krone så de pengene som ligger i boligen har jeg jobbet hardt for å få så at lånet er så lite i forhold til hvor mye jeg eier av boligen er noe jeg håper jeg ikke taper på hvis noen skal kjøpe seg inn/leie...

Anonymous poster hash: bc402...ef6

Anonymous poster hash: bc402...ef6

[ekkoet]

For meg høres det ut som det er best om han fortsetter å leie, ihvertfall til forbruksgjeld er betalt ned og han har litt egenkapital å komme med.

For å spørre om litt mer info: Hvor mye tenkte du/dere at han skulle betale i mnd? Og hvordan har du kommet frem til dette tallet?

Hvordan vil dere ordne resten av fellesutgiftene nå som dere bor sammen?

[AnonymBruker]

Hvis jeg var i din situasjon ville jeg bedt ham betale halvparten av fellesutgiftene og rentene, forutsatt at han har økonomi til det. Lave bokostnader vil gi ham rom til å komme på plussiden med egen økonomi. Det vil gagne dere begge to. Etter hvert som dere begynner å tenke på barn og vil ha større bolig om et par/tre år, kan dere kjøpe sammen og dele eierandelen etter en rettferdig brøk. Etter hvert som dere får barn og kanskje gifter dere vil vel økonomien bli felles. Lønner seg derfor å støtte hverandre uten å "gi bort" noe.

Anonymous poster hash: 7b339...0c5

[AnonymBruker]

En mulighet er jo at han gjennom å betale "leie" til deg kjøper seg inn i leiligheten litt etter litt, f,eks. etter ett år. Tror jeg ville bodd sammen ett år før jeg lot noen kjøpe seg inn i min leilighet, for å faktisk finne ut at det går an å bo sammen (ja er blitt kynisk med alderen )

Om han skal kjøpe seg inn på denne måten er det best å få en advokat til å sette opp kontrakten. Og f.eks. la ham kjøpe seg inn med 10 % i året eller et annet tall som er greit for hans økonomi. På denne måten sikrer dere dere begge to, og begge får et eierforhold til det felles bostedet.

Ville også kanskje latt ham betale litt lav leie det første året, med forutsetning at han betalte hardt ned på både forbruks- og billån. Siden dere ikke har så ekstrem høy lønn noen av dere, så er det ikke særlig å komme i banken med andre dyre lån i bakhånd når dere skal søke felles huslån om noen år.

Når jeg flyttet sammen med min mann for 4 år siden eide han en leilighet. Vi valgte å kjøpe en ny leilighet sammen da vi trengte plass pga mine 2 tenåringer også. Men jeg lot ham ikke selge sin leilighet, den leide han ut ett år før den ble solgt. På den måten hadde han en retrett mulighet om det skulle bli brudd og ville ikke tape penger på det. Var også han som kjøpte den leiligheten vi bor i nå, fordi jeg satt igjen med gjeld etter et ekteskap og tap på salg av leilighet. Men vi valgte at jeg betalte like mye på leiligheten fra første stund som ham, og på den måten kjøpte meg inn i leiligheten prosent etter prosent. Betalte også hardt ned på den gamle gjelden min. Når den gamle gjelden var betalt kjøpte jeg meg inn i leiligheten med 50 %. Vi gjorde det på den måten at vi søkte banken om at jeg også fikk stå sammen med ham på lånet. Og i og med at vi hadde betalt like mye fra start, så ble det ikke så komplisert regnestykke for oss.

Nå som gifte har vi helt felles økonomi, og betaler alt fra samme konto.

Anonymous poster hash: e49b5...26a

[nojac]

Helt riktig at du fortsetter å eie og han leier. 4000 må han være godt fornøyd med.

Så får dere se hvordan forholdet og økonomien utvikler seg, og ta opp diskusjonen igjen når tiden er moden for en større leilighet. Kanskje han da kan betjene ca halvparten av lånet og eie 1/3 ? Hvis dere da gifter dere / får barn blir den eierbrøken uansett ikke så viktig.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, da har dere kommet til ca. det samme som vi har tenkt - at det viktigste er at han får betalt ned på lån før vi kan kjøpe noe sammen/han kjøper seg inn...men skulle gjerne sett ett regnestykket på hvordan det hadde vært om han kjøpte seg inn. Jeg tenker også litt på at hvis vi skal kunne kjøpe for eksempel et hus til 3 mill sammen en dag hvordan vi skulle gjort det da jeg uansett vil ha en større egenkapital enn han, vi kan jo ikke akkurat låne 50 % av summen hver for da kan vi jo knapt låne 2 100 000 kr - så min egenkapital må uansett være med og da vil jeg jo eie mer enn han.

Vi har blitt enige om en husleie på 4000 kr i måneden inkludert strøm, fellesutgifter, Internett, kabel tv, NRK lisens, vann og kloakk, eiendomsskatt, innboforsikring, andre vedlikeholdsutgifter og slitasje av leilighet/møbler. Denne leiligheten kunne lett ha blitt leid ut til ca. 10 000 kr i mnd så denne summen er ca halvparten. Han betaler nå 7000 kr i husleie der han bor alene nå så han vil spare en del på dette.

Anonymous poster hash: bc402...ef6

[ekkoet]

Det er ikke alle problemer som har en ideell løsning. Letteste hadde vært om alle hadde like mye penger osv.

Skal dere begge gå inn med 50% kan dere gå ned i kjøpspris, det er ingen god løsning.

Jeg ville laget en avtale (skriftlig) dere i mellom som skisserer 1 av 2 løsninger.

1. Dere går inn med ulike EK og blir eiere av feks henholdsvis 60% og 40% av huset. Dere må da betale tilsvarende skeivt på lånet og får tilsvarende tilbake ved salg.

2. Dere går inn med ulik EK, men får eierbrøk på 50% hver, men spesifiserer at man skal ha tilbake sin egen EK ved salg. Utgifter på lån deler dere likt. Eventuell prisøkning eller -fall fordeles deretter 50% mellom dere.

[AnonymBruker]

En mulighet er jo at han gjennom å betale "leie" til deg kjøper seg inn i leiligheten litt etter litt, f,eks. etter ett år. Tror jeg ville bodd sammen ett år før jeg lot noen kjøpe seg inn i min leilighet, for å faktisk finne ut at det går an å bo sammen (ja er blitt kynisk med alderen )

Om han skal kjøpe seg inn på denne måten er det best å få en advokat til å sette opp kontrakten. Og f.eks. la ham kjøpe seg inn med 10 % i året eller et annet tall som er greit for hans økonomi. På denne måten sikrer dere dere begge to, og begge får et eierforhold til det felles bostedet.

Ville også kanskje latt ham betale litt lav leie det første året, med forutsetning at han betalte hardt ned på både forbruks- og billån. Siden dere ikke har så ekstrem høy lønn noen av dere, så er det ikke særlig å komme i banken med andre dyre lån i bakhånd når dere skal søke felles huslån om noen år.

Når jeg flyttet sammen med min mann for 4 år siden eide han en leilighet. Vi valgte å kjøpe en ny leilighet sammen da vi trengte plass pga mine 2 tenåringer også. Men jeg lot ham ikke selge sin leilighet, den leide han ut ett år før den ble solgt. På den måten hadde han en retrett mulighet om det skulle bli brudd og ville ikke tape penger på det. Var også han som kjøpte den leiligheten vi bor i nå, fordi jeg satt igjen med gjeld etter et ekteskap og tap på salg av leilighet. Men vi valgte at jeg betalte like mye på leiligheten fra første stund som ham, og på den måten kjøpte meg inn i leiligheten prosent etter prosent. Betalte også hardt ned på den gamle gjelden min. Når den gamle gjelden var betalt kjøpte jeg meg inn i leiligheten med 50 %. Vi gjorde det på den måten at vi søkte banken om at jeg også fikk stå sammen med ham på lånet. Og i og med at vi hadde betalt like mye fra start, så ble det ikke så komplisert regnestykke for oss.

Nå som gifte har vi helt felles økonomi, og betaler alt fra samme konto.

Anonymous poster hash: e49b5...26a

Hvordan fungerer det i praksis at noen kjøper seg inn over tid? Hvordan ser denne kontrakten ut? ser det er flere som ofte anbefaler dette, men jeg skjønner ikke helt hvordan det gjøres i praksis.

Hvis man kjøper seg inn med 10 % i året så er jo ikke hele summen betalt før året er gått, men på papiret (i kontrakten) eier den andre 10 %? Hva med svigninger i markedspriser evt? Om man kjøper seg inn med 10 % i året så kjøper man seg inn med ca. 0,83 % per måned??

Anonymous poster hash: 0fd47...32f

[nojac]

Jeg tenker at når dere kjøper noe nytt går du inn med 1 mill som egenkapital. Så låner dere 2 mill son dere betjener likt, slik at du eier 2/3 og han 1/3.

Dersom han etter hvert får nok til å øke sin eierandel gjør dere dette gjennom en privat avtale der dere presiserer hvordan midlene skal fordeles ved et eventuelt brudd.

Å endre eierbrøk hver måned høres tungvint ut. Men dette ligger jo noen år fram i tid...

[AnonymBruker]

En mulighet er jo at han gjennom å betale "leie" til deg kjøper seg inn i leiligheten litt etter litt, f,eks. etter ett år. Tror jeg ville bodd sammen ett år før jeg lot noen kjøpe seg inn i min leilighet, for å faktisk finne ut at det går an å bo sammen (ja er blitt kynisk med alderen )

Om han skal kjøpe seg inn på denne måten er det best å få en advokat til å sette opp kontrakten. Og f.eks. la ham kjøpe seg inn med 10 % i året eller et annet tall som er greit for hans økonomi. På denne måten sikrer dere dere begge to, og begge får et eierforhold til det felles bostedet.

Ville også kanskje latt ham betale litt lav leie det første året, med forutsetning at han betalte hardt ned på både forbruks- og billån. Siden dere ikke har så ekstrem høy lønn noen av dere, så er det ikke særlig å komme i banken med andre dyre lån i bakhånd når dere skal søke felles huslån om noen år.

Når jeg flyttet sammen med min mann for 4 år siden eide han en leilighet. Vi valgte å kjøpe en ny leilighet sammen da vi trengte plass pga mine 2 tenåringer også. Men jeg lot ham ikke selge sin leilighet, den leide han ut ett år før den ble solgt. På den måten hadde han en retrett mulighet om det skulle bli brudd og ville ikke tape penger på det. Var også han som kjøpte den leiligheten vi bor i nå, fordi jeg satt igjen med gjeld etter et ekteskap og tap på salg av leilighet. Men vi valgte at jeg betalte like mye på leiligheten fra første stund som ham, og på den måten kjøpte meg inn i leiligheten prosent etter prosent. Betalte også hardt ned på den gamle gjelden min. Når den gamle gjelden var betalt kjøpte jeg meg inn i leiligheten med 50 %. Vi gjorde det på den måten at vi søkte banken om at jeg også fikk stå sammen med ham på lånet. Og i og med at vi hadde betalt like mye fra start, så ble det ikke så komplisert regnestykke for oss.

Nå som gifte har vi helt felles økonomi, og betaler alt fra samme konto.

Anonymous poster hash: e49b5...26a

Hvis han skulle kjøpe seg inn litt etter litt, hvordan hadde det blitt i forhold til omkostninger av boligkjøp tro?

Jeg har nok ikke mulighet til å leie ut min og samtidig kjøpe noe større siden det meste av min egenkapital ligger i leiligheten og jeg ikke får låne mer enn jeg har gjort allerede.

Er veldig enig med deg at det er lurt å bo sammen et år før man lar noen kjøpe seg inn (og før man får barn), det er jo da man virkelig blir kjent med hverandre og ser om man fungerer sammen. Noe jeg håper på

Anonymous poster hash: bc402...ef6

[AnonymBruker]

Godt å høre at dere tenker forholdsvis likt som meg, men samtidig kommer med ulike måter å løse dette på. Hører gjerne flere ideer også

Foreløpig går vi for at han leier hos meg i alle fall, og jeg tror den beste løsningen er å kjøpe sammen senere, men jeg vet ikke hvordan ting stiller seg om vi skulle få barn sammen før vi kjøper sammen eller gifter oss før vi kjøper sammen - forandrer det mye i denne situasjonen?

Hvis han får betalt ned alt av lån og har samme lønn som i dag vil han kunne låne max 1 050 000 kr, hvis vi da skal kjøpe sammen noe til 3 mill. vil jeg måtte spytte inn 1 950 000 kr, det vil si at han eier 35 % og jeg eier 65 % hvis jeg har beregnet riktig. Men hva jeg har igjen av boliglånet på det tidspunktet og hva han har av egenkapital vet vi ikke enda selvfølgelig så ikke helt enkelt å beregne.

Anonymous poster hash: bc402...ef6

[AnonymBruker]

Han kan ikke kjøpe bolig når han ikke har økonomi til det. Enkelt og greit.

Så jeg synes den beste løsningen er at han betaler noe leie for å bo hos deg, men at den er såpass rimelig at han har mulighet til å betale ned gjelda si og legge seg opp litt egenkapital. Så snart han har klart å spare seg opp en del egenkapital, så tar han seg en tur i banken og hører hvor mye lån han kan få, og kjøper seg inn i leiligheten din. Det trenger ikke være 50%, han kan like gjerne kjøpe 20 eller 30% om det er det han har råd til.

Dersom han har tendens til å sløse og ikke evner å spare seg opp egenkapital, så er det hans problem og hans valg, og da får han ikke kjøpe seg inn.

Anonymous poster hash: d9176...c36

[nojac]

Så snart han har klart å spare seg opp en del egenkapital, så tar han seg en tur i banken og hører hvor mye lån han kan få, og kjøper seg inn i leiligheten din.

Anonymous poster hash: d9176...c36

Nei det gjør han ikke. Han skal IKKE få noen eierandel før det blir aktuelt å kjøpe en felles bolig.

Uansett er å refinansiere til to separate lån på samme bolig som regel ikke å anbefale.

[AnonymBruker]

Nei det gjør han ikke. Han skal IKKE få noen eierandel før det blir aktuelt å kjøpe en felles bolig.

Uansett er å refinansiere til to separate lån på samme bolig som regel ikke å anbefale.

Må man ha to separate lån hvis han skal kjøpe seg inn? Det høres ikke så lurt ut nei, spesielt ikke når han må betale masse omkostninger på egenhånd i tillegg.

Jeg tror han kommer til å bli flinkere med økonomien fremover, bare tatt noen dumme valg tidligere som han har lært av

Anonymous poster hash: bc402...ef6

[nojac]

Nei da,du trenger ikke to separate lån. De fleste velger ett felleslån og setter opp en avtale om hvordan dette skal betjenes ut fra egenkapital og den eierandel de er enige om.

Når han betaler 4000 i måneden får han ingen eierandel.

[Jente85]

Nei da,du trenger ikke to separate lån. De fleste velger ett felleslån og setter opp en avtale om hvordan dette skal betjenes ut fra egenkapital og den eierandel de er enige om.

Når han betaler 4000 i måneden får han ingen eierandel.

Vet du om det er stor forskjell i pris på felleslån opp mot to separate lån. Jeg liker å betale ned på gjelda mi titt og ofte, men hvis den andre parten ikke gjør det så er det kanskje ikke så praktisk med felleslån, selv om det er et ekstra gebyr i mnd.?

Jeg synes det høres lurt ut å ta leie det første året slik at man er sikker på at man gjør det rette før man binder seg

Endret 21. august 2014 av Jente85

[AnonymBruker]

Skjønner at han ikke får eierandel ved å leie.

Så hvis vi har et felleslån så vil det ikke være registrert noe sted hvem som har tatt opp mest lån av oss og hvem som har gått inn med mest egenkapital - det er bare noe vi må ha en avtale oss i mellom på?

Anonymous poster hash: bc402...ef6

[nojac]

Ekstrakostnaden med å dele i to separate lån varierer mye fra bank til bank.

Noen har termin- og etableringsgebyrer etc, andre har det ikke. Noen tar høyere rente på lån under 2 mill, andre ikke, Ekstra tinglysingsgebyr får du uansett.

Renten avhenger også av opplåningsgraden, så dere må bestemme hva som er 1.og hva som er 2. prioritets lån.

Og det blir mer styr med refinansiering etc om dere skulle bestemme dere for å skille lag.

Totalt sett er det enklere å holde orden på hvem som har betalt hva på et felles lån. Hvis dere ikke klarer DET bør dere ikke eie sammen....

[Drizzt]

I første omgang så ville jeg beholdt dagens situasjon - du eier, han leier. Når han har så ustabil økonomi, så er det neppe lurt å kjøpe seg inn. Etter en stund i samlivet under samme tak kan dere se på situasjonen på nytt. Jeg ville absolutt snakket med en advokat om dette som kan gi gode råd og alternative løsninger slik at du ikke taper på dette ved et eventuelt samlivsbrudd.

Eller så kan han spare et litt større beløp og etterhvert kjøpe seg inn. Greia er at hvis (når) dere går fra hverandre, så må du kjøpe ham ut eller selge for å dele pengene prosentvis etter eierandel.