urimelig??? jeg?????

[Gjest gjest i dag]

Nå har eg en sur mann som ligger å sover pga at han ikke fikk lov til å ta seg en tur til noen venner i natt.

Saken: Vi har tre unger, han har jobbet overtid hver dag denne uka, minsten såg han 3timer i går ettermiddag og en dag tidligere i uka var han hjemme 1 time midt på dagen. Det er alt minsten (2år) har sett han siden søndag. Neste uke skal han også jobbe masse.

Vi var ute og spiste sammen med familien igår (uten barn) han traff noen venner som ville ha han med på et vennelag/nachspiel det ville han jo selvfølgelig, men jeg sa nei synes han skal prioritere barna idag og ikke ligge som et fyllesjukt vrak og ødelegge hele lørdagen.

Dette var han dypt uenig i, han skulle bare være der et par timer sa han. (Pleier aldri å holde tidene han sier han skal komme hjem på) Isteden for å komme hjem senest kl 2 så kommer han hjem 3.30. Det har skjedd så mange ganger, jeg vet åssen han er.

Og da ble han altså så drittsur at en koselig kveld endte med at han trampet opp og la seg i sinne etter å ha lirt av seg flere fæle gloser som jævla kvinnfolk og lignende.

Så lurer jeg på om dere synes at jeg skulle gitt han lov til å gå eller ville dere gjort likedan som meg? Han kunne jo bare gått, egentlig, jeg klarer jo ikke å holde han fast, da hadde det vært jeg som ble sur.

Jaja hva synes dere??

[~Viva~]

Jeg hadde sannsynligvis reagert omtrent på samme måte som deg.

[Gjest Gjesta]

Jeg syns ikke du er urimelig på noen måte - og det forundrer meg egentlig at han i det hele tatt vurderte det, når han vet hvor lite tid han har med familien for tiden.

Og sånne stygge gloser - det har du ikke fortjent! :-x

Håper han står opp med riktig bein i dag, og at han er innstilt på å kose seg med familien sin i dag!

Ha en fin dag!

K

[Gjest Trådstarter]

Takk for svar, Trengte å høre at det ikke er meg som er urimelig.

[Gjest Devil's Spawn]

Jeg er helt enig med deg, selv om jeg er gutt..eller var det mann? Uansett jeg støtter deg

[Gjest Tex]

For en egofyr. Jeg nekter også mannen min å gå ut dersom jeg syns han har brukt for lite tid sammen med familien sin. En kvinnes absolutte rett syns nå jeg. Heldigvis er han stort sett flink til å prioritere riktig, særlig tatt i betraktning at barna våre ikke er hans rent biologisk.....

[Gjest Fraggel]

Tja...

Kanskje det var en slik tur han hadde trengt, for å få tilbake litt overskudd?

Forskjellen på å komme hjem klokka 2, og å komme hjem 3.30 er jo ikke den helt store.

[Gjest Kajsa-krabat]

Jeg har en mann som er ganske så lik din! Sier han ikke blir sen også kommer han 06.00 neste morgen eller noe sånt...det er jo i grunnen ikke sent...det er jo tidlig NESTE MORGEN! Han tenker heller ikke alltid på hvor lite han faktisk er med barnet vårt, og prioriterer feil i mine øyne i allefall. Jeg syntes ikke du var urimelig, men jeg vil fortelle deg en sak som skjedde meg. En gang da min sambo ville dra ut på byen og vi knapt hadde sett han den uken så bestemte jeg meg for å ikke bli irritert og sa istede "kos deg da!" og hvem andre enn han kommer hjem klokken 3, og hvem andre enn han står opp med tulla neste morgen, og blid som en sol da jeg sto opp, tok oss med ut på middag og vi storkoste oss resten av den helgen. Dessuten gikk det veldig laang tid før han hadde lyst å gjøre noe igjen!

Men dette fungerte for oss, og jeg sier ikke hermed at det vil fungere for dere, men kanskje verdt å prøve. Men å kalle deg div ting syntes jeg var totalt unødvenduig, og hadde jeg vært deg ville jeg forventet en unnskyldning for det i dag!! Og de jeg syntes var urimelige hær var de vennene hans som ville ta han med fra en familiemiddag... Det hadde jeg aldri kommet til å spurt mine venner im dersom de var ute sammen med familien.

Men jeg håper det ordner seg i dag og at dere får en fin dag!

[Gjest Trådstarter]

Takk for støtten. Han ba om unnskyldning i dag når han sto opp, og vi har en fin dag.

Og til deg Kajsa-krabat: jeg har prøvd det samme som deg uten det gode resultatet du hadde. Vi har hatt store problemer som sammen med utroskap nesten endte i skilsmisse.

Fraggel: det er ganske stor forskjell 2 timers alkoholinntak og 4,5 timers.

[Gjest Dazed]

viktig og prioritere familien, spesielt om man jobber mye. så er enig med deg. Da får han heller være sur.

får være måte på

[Bø]

Det der er et sånt dumt dilemma. Jeg har også levd med en mann som i mine øyne hadde rare prioriteringer. Det er så rart hvordan de tenker... Det aller beste hadde da vært om de klarte å tenke ut selv at de må avstå fra enkelte ting når man er småbarnsforeldre. Man får en liten bismak i munnen når man må si ifra om at gubben godt kan holde seg hjemme.

Skjønner godt at du reagerte. "Utagerende festing" føler jeg er et stadie man har lagt bak seg når man får barn.

[Dreyer]

Neste gang en slik situasjon dukker opp, så sier du "greit, bare dra ut du, men jeg regner med at du står opp klokka sju med barna imorgen tidlig". Og så lar DU være å stå opp da, evt står opp men skysser barna inn til han klokka ni og drar ut og handler eller noe. La han være alene med barn og fyllesjuke, effektivt har jeg hørt.

[Gjest Pjusk]

Vel, jeg har ikke noe særlig sans for å dytte små unger inn til en sur og fyllesyk mann som et ledd i kampanjen : "Hvordan få ham til å bli mer hjemme"....

[Gjest *Fiona*]

Fnis... enig med pjusk på en måte, men å true med det burde være effektivt. Anti-egoisme-trening bør være pensum for småbarnspappaer...

[Gjest Anonymous]

huff... får vondt av deg, og dere som opplever sånt... håper jeg slipper det!

...om han spurte deg om lov eller om din mening så burde han tåle svaret.

jeg er enig med alle som har svart- det "Gå'kke ann!"

BRUM BRUM :-x

[Gjest liten]

Hei.

Er enig med deg i at han var urimelig...

Det jeg gjør er å snu situasjonen på hodet.Hvis han mener sånn oppførsel er riktig,så bør han tolerere at du oppfører deg likedan.Ofte gjør ikke typen det,men gjennomgår de det-da gjør de det neppe igjen. Jeg snur og på situasjonen om vi diskuterer samme tema. Det funker alltid.

Bare et tips.

[Gjest orca72]

Jeg er snart gift og har ikke (egne) barn:

Bare tanken på at jeg må passe på at mannen min er sammen med meg og de barna jeg håper vi får sammen, gjør meg trist. Dette håper jeg virkelig min fremtidige ektemann vil både ønske og gjøre.

Jeg har til nå (6 år) aldri nektet eller tillatt noen ting, men alltid sagt "det får du avgjøre selv/du vet best selv". Han har forøvrig aldri spurt meg om lov heller...

Ja,ja - jeg har vel litt i vente da :-)