Utrolig kjærlighets sorg... Vet ikke hvordan komme over

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 9 mnd og det har vært de beste mnd i livet mitt... Det har vært helt fantastisk og vi hadde et supert forhold! Vi kranglet ikke, vi respekterte hverandre, vi brydde oss om hverandre... Og mest av alt: vi elsket hverandre! Selv om jeg er ung, så var både jeg og han innstilt på at vi kom til å klare oss gjennom alt og at vi kom til å være sammen for alltid... Den forrige kjæresten min kunne jeg virkelig ikke se for meg en framtidsammen, men han "nye" er noen jeg kunne ønsket å tilbringe livet mitt med han.

Vi var borte fra hverandre hele sommerferien, og ting gikk bra... Vi pratet hver dag og vi var begge fortsatt stupforelsket... Han kom hjem noen dager før meg, så når jeg da kom hjem var det lykkerligste dagen på lenge! Jeg hadde endelig møtt gutten min igjen... Ting var kjempefint i 2 dager, helt til han møtte noen av kompisene sine igjen... Etter det var han veldig care og prater såvidt med meg på 2 dager... Igår spurte jeg han hva det var som plaget han, han svarte med at han ikke var sikker på følelsene sine lenger og han var usikker på om han elsket meg... Han mente at han hadde gjort dårlige valg og da "prioritere" meg forran kompiser osv... Så han gjorde det altså slutt, han sa han trengte litt tid til å finne ut ting, om han ville være sammen med meg eller ikke...

Han sa han ville prøve 5 uker og hvis følelsene ikke er tilbake, var det ikke vits å prøve. (Ikke misforstå, hAn er verdens største og snilleste gutt, så han hadde veldig dårlig samvittighet og trøstet meg gjennom hele samtalen)

nå sitter jeg egentlig bare å venter på at ukene skal gå, sånn at jeg kan bli sammen med han igjen (håper jeg), men det er så jævlig vanskelig fordi han betyr alt for meg og det gjør så vondt å tenke på at jeg ikke har han mer...😭 jeg har hatt kjærlighetssorg før, men denne gangen er det anderledes... Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det, jeg går også nå i samme klasse som han (2.vgs) og det kommer til å bli så utrolig vanskelig å se han uten å kunne tenke "så heldig jeg er... Han er min" det er helt forjævlig 😭😭 har dere noen tips til hva jeg kan si eller gjøre for å få ting til å fungere i forholdet vårt igjen... Eller hva jeg kan gjøre med det knuste hjertet mitt? 💔💔😭

-desperate jente

Anonymous poster hash: 013c0...17c

[AnonymBruker]

Er det bare meg eller flyter forumet over av barn med fjortisproblemer som de tror er verdens undergang? Mitt beste tips er at du glemmer ham og bryr deg om skolegangen og fritidsinteresser.

Anonymous poster hash: 119b6...88a

[Gjest Imaginary]

.

Endret 7. september 2014 av Imaginary

[Gjest Geit]

Er det bare meg eller flyter forumet over av barn med fjortisproblemer som de tror er verdens undergang? Mitt beste tips er at du glemmer ham og bryr deg om skolegangen og fritidsinteresser.

Anonymous poster hash: 119b6...88a

Det forumet tidvis flyter over av, er selvoppnevnt voksne mennesker som bare MÅ være nedlatende mot det de anser som fjortisproblemer, ofte i forsøk på å hevde seg selv. Latterlig, og ikke minst flaut. Er det virkelig nødvendig å skrive dette til en ung jente med kjærlighetssorg?

TS, jeg tror ikke det er så lurt av deg å pønske ut en måte for å holde på han på. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg holdt avstand. Det virker rart med den 5-ukersfristen han har gitt seg selv, men det beste for deg vil trolig være å holde deg litt i bakgrunnen. Skjønner godt at det er litt rart å skulle møte han på skolen, men det blir sikkert mest rart i starten. Og ja, kjærlighetssorg suger. Uansett alder.

Endret 20. august 2014 av Geit

[AnonymBruker]

Er det bare meg eller flyter forumet over av barn med fjortisproblemer som de tror er verdens undergang? Mitt beste tips er at du glemmer ham og bryr deg om skolegangen og fritidsinteresser.

Hei, ville bare si at grunnen til at jeg spør om ting her er fordi jeg har lyst på svar fra noen som kanskje har gått gjennom dette før... Dette er et utrolig vanskelig tema og jeg han betyr virkelig alt for meg, kanskje du ikke har følt det sånn før siden du ikke forstår, men jeg trenger virkelig hjelp... Hvis jeg spør om ting til venninner osv, så kan ikke de svare siden mange har ikke vært gjennom det og da er det vanskelig å sette seg i min situasjon... Så jeg hadde satt pris på om du kunne holde de negative kommentarene unna innlegget mitt... Jeg er her for å få svar og hjelp, ikke for å bli "spyttet" på av en voksen!

Anonymous poster hash: 013c0...17c

[Gjest brutal_mann]

Det er bar en ting so hjelper, tid. God tid. Det eneste jeg kan love deg er at det til slutt går over. Spør alle oldiser over 40 som du kjenner om de har vertknust av kjærlighetssorg, og det har de. Alle sammen er ennå i live, og de fleste av dem er nok sammen med en partner de er glade i og setter pris på. Første gangen en går på en slik smell tror en at livet er over og at smerten er uutholdelig. Etter runde tre og fire vet en hva som foregår, en vet hva som vil skje og en vet at ting går over.

Så mye som mulig må du kutte kontakten med han. Slett han fra alt av sosiale medier. Slett og blokker han på telefonen din. Overse han om du treffer han på gata.

[AnonymBruker]

Er det bare meg eller flyter forumet over av barn med fjortisproblemer som de tror er verdens undergang? Mitt beste tips er at du glemmer ham og bryr deg om skolegangen og fritidsinteresser.

Anonymous poster hash: 119b6...88a

Hei, ville bare si at grunnen til at jeg spør om ting her er fordi jeg har lyst på svar fra noen som kanskje har gått gjennom dette før... Dette er et utrolig vanskelig tema og jeg han betyr virkelig alt for meg, kanskje du ikke har følt det sånn før siden du ikke forstår, men jeg trenger virkelig hjelp... Hvis jeg spør om ting til venninner osv, så kan ikke de svare siden mange har ikke vært gjennom det og da er det vanskelig å sette seg i min situasjon... Så jeg hadde satt pris på om du kunne holde de negative kommentarene unna innlegget mitt... Jeg er her for å få svar og hjelp, ikke for å bli "spyttet" på av en voksen!

Anonymous poster hash: 013c0...17c

[AnonymBruker]

Er det bare meg eller flyter forumet over av barn med fjortisproblemer som de tror er verdens undergang? Mitt beste tips er at du glemmer ham og bryr deg om skolegangen og fritidsinteresser.

Anonymous poster hash: 119b6...88a

Ts skiver jo om de samme følelsene som mange voksne her inne skriver om. Hva er problemet ditt?

Anonymous poster hash: 385ed...4c2