Uenig om barneoppdragelse

[AnonymBruker]

Vi har et barn i tidlig skolealder, og er enig om de fleste aspektene innenfor barneoppdragelse, men der vi er uenige er vi også veldig uenige. Vi er ikke fra samme land, så det kan hende det er litt kulturkrasj.

Han mener at barn skal ha respekt til sine foreldre uansett. Jeg mener man skal også fortjene den respekten man forventer uavhengig om det er barn eller voksne. Han kan si "hold kjeft" i en veldig sinna tone til barnet vårt, om barnet ikke hører første gang han sier noe, han lar aldri barnet forklare grunn til hvorfor det ble slik eller slik, han kan også true med ørefik.

Dette er jeg veldig i mot, og har sagt klart at slikt tolererer jeg absolutt ikke. Høylydt kjefting med stygge ord (jeg mener at å si "hold kjeft" ikke er akseptabelt hverken til barn eller voksne) er ikke en måte å hverken oppdra eller få respekt på.

Det skal sies at det skjer sjeldent at han blir så sinna at han sier slike ting, og han har aldri praktisert noe ørefik. Virker som han mister litt kontroll over situasjonen når han ender opp med å si slikt til barnet, og det ender alltid opp med en stor krangel mellom oss etterpå.

Jeg er ganske rådvill og frustrert, da det ikke virker som vi kommer noen vei de - heldigvis få gangene, dette skjer. Noen som har noen råd?

Anonymous poster hash: 1d80d...760

[Kittykat]

Det er ikke så lett å være foreldre og særlig ikke i spente situasjoner med barna når man er uenige.

Men jeg må si meg enig med deg. Jeg er samboer med 3 barn i alderen 10-14 år og har vært igjennom en del uvær med ungene etterhvert. Og meg og samboeren kan også være uenig om oppdragelsen.

Det jeg har lært er at man kan ikke kreve respekt fra barnet hvis man ikke viser respekt ovenfor barnet selv. For å få respekt, må man gjøre seg fortjent til det, sier jeg alltid. Og man skal jo faktisk lære ungene opp til å vise respekt og være høflig. Det er en del av jobben og viser man det ikke selv, så kan man rett og slett ikke forvente å få noe tilbake.

Og man skal la barnet forklare ting ferdig. Man skal altså høre på hva barnet har å si i en situasjon. Man kan ikke ta det for gitt at sånn er det bare fordi mor/far sier det og ferdig med det.

Jeg kan av og til bli skikkelig sinna i en krangel med barna, men da må man faktisk være oppmerksom nok til å samle seg sammen og gå bort fra situasjonen (og telle til 10 ), sånn at man ikke ender opp med å si stygge ting til barnet (som hold kjeft og true med ørefik).

Hvordan ble din mann oppdratt, siden han mener at dette er greit? Ville han krevd/gjort det samme mot en voksen person eller kun barn?

Klart man skal ha noen regler angående barneoppdragelse, men alt med måte. Og man må huske på at for å få noe, så må man gi noe.