hvordan få tilbake håpet?

[AnonymBruker]

Hvordan skal man klare å se bort ifra denne urettferdige verden vi lever i? På de som kanskje ikke har vært så heldige når det både kommer til utseende og være måte? De som sliter med å få venner og kjæreste pgr av at de er litt "annerledes"?.

Jeg har forstått at jeg er en av dem og jeg vet ikke om jeg orker dette livet mer, for jeg ser ingen god fremtid, Hvordan skal man klare å fortsette når man ikke har noe som helst motivasjon? Når man selv har forstått at man ikke er en person som de fleste ikke liker?

Jeg er nå over 30 år, har ingen gode venner som jeg har regelmessig kontakt med, har ikke særlig godt forhold til min familie og har heller ikke en jobb ,siden jeg nettopp har startet på ett nytt studie(pgr av diverse årsaker). Hva faen lever jeg for egentlig?

Jeg under selv ikke min verste fiende den ensomheten jeg har opplevd under mine 10 siste år og jeg forstår at jeg har begynt å ta "skade" av å være såpass mye alene. Jeg orker egentlig ikke dette livet mer, men å ta sitt eget liv, er og kommer aldri til å være et alternativ, siden jeg ikke ønsker å såre min familie.

Anonymous poster hash: 78718...002

[Gjest krokodillen]

Du skal leve for deg selv, ikke alle andre. Kanskje du får deg nye venner nå som du har starta nytt studie?

[Intiusjon]

Hvordan skal man klare å se bort ifra denne urettferdige verden vi lever i? På de som kanskje ikke har vært så heldige når det både kommer til utseende og være måte? De som sliter med å få venner og kjæreste pgr av at de er litt "annerledes"?.

Jeg har forstått at jeg er en av dem og jeg vet ikke om jeg orker dette livet mer, for jeg ser ingen god fremtid, Hvordan skal man klare å fortsette når man ikke har noe som helst motivasjon? Når man selv har forstått at man ikke er en person som de fleste ikke liker?

Jeg er nå over 30 år, har ingen gode venner som jeg har regelmessig kontakt med, har ikke særlig godt forhold til min familie og har heller ikke en jobb ,siden jeg nettopp har startet på ett nytt studie(pgr av diverse årsaker). Hva faen lever jeg for egentlig?

Jeg under selv ikke min verste fiende den ensomheten jeg har opplevd under mine 10 siste år og jeg forstår at jeg har begynt å ta "skade" av å være såpass mye alene. Jeg orker egentlig ikke dette livet mer, men å ta sitt eget liv, er og kommer aldri til å være et alternativ, siden jeg ikke ønsker å såre min familie.

Anonymous poster hash: 78718...002

Har i perioder akkurat samme tankene som deg.

En oppvekker for meg var at jeg innså at jeg legger mye av ansvaret for min egen lykke over på andre.

Samme med selvtillit,fikk alltid høre hvor fin jeg var og fikk i perioder da jeg var yngre daglig komplimenter for utseende. Men det hjalp ingenting når jeg ikke likte meg selv.

"Oppskriften" er å bli glad i seg selv og innse at man er den viktigste personen i sitt eget liv.

Ser og at det som er "in" er utadvendte mennesker med en drøss med venner. Er man innadvendt med liten vennekrets blir man ikke oppfattet som like vellykket.

Jeg kjenner noen som har en haug med venner,men de er langt fra gode venner,og personene er mer ensomme enn dem jeg kjenner som har få men gode venner.

Ting endrer seg hele livet,også for deg. Om to år kan du være gift,ha drømme jobben,nære gode venner eller annet du drømmer om.

Men første steget er at du godtar deg selv.

Tviler også på at du er så "rar" som du mener selv.

Det bunner nok mest i dårlig selvtillit og at du har for høye krav til deg selv.

Få tilbake håpet?

Si og tenk daglig på positive ting,selv om det føles totalt meningsløst der og da. Og minn deg selv på ting du er god på,ting du har klart tidligere.

Og som nevnt,ting kan være totalt endret om et par år. Til det bedre! :-)

Livet er en kronglete vei for veldig mange av oss og langt fra enkelt i perioder,men ting vil alltid bli bedre igjen :-)