Økonomisk krise, angst, hvor be om hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg var veldig usikker på hvor jeg skulle poste dette, men gjetter på at det går mest under jus og økonomi, istedet for helse.

Jeg har kommet i et vanvittig økonomisk uføre. Har vel rundet 200 000 i gjeld, 150 000 er vel fra inkassoregninger. Mye av gjelden (70 000) er pga rot med NAV, hvor det var avslag pga feil i søknaden og jeg ikke orket å ordne opp. Jeg er veldig dum, jeg stikker hodet i sanden og orker ikke krangle. Jeg tør ikke ta telefonen, åpne posten, vise meg i nærheten av visse steder. Jeg har gått glipp av stønader for 25 000 siste året fordi jeg synes det ble for mye styr og ikke ville møte noen for å be om diverse dokumentasjon.

Tør ikke be legen om hjelp mtp angsten, da jeg har barn og er redd det kan bli brukt mot meg senere. Har prøvd å be NAV om hjelp, hadde ett møte, og så har jeg ikke hørt noe mer. Jeg har ingen familie jeg kan be om hjelp av, da jeg ikke tør å innrømme til noen hvor ille det er.

Angsten min er jo reell, jeg er mest redd for at folk skal bli sinte på meg, og det har de jo all grunn til slik jeg har ødelagt livet mitt. Jeg later som ingenting på overflaten, men er livredd hele tiden og vet ikke hvordan jeg skal løse dette. Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg tatt livet mitt for lenge siden, men jeg kan ikke det, da barnet ville fått det grusomt (aleneomsorg).

Er bekymret for hvordan jeg noensinne skal få et forhold til en mann, jeg kan jo ikke ødelegge andre mennesker med dette. Økonomisk vil det aldri bedre seg, går på AAP og ufør er vel neste steg. Gjeldsordning vil jeg nok ikke få da jeg har for lite, og siden jeg går deltid på utdanning kan det være en sjanse for at jeg bedrer inntekten om ca fem år, men det er nesten umulig ifølge NAV; lege og bare ved å se på helsen min.

Jeg tenker mye på hvordan jeg om noen år skal ha råd til konfirmasjon, hvordan skal jeg kunne stå som en ressurssterk mor og hjelpe med leilighet og bosted? Jeg har jo ikke bare ødelagt mitt liv med dette, men også barnet mitt sitt liv. Barnet vil for alltid slite med den økonomisk ruinerte moren sin, og jeg vet det vil prege livet.

Jeg har vurdert å be om verge, men vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Jeg er livredd for gjeldsordning også fordi da kan folk finne det ut. Jeg får ingen lån i banken. Inntekten min er lav, men den er nok til at vi skal klare oss. MEN den er ikke nok til å betale ned noe. Har forsøkt to ganger å få til frivillige løsninger, men å dele 500kr på 30 kreditorer det er jo ingen som går med på det. Hvem skal jeg henvende meg til? Hvor skal jeg starte? Jeg føler jeg har gitt opp, jeg har ikke noe håp om at dette skal løse seg. Men jeg er så sliten av å være redd hele tiden. Er så redd noen skal dukke opp her og be om pengene, inkassoselskap e.l. Og jeg er redd for at noen skal bli skuffet over meg, sinte, kjefte på meg.

Trenger å finne ut hvor jeg kan be om hjelp uten å risikere for mye. Jeg er en god mor og prioriterer rett økonomisk ift barnet. Sitter aldri uten mat, har en ok og nøktern leilighet, ingen andre enn jeg selv vet hvordan det står til med økonomien.

Og ja, alt er min skyld. (Hvis noen føler for å påpeke det så er jeg klar over det fra før...) Det er jeg som gav opp alle kamper med nav, det er jeg som ikke sendte papirer jeg skulle, det er jeg som har levd over evne, og det er jeg som har utsatt å ordne opp i ting sånn at det har blitt verre.

Jeg er så sliten av å aldri ha noen på min side, jeg føler hele verden er mot meg! Sykdommen min som har gjort meg nesten ufør er fysisk og klart dokumentert, så der er det ikke noe håp. Men jeg skulle så gjerne gitt ungen min et godt liv, selv om jeg har ødelagt mitt eget. Jeg er desperat her nå, og aner ikke hvordan jeg skal gripe det ann.

Har også forsøkt å "ta meg sammen" et par ganger, men jeg gir opp ved motgang. Føler at det ike nytter uansett, jeg kan likeså bare droppe det. Derfor trenger jeg noen som kan hjelpe meg, uten at jeg vet hvordan.

Anonymous poster hash: 8ac05...375

[AnonymBruker]

Du tar kontakt med Nav imårra. Så spør du om en økonomi rådgiver som kan hjelpe deg framover. Er dette en hjelpsom rådgiver så vil hun nok hjelpe deg med hva du har krav på igjennom nav osv.

Men du må skjerpe deg et hakk trur jeg. Du kan ikke grave deg ned bare det er litt stress for at du må hente dokumentasjon osv. 200.000kr i gjeld er ingenting.. Bare få hva du har krav på og begynn og betal.

Anonymous poster hash: ac70a...8da

[AnonymBruker]

Du tar kontakt med Nav imårra. Så spør du om en økonomi rådgiver som kan hjelpe deg framover. Er dette en hjelpsom rådgiver så vil hun nok hjelpe deg med hva du har krav på igjennom nav osv.

Men du må skjerpe deg et hakk trur jeg. Du kan ikke grave deg ned bare det er litt stress for at du må hente dokumentasjon osv. 200.000kr i gjeld er ingenting.. Bare få hva du har krav på og begynn og betal.

Anonymous poster hash: ac70a...8da

Jeg har ti år bak meg med krangling med NAV, det er ikke noe som er nytt. Jeg holdt i nesten åtte år, før jeg mistet all motivasjon for litt over to år siden.. Har aldri hatt støtte av noen andre enn leger mot nav, har skjermet familien og har ingen venner jeg kan snakke med. Tror de fleste hadde blitt slitne av noe sånt, men jeg vet at jeg ikke kan grave meg ned ja. Tror jeg har havnet i en depresjon av alt det her, og da selvsagt med stor angst som jeg ikke har slitt noe med før.

Ellers så ser du i hovedinnlegget at jeg har vært i møte. Var der i vår, hun skulle hjelpe meg og vi skulle se på alt osv, skulle ringe meg om nytt møte og hadde tom avtale om at hun skulle sende sms før hun ringte sånn at jeg turte å ta telefonen. Har ikke hørt noe etter det. Blir så lei meg når jeg endelig får mot til å be om hjelp, og så skjer det ikke noe mer.

Jeg har forresten ikke mulighet til å betale noe, det er det som er problemet. Jeg kan ikke inngå betalingsavtaler som jeg har forsøkt tidligere, for ingen vil godta de små summene jeg har å betale med.

Anonymous poster hash: 8ac05...375

[AnonymBruker]

Jeg har vært der du er TS, og jeg fikk kjempegod hjelp fra NAV - og fikk til slutt ordnet opp i det.

Jeg hadde noe mindre gjeld enn deg, rundt 150 000, men jeg evnet ikke å ta tak i det og stakk hodet i sanden.

Det gjorde vondt å hente posten. Jeg turte ikke åpne konvoluttene. Jeg gjemte dem rundt i hjemmet mitt, for jeg skammet meg over at noen skulle se konvoluttene fra inkassoselskapene i søpla mi.

Jeg kan love deg en ting. Hvis du klarer å ta tak i dette, klarer å be om hjelp og klarerå ordne opp, så vil du oppleve en hemt vanvittig glede etterpå. Jeg følte meg så FRI, og så stolt over å ha klart det!

Ta tak, for barnets del. Det er ikke bra for den lille å vokse opp i et hjem uten styr på økonimien. Husk at det er du som skal lære den lille gode holdninger til personlig økonomi. Barna plukker opp mer enn du tror, og det kan gjøre mer for barnet enn all verdens økonomikurs å se mamma betale regninger og ha kontroll.

Anonymous poster hash: 12452...11c

[Gjest Blondie65]

Du har nok problemer i nåtiden til at du skal bry deg for mye om fremtidige problemer som ikke er reelle enda. Og da mener jeg konfirmasjon og ditt barns bolig etc.

Du må også tvinge deg selv til å ikke gi opp ved første hindring eller første motgang. Tenk på det handlemønsteret som den feilslåtte strategien som har gitt deg situasjonen du er i nå. Fortsetter du på samme måten får du nøyaktig samme resultat fremover.

Kontakt NAV, du har krav på stønader og rådgiving.

Tenk også på at dersom du klarer å snu dette så viser du barnet ditt at man kan ordne opp for seg hvis man tør å ta tak i problemene.

[AnonymBruker]

Jeg har vært der du er TS, og jeg fikk kjempegod hjelp fra NAV - og fikk til slutt ordnet opp i det.

Jeg hadde noe mindre gjeld enn deg, rundt 150 000, men jeg evnet ikke å ta tak i det og stakk hodet i sanden.

Det gjorde vondt å hente posten. Jeg turte ikke åpne konvoluttene. Jeg gjemte dem rundt i hjemmet mitt, for jeg skammet meg over at noen skulle se konvoluttene fra inkassoselskapene i søpla mi.

Jeg kan love deg en ting. Hvis du klarer å ta tak i dette, klarer å be om hjelp og klarerå ordne opp, så vil du oppleve en hemt vanvittig glede etterpå. Jeg følte meg så FRI, og så stolt over å ha klart det!

Ta tak, for barnets del. Det er ikke bra for den lille å vokse opp i et hjem uten styr på økonimien. Husk at det er du som skal lære den lille gode holdninger til personlig økonomi. Barna plukker opp mer enn du tror, og det kan gjøre mer for barnet enn all verdens økonomikurs å se mamma betale regninger og ha kontroll.

Anonymous poster hash: 12452...11c

Vil du fortelle mer om hvordan det foregikk? Hvordan klarte du å ordne opp? Jeg er så fortvilet her, jeg vet ikke hvilken ende jeg skal starte i.. Utrolig godt å høre at noen har klart det forresten. Hadde du god inntekt? Jeg har mange utgifter til medisiner og andre ting, avhengig av bil (forrige saksbehandler på nav sa at jeg ikke kom til å få bil, fordi jeg hadde bil selv i utgangspunktet før jeg ble syk) for å komme meg til studier (klarer ikke gå helt til bussen) og er jo alltid på etterskudd med mobil og strøm.

Anonymous poster hash: 8ac05...375

[Gjest Blondie65]

Damen på NAV sviktet - hun glemte seg. Ta tak. Kontakt dem på nytt og følg opp. Det er ingen annen utvei.

[AnonymBruker]

Du har nok problemer i nåtiden til at du skal bry deg for mye om fremtidige problemer som ikke er reelle enda. Og da mener jeg konfirmasjon og ditt barns bolig etc.

Du må også tvinge deg selv til å ikke gi opp ved første hindring eller første motgang. Tenk på det handlemønsteret som den feilslåtte strategien som har gitt deg situasjonen du er i nå. Fortsetter du på samme måten får du nøyaktig samme resultat fremover.

Kontakt NAV, du har krav på stønader og rådgiving.

Tenk også på at dersom du klarer å snu dette så viser du barnet ditt at man kan ordne opp for seg hvis man tør å ta tak i problemene.

Takk for svar. Jeg føler at livet bare har vært motgang. Jeg ble syk som 18-åring. Helt uforberedt. Føler vel egentlig mest at jeg er tom for alle krefter, jeg har gitt opp.. Og det vil jeg gjerne endre på, men jeg kommer ikke til å klare det alene. Og når jeg endelig ber om hjelp, så blir det ikke fulgt opp.. Jeg ønsker å klare det, men jeg har faktisk ikke ork til å ordne alt selv. Jeg tør ikke ringe kreditorer engang. Bilen min gikk på tvangssalg, det var da jeg ringte NAV først. Jeg maste og maste og forklarte om frist for innsigelse, men første mulige møte var 4 uker etter bilen ble hentet... Da hadde jeg ventet i 7 uker.

Jeg har skolen også, som jeg prøver å fokusere på. Prøvde å gå til psykatrisk sykepleier ifjor, fordi jeg slet med skolen siden jeg kun tenkte på økonomien. Hun ble bare sur og sa at jeg måtte skjerpe meg med skolearbeidet, jeg kunne ikke unnskylde det med andre ting. Og angsten min ble bare verre, så jeg turte ikke møte opp på eksamen. Jeg vet jeg ødelegger meg selv, men jeg aner ikke hvor jeg skal finne frem de siste kreftene. Jeg vet jeg må, men jeg er helt tom.

(Og ja, jeg synes synd på meg selv her nå. Føler det er urettferdig hvordan jeg har vært så uheldig med alt, aldri fått noenting gratis. Og jeg vet jeg må endre den tanken, og ta tak i livet mitt. Men jeg savner så inderlig å få trøst av noen, at noen ser at jeg har det vondt og sliter.)

Anonymous poster hash: 8ac05...375

[AnonymBruker]

Og bare for å si det, jeg er veldig takknemlig for dere som svarer her. Føler kanskje mest jeg trenger litt støtte for å klare å starte dette kjøret for å ordne opp, og det hjelper med svar fra andre.

Anonymous poster hash: 8ac05...375

[AnonymBruker]

Jeg har ti år bak meg med krangling med NAV, det er ikke noe som er nytt. Jeg holdt i nesten åtte år, før jeg mistet all motivasjon for litt over to år siden.. Har aldri hatt støtte av noen andre enn leger mot nav, har skjermet familien og har ingen venner jeg kan snakke med. Tror de fleste hadde blitt slitne av noe sånt, men jeg vet at jeg ikke kan grave meg ned ja. Tror jeg har havnet i en depresjon av alt det her, og da selvsagt med stor angst som jeg ikke har slitt noe med før.

Ellers så ser du i hovedinnlegget at jeg har vært i møte. Var der i vår, hun skulle hjelpe meg og vi skulle se på alt osv, skulle ringe meg om nytt møte og hadde tom avtale om at hun skulle sende sms før hun ringte sånn at jeg turte å ta telefonen. Har ikke hørt noe etter det. Blir så lei meg når jeg endelig får mot til å be om hjelp, og så skjer det ikke noe mer.

Jeg har forresten ikke mulighet til å betale noe, det er det som er problemet. Jeg kan ikke inngå betalingsavtaler som jeg har forsøkt tidligere, for ingen vil godta de små summene jeg har å betale med.

Anonymous poster hash: 8ac05...375

Det som funker med nav er ikke og sitte å vente på en tlf. Du må ringe dem ned.. Samma om det blir mas så får det være. Det er penger du lever av. Så det er viktig at du ikke venter på tlf fra dem.. Meldt deg på hos Patti så fikser hun en millionær til deg vettuu

Anonymous poster hash: ac70a...8da

[AnonymBruker]

Ville bare takke dere som svarte meg her. Har vært i første møtet for å ordne opp nå, så nå er det starten på en lang vei som jeg håper en eller annen gang tar slutt.

Saksbehandleren var veldig hyggelig, ingen dømmende ord eller kommentarer, men følte hun ønsket å hjelpe meg ut av denne situasjonen. Jeg regner med det tar flere år, men nå er det ihvertfall igang. Skal ha ukentlige møter der jeg tar med alt av brev.

Kjenner en svak lettelse og et snev optimisme nå, nesten så jeg ikke tør å skrive det engang.

Anonymous poster hash: 8ac05...375

[AnonymBruker]

Så bra det ser ut til å gå bedre denne gang!

Vil bare gi deg en klem Du virker veldig sliten og det forstår jeg godt. Håper også du får noen form for hjelp ang. angsten din.

Anonymous poster hash: a8445...fb3

[AnonymBruker]

http://vergemal.no/nyttige-skjema/

Anonymous poster hash: 34056...167

[AnonymBruker]

Leste bare starten førmjeg hentet lenken frem til vergemålsordningen, den trenger du ikke, etter siste innlegfet ditt?

Så fint at du nå føler at du har fått hjelp av et hyggelig menneske! Synes du dette blir for vanskelig kan du be nav om å sette deg under forvaltning. Dette er frivillig, og nav styrer økonomien din. Det besre er nok at du fortsetter å følge opp der du nå har begynt.

Ønsker deg lykke til.

Anonymous poster hash: 34056...167

[AnonymBruker]

Leste bare starten førmjeg hentet lenken frem til vergemålsordningen, den trenger du ikke, etter siste innlegfet ditt?

Så fint at du nå føler at du har fått hjelp av et hyggelig menneske! Synes du dette blir for vanskelig kan du be nav om å sette deg under forvaltning. Dette er frivillig, og nav styrer økonomien din. Det besre er nok at du fortsetter å følge opp der du nå har begynt.

Ønsker deg lykke til.

Anonymous poster hash: 34056...167

Dette kan være en svært god ide, ja.

Anonymous poster hash: c006d...ced

[Harlekin]

Ønsker deg masse lykke til, TS. Krysser fingrene for deg! Jeg har ikke vært i akkurat samme situasjon som deg, men min samboer har. Han har mye høyere gjeld enn deg og er også for syk til å jobbe. Det som reddet ham var at han hadde god inntekt før han ble syk, slik at det ble litt å ta av ift. kreditorer, og at han fikk gjeldsordning. Hadde han ikke fått gjeldsordning, hadde han ikke hatt sjans i havet til å betale.

Men 200.000 - det skal være mulig selv med liten inntekt. Er det mulig for deg å få et større lån, f.eks. av banken din, og samle all gjelden i ett lån? Du vil få det mye bedre når det blir orden i sakene, selv om gjelden fortsatt er der. Hvis du får betalt kreditorene med lånet, vil du ikke fortsette å få skremmende brev i posten.

[AnonymBruker]

Vil bare tipse om en ting.. Luksusfellen.

Jeg selv var med der. Tenkte på forhånd at det kom til å bli utrolig ubehagelig og flaut, jeg var faktisk livredd for at problemene mine skulle komme på tv. MEN, det har vært det beste valget jeg noengang har tatt. Jeg har kun møtt støtte og forståelse i etterkant, av kjente og ukjente, og for ikke å nevne den gode hjelpen jeg fikk. Hvis du føler du har prøvd alt annet, så anbefaler jeg på det varmeste å melde deg på der.

Anonymous poster hash: 8fce2...f9b

[Gjest Blondie65]

Jeg anbefaler at man SER luksusfellen og så setter man rådene man ser der ut i livet. Disse er:

* full oversikt over gjelden - "død" over all vinduskonvoluttskrekk

* full oversikt over inntekt

* sett opp budsjett (med en liten sum til sparing for uforutsette ting)

* kontakt kreditorene og vis frem budsjettet og få en avtale

* følg budsjettet og avtalene man har fått

Dersom kreditorene ikke vil inngå avtaler er det lurt å få dette skriftlig - da er man nemlig et skritt nærmere gjeldsordning.

[AnonymBruker]

TS, jeg har hatt en liknende situasjon og vil si flere ting;

- 200,000 er ikke all verdens penger. Det kan betales ned.

- Kreditorer er samarbeidsvillige i proporsjon til hvor samarbeidsvillig du er

- Alt blir verre ved å vente, utsette og fortrenge.

Jeg har sittet ved stuebordet og trengt to gin tonics for å våge å åpne en konvolutt. Men jeg gjorde det. Og jeg fikk igang en betalingsplass - på all gjelden.

Det er fristende å si at verden er imot deg, men hovedproblemet her er din uvilje til å ta tak i ting.

Anonymous poster hash: 31f5b...fc4

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i helt samme situasjon, men for et år siden hadde jeg i lengre tid ikke åpnet posten, ikke betalt regninger og alt hadde bare skuret og gått.

300 000 kr i gjeld.

Jeg tok meg sammen, fikk betalingsavtaler. Og har nå betalt ned i et år, først nå et år etter er jeg nesten ajour med regningene mine.

Det går sakte, men det går riktig vei. Postkassen er nesten tom, og jeg har ikke lengre angst for å hente posten fordi jeg nå har full kontroll.

Skaff deg oversikt over dine utgifter og inntekter. Selg ting du ikke trenger. Det viktigste er å bli bevisst, og ikke minst åpne posten. Få til en dialog med kreditorene.

Kutt utgiftene. (Jeg har f.eks kuttet ut kabel tv og tv lisens, bruker kun internett og Netflix til å se film osv. Sparer masse!)

Stikk gjerne innom bloggen min hvis du har lyst å lese mer om min kamp. http://kirkerottas.blogspot.no

Det er tungt å ta tak i det, det krever krefter, man må kjempe mye mot et tungt system, men med hardt arbeid kommer man seg opp og frem. Og om noen år er vi begge gjeldsfri!

Anonymous poster hash: 6fbae...44a