Sint gutt på 11...:(

[Thomasine]

Vi har en gutt på 11 år som er veldig sint, men bare hjemme!!

Det er helt tydelig og han sier det selv også - når han kommer hjem er han sint.

Han har mange venner, er valgt til trivselsleder på skolen (det blir man kun valgt av medelever og lærer til!) og alle venner og deres foreldre snakker om han som en høflig, snill og omsorgsfull gutt.

Men hjemme er han til tider så sint at han mister kontrollen.

Han vil ikke snakke om hva årsaken er - eller kanskje vet han ikke/klarer ikke sette ord på det?

Han er mellomst mellom 2 brødre og vi tror kanskje han lider litt under storebrors veldig kjærlige forhold til minsten...

Blablabla...kunne skrevet i timesvis her, men har et konkret spørsmål:

Vi har sagt at vi ønsker å få hjelp av en barnepsykolog. Siden han ikke kan snakke med oss - kanskje han kan snakke med den?

Det vil han absolutt ikke - og nå vil han prøve å jobbe med sinnet sitt sammen med oss. Vi har forsøkt å gi ham noen strategier på sinnemestring, men det funker 1 dag eller 2...

Nå har jeg lett opp endel informasjon fra BUP sine sider m.m om sinte barn.

Kan jeg lese dette direkte til/for ham? Vi vet han kommer til å kjenne seg igjen i mye av dette...:/ Kan han bli skremt eller vil det være et "bevis" for ham at han ikke er "unormal" og at det finnes flere barn som han som er sinte??

Vet at jeg mest sannsynlig ikke finner noen "eksperter" her, men vil gjerne vite hva dere synes...?

[AnonymBruker]

Kan hende han tar seg sammen når han er på skolen og så kommer det når han er sammen med dere. Det er hjemme han er trygg, der kan han være trygg på at han kan være sint og dere er glad i han uansett.

Kanskje han lider litt under "midterste-barn-syndromet"?

Jeg tror muligens at dere kan være på rett spor når dere vil koble inn psykolog. Og det at han ikke vil det er ikke noe han bestemmer selv, det er det dere foreldre som gjør.

Anonymous poster hash: 15a60...469

[AnonymBruker]

Det er kanskje en liten forbannelse, vårt 2ndre (14 år) barn har storesinnneproblemer. Og jeg husker som liten at min yngre bror (2ndre barn også) også hadde slike problemer. Men vet ikke helt hvorfor...

Anonymous poster hash: ff17b...2a9

[Thomasine]

Hmmm...kunne ønske han slapp den "forbannelsen" i tilfellet....

Takk for svar, begge to.

[minister-mio]

Det kan være at han er så trygg hjemme at det er da han klarer å slippe alle følelser fram.

[AnonymBruker]

Utelukk vold og mishandling. Gutter kan bli misbrukt de og. Prøv å hjelp gutten din.

Anonymous poster hash: 0af98...bcd

[Adhara]

Ryddet for innlegg på dialekt.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Lurt å få en vurdering hos Bupp tror jeg . Om dette har vart over tid

Anonymous poster hash: 86154...4d7

[Millimani]

Få en barnepsykolog til å ta seg av saken. Satse på at gutten blir motivert for det etter hvert som han finner tillit hos psykologen - om ikke før. Prøv et sinnemestrings-program som 'Steg for steg'

[Thomasine]

Ryddet for svar til moderering, sånne ting tas på PM eller på Ris og ros.

Irrlys, mod.

Takk for tips, folkens.

Han vil på død og liv ikke snakke med en barnepsykolog eller helsesøster på skolen...

Han har nå fått et "ultimatum"! Enten jobber han sterkt for å skjerpe sinnet han viser her hjemme ved å telle til ti, gå vekk fra situasjonen m.m eller vi kontakter BUP og setter i gang "mølla"!

Ser at han prøver...tiden vil vise...

Og grunnen til at jeg tross alt skrev inn her er jo fordi jeg jo vil finne en hjelp til gutten min...

(Anonymbruker 14.04 )

Endret 26. august 2014 av irrlys

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på 11 år som er veldig sint, men bare hjemme!!

Det er helt tydelig og han sier det selv også - når han kommer hjem er han sint.

Han har mange venner, er valgt til trivselsleder på skolen (det blir man kun valgt av medelever og lærer til!) og alle venner og deres foreldre snakker om han som en høflig, snill og omsorgsfull gutt.

Men hjemme er han til tider så sint at han mister kontrollen.

Han vil ikke snakke om hva årsaken er - eller kanskje vet han ikke/klarer ikke sette ord på det?

Kan det være at han føler at det å være trivselsleder, og alltid ha forventningen om å være høflig, snill og omsorgsfull føles som alt for store krav til ham?

Det er jo mye som skjer i hans liv, og ikke minst i hans kropp, nå når han er på vei inn i puberteten, noe som også kan påvirke. Kanskje spiller hormonelle endringer også en rolle? (Testosteron)

Jeg har en datter som er som du beskriver, og som var slik ved inngangen til puberteten.

Som hun selv sa den gangen, skullle hun av og til ønske at hun slapp forventningen om at hun alltid skulle tenke på andres beste.

Hun fikk aldri "lov" til å bli sinna, være lei seg, irritert eller ha andre "negative" følelser, det var forventet at hun bare var søt, snill og god, og når hun følte hormonene rase var det ikke så veldig enkelt.

Vår datter satte pris på å få lov tli å avreagere hjemme.

Vi hadde en avtale om at hun kunne kjefte til oss, men aldri på oss.

Vi kjøpte en boksesekk til henne, og vi limte en madrass på veggen som hun kunne sparke til, slik at hun hadde en måte å avreagere på fysisk.

Hun fikk sette på høy musikk, og hun fikk brøle ut når hun hadde behov for det.

Og hun fikk prøve seg på en kampsport. (Det var ingenting for henne, men det var forsøket verd)

Etter hvert fant hun balansen, hormonene roet seg ned, og hun lærte seg at det var ok å ikke alltid være den søte, snille, gode, og at også hun hadde "lov" til å bli sinna, lei seg, irritert, og å gi uttrykk for det.

Det hjalp!

Anonymous poster hash: 93f6a...482

[Gjest Tjoppa]

Om han ikke vil til bup, så kan dere ta kontakt med de og be om rådgivning slik at dere vet hvordan dere kan takle det bedre. Det vil nok hjelpe både dere og han

[ysil]

Man kan ikke kontakte bup alene. Det er fastlegene som henviser til bup. (beklager streken,jeg fikk den ikke bort)

[Thomasine]

Takk for fint svar...Regner med at poden min finner ut av det etterhvert også!!

Mye hormoner sikkert...jenter, venner, lekser, idrett, søsken ()...osv

[Adhara]

Ryddet for svar til moderering. Spørsmål til moderering tas på PM eller på Ris og Ros.

Irrlys, mod.

[Thomasine]

Da gikk jeg igjen glipp av diskusjonen her inne...ja, ja...

Denne artikkelen derimot hjalp meg litt:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldre-og-barn/slik-haandterer-du-de-store-barna/a/23280772/