Dimme?

[AnonymBruker]

Noen her inne, som vet hvor "lett" evt vanskelig det er og dimme fra militæret? Og hva man burde si evt for å få reise hjem?

Spar meg for svar som ikke har noe med spørsmålet å gjøre, som at det er for dårlig og ikke fullføre førstegangstjenesten! Bryr meg egentlig ikke om det.

Anonymous poster hash: fbee9...51e

[Gjest Sådetså]

Forklar på en skikkelig måte at du ikke er motivert til å fortsette din videre tjeneste i forsvaret.

Burde være grunn nok, har bekjente som har blitt "løslatt" ved å bruke det argumentet å har fått lov å reise hjem.

Er nok av ungdom den dag i dag som vil inn i militæret men får ikke lov grunnet at det er fullt.

Om man ikke er motivert burde dette i første omgang forklares på sesjon del 1 slik at dem som er motivert for tjeneste får anledning til dette.

[AnonymBruker]

Forklar på en skikkelig måte at du ikke er motivert til å fortsette din videre tjeneste i forsvaret.

Burde være grunn nok, har bekjente som har blitt "løslatt" ved å bruke det argumentet å har fått lov å reise hjem.

Er nok av ungdom den dag i dag som vil inn i militæret men får ikke lov grunnet at det er fullt.

Om man ikke er motivert burde dette i første omgang forklares på sesjon del 1 slik at dem som er motivert for tjeneste får anledning til dette.

Ok, takk for svar Dette gjelder ikke meg, men noen som allerede er inne der, men vil ut..

Anonymous poster hash: fbee9...51e

[AnonymBruker]

Ok, takk for svar Dette gjelder ikke meg, men noen som allerede er inne der, men vil ut.. Anonymous poster hash: fbee9...51e

Og som gråter fordi han savner deg...

Anonymous poster hash: 8cb9a...cc7

[Gjest Sådetså]

Burde gå greit.

Forsvaret vil ha motivert ungdom, ikke ungdom som er umotivert å ikke vil gjøre det beste av sin tid der.

[AnonymBruker]

Og som gråter fordi han savner deg...

Anonymous poster hash: 8cb9a...cc7

Han trives ikke og vil ut, og ja såklart savner han meg, men den største grunnen til at han vil ut, er pga trivsel!

Anonymous poster hash: fbee9...51e

[AnonymBruker]

Hvorfor ble han med i utgangspunktet da ... ? Snakk om å bare ta opp og bruke plass for å så ikke klare å fullføre en gang.

Anonymous poster hash: 254e0...f78

[AnonymBruker]

Burde gå greit.

Forsvaret vil ha motivert ungdom, ikke ungdom som er umotivert å ikke vil gjøre det beste av sin tid der.

Han var motivert, men nå er all den motivasjonen borte dessverre..

Anonymous poster hash: fbee9...51e

[AnonymBruker]

Hvorfor ble han med i utgangspunktet da ... ? Snakk om å bare ta opp og bruke plass for å så ikke klare å fullføre en gang.

Anonymous poster hash: 254e0...f78

Han var motivert, skulle ta fag, og førerkort, men nå er all motivasjon borte, sånt kan skje!

Anonymous poster hash: fbee9...51e

[AnonymBruker]

Han var motivert, skulle ta fag, og førerkort, men nå er all motivasjon borte, sånt kan skje! Anonymous poster hash: fbee9...51e

Det er jo ganske vanlig at man mister litt motivasjon etter en stund, men jeg syns han skal skjerpe seg og fullføre planen sin! Ta fagene som var planlagt og få førerkort.

Anonymous poster hash: 8cb9a...cc7

[AnonymBruker]

Djeez!! Han kommer til å gå glipp av så enormt mye! Kan ikke du heller slappe av og sørge for at førstegangstjenesten hans blir en fin opplevelse? det er masse du kan gjøre for at han skal ha det bra der! f.eks: chillax!!!

Min første kjæreste dro i militæret, var såvidt han fikk dimmet da faren gjorde et selvmordsforsøk, men han fikk det etterhvert. Og han angret! Han gikk glipp av mye. Vi savnet hverandre enormt, men den tida han kom på perm var ubeskrivelig. Han ble mann, vi fortsatte å være forelsket. Etter en måned var det ingen problem lenger selv om jeg savnet han og gråt mye i begynnelsen.

Nå er jeg gift med en Kaptein, han er mye borte. Men personlig eeeelsker jeg menn i Forsvaret og det tror jeg mange jenter gjør. Kan dere ikke heller se romantikken i at han er borte? prøve å snu det til noe positivt?

Ofte skal det litt til før en får dimme, ihvertfall ser jeg det i forbindelse med de sakene min mann har pratet om. For det andre er det ikke masse porno og deilige jenter. Når de er ute er det kaldt, de må gå godt kledd og jentene må tåle å gå usminka, svette og skitne. Du har ingen grunn til å være sjalu, redd eller mistenksom. Han tenker garantert på deg! Vær heller en sterk pie nå, og sørg for at han fullfører noe av det viktigste han må gjennom på sin alder, med deg som en god støtte og oppmuntrende kjæreste!

Anonymous poster hash: 4d7f8...84b

[Gjest Coolaid]

Noen her inne, som vet hvor "lett" evt vanskelig det er og dimme fra militæret? Og hva man burde si evt for å få reise hjem?

Spar meg for svar som ikke har noe med spørsmålet å gjøre, som at det er for dårlig og ikke fullføre førstegangstjenesten! Bryr meg egentlig ikke om det.

Anonymous poster hash: fbee9...51e

Det variere veldig. Har du psykiske problemer, feks angst eller depresjon kan du bli fritatt for tjeneste. Det samme gjelder med andre helseproblemer, allergier, ryggproblemer o

sv. Vet ikke hvor ille det må være. Har du alkohol eller rus problemer er det også mulighet for fritak. Man kan også ha religiøse grunner til å ikke avtjene verneplikt. Har en kompis som fikk fritak fordi han er Jehovas vitne. Så, start med rus og meld deg inn i et suspekt trossamfunn samtidig som du skader rygg, nakke eller knær og pådra deg en depresjon. Da får du fritak

Er du bare en sleip jævel som har fått det for seg å ikke avtjene verneplikten så må du være ganske kreativ og forberede deg godt. Alternativet til førstegangstjeneste er å bli militærnekter. Da kan du ha siviltjeneste som er samfunnsnyttig. Men du er vel bare opptatt av å komme deg unna ?

[Gjest Coolaid]

Så plutselig at han er inne i tjeneste.

Hvor lenge har han vært inne, og der det rekruttskolen det er snakk om her ?

De fleste forhold tåler 12 måneder med militærtjeneste. Ellers så er ikke forholdet bærekraftig likevel.

Skal ærlig innrømme at jeg hadde kjipe stunder i militæret, spesielt på rekruttskolen. Men man kommer seg gjennom det meste. Den som vil får til !

[Gjest Malanthor]

Djeez!! Han kommer til å gå glipp av så enormt mye! Kan ikke du heller slappe av og sørge for at førstegangstjenesten hans blir en fin opplevelse? det er masse du kan gjøre for at han skal ha det bra der! f.eks: chillax!!!

Min første kjæreste dro i militæret, var såvidt han fikk dimmet da faren gjorde et selvmordsforsøk, men han fikk det etterhvert. Og han angret! Han gikk glipp av mye. Vi savnet hverandre enormt, men den tida han kom på perm var ubeskrivelig. Han ble mann, vi fortsatte å være forelsket. Etter en måned var det ingen problem lenger selv om jeg savnet han og gråt mye i begynnelsen.

Nå er jeg gift med en Kaptein, han er mye borte. Men personlig eeeelsker jeg menn i Forsvaret og det tror jeg mange jenter gjør. Kan dere ikke heller se romantikken i at han er borte? prøve å snu det til noe positivt?

Ofte skal det litt til før en får dimme, ihvertfall ser jeg det i forbindelse med de sakene min mann har pratet om. For det andre er det ikke masse porno og deilige jenter. Når de er ute er det kaldt, de må gå godt kledd og jentene må tåle å gå usminka, svette og skitne. Du har ingen grunn til å være sjalu, redd eller mistenksom. Han tenker garantert på deg! Vær heller en sterk pie nå, og sørg for at han fullfører noe av det viktigste han må gjennom på sin alder, med deg som en god støtte og oppmuntrende kjæreste!

Anonymous poster hash: 4d7f8...84b

At man blir mann i forsvaret er jeg slettes ikke enig i. Joda enkelte utfordrende tjenester vil forandre deg noe og du vil lære deg selv bedre og kjenne, type fallskjermjeger, marinejeger, grensejeger osv som alle kan taes gjennom førstegangstjenesten. Men alt det andre er ikke stort annerledes enn og jobbe i en butikk.

Endret 20. august 2014 av Malanthor

[AnonymBruker]

Djeez!! Han kommer til å gå glipp av så enormt mye! Kan ikke du heller slappe av og sørge for at førstegangstjenesten hans blir en fin opplevelse? det er masse du kan gjøre for at han skal ha det bra der! f.eks: chillax!!!

Min første kjæreste dro i militæret, var såvidt han fikk dimmet da faren gjorde et selvmordsforsøk, men han fikk det etterhvert. Og han angret! Han gikk glipp av mye. Vi savnet hverandre enormt, men den tida han kom på perm var ubeskrivelig. Han ble mann, vi fortsatte å være forelsket. Etter en måned var det ingen problem lenger selv om jeg savnet han og gråt mye i begynnelsen.

Nå er jeg gift med en Kaptein, han er mye borte. Men personlig eeeelsker jeg menn i Forsvaret og det tror jeg mange jenter gjør. Kan dere ikke heller se romantikken i at han er borte? prøve å snu det til noe positivt?

Ofte skal det litt til før en får dimme, ihvertfall ser jeg det i forbindelse med de sakene min mann har pratet om. For det andre er det ikke masse porno og deilige jenter. Når de er ute er det kaldt, de må gå godt kledd og jentene må tåle å gå usminka, svette og skitne. Du har ingen grunn til å være sjalu, redd eller mistenksom. Han tenker garantert på deg! Vær heller en sterk pie nå, og sørg for at han fullfører noe av det viktigste han må gjennom på sin alder, med deg som en god støtte og oppmuntrende kjæreste!

Anonymous poster hash: 4d7f8...84b

At det er noe av det viktigste man gjennomfører som ung kan vel diskuteres, det kommer helt an på hvor man havner og hva slags tjeneste en ender opp med.

Men jeg er enig i at man går glipp av noe om man velger å prøve å dimme. Flott samhold, naturopplevelser (om man har en tjenestetype i hæren som fordrer mye feltarbeid og øvelser) og en del sosialt samt nye kontakter. Det var nok ikke det viktigste jeg gjorde, men jeg syntes jeg fikk mye ut av det likevel og er glad for opplevelsene og de kontaktene jeg fikk, enkelte har jeg kontakt med den dag i dag, mer enn 10 år etterpå.

Mitt råd er derfor å fullføre førstegangstjenesten, det er et år du ikke har så enormt mye ansvar (med mindre man er en av de få med fagstillinger etter endt utdannelse eller tar befalsskole) og kan bruke tiden på å "finne deg sjæl" sammen med andre i samme situasjon.

Anonymous poster hash: e5296...9e9

[AnonymBruker]

At man blir mann i forsvaret er jeg slettes ikke enig i. Joda enkelte utfordrende tjenester vil forandre deg noe og du vil lære deg selv bedre og kjenne, type fallskjermjeger, marinejeger, grensejeger osv som alle kan taes gjennom førstegangstjenesten. Men alt det andre er ikke stort annerledes enn og jobbe i en butikk.

Det er jeg enig i, men så er poenget heller egentlig ikke å bli en "mann" (hva nå det skulle innebære), men å vise at man kan gjennomføre å leve tett sammen med andre, følge ordre og gjøre det som er nødvendig i forhold til trening til krigføring. Og man kan få mange bra opplevelser av det.

Men mann. Nei, det blir man ofte ikke. Det er helt utrolig hvor mange brødhuer jeg møtte på, både blant medsoldater og befal. Men man lærer at folk er forskjellige på godt og vondt.

Anonymous poster hash: e5296...9e9

[Gjest Coolaid]

Å bli mann i militæret er like tullball som å bli mann ved å miste jomfrudommen hos en porstituert.

At man kan lære noe om seg selv, andre og om livet er ganske sannsynlig.

Det heter livserfaring som man tilegner seg da.

[AnonymBruker]

Er kanskje bare jeg da, som så en tydelig endring hos mine kompiser da de kom ut av førstegangstjensten. Men jeg vil si at de fleste jeg kjenner gikk gjennom en endring som var positiv, jeg synes de ble mer voksne. Jeg synes de ble mer mann, og da jeg kommer fra en familie med pasifister ser jeg veldig tydelig forskjell på de som har ett år i Forsvaret på baken. Men, det kan jo hende det er noe jeg tilegner de da jeg synes det er ganske så sexy med Forsvaret.

Jeg er ihvertfall en slik jente som synes gutter har godt av førstegangstjenesten.

Også er jo å si at det stort sett er det samme som å jobbe i butikk, å minimere innsatsen som blir gjort en hel del. Kjenner folk som har vært i alt fra Heimevernet til tmbn, og de får alle sin dose utfordringer!

Anonymous poster hash: 4d7f8...84b

[AnonymBruker]

Bare pornografi og hasj i militæret.

Anonymous poster hash: fb267...e3a