Hvordan godta sitt utseende når man stadig føler seg styggest?

[AnonymBruker]

Hei,

Helt siden barneskolen har jeg slitt med komplekser overfor mitt utseende. Jeg har etterhvert lært å kle meg bra og har en slank og sunn kropp, men har en merkelig ansikt/hodestruktur som jeg ikke kan gjøre noe med. Dette tærer på meg noe voldsomt hva enn jeg gjør. Er jeg på vors med gutta, er jentene langt mer interesserte i kompisene, spaserer vi rundt i byen får kompiser stadig lange blikk men ingen enser meg. Tærer på psyken å vite at jeg kan jobbe hardt for å oppnå mye fint her i livet, men vil likevel aldri bli "pen" og være ettertraktet av jenter. Gresset er alltid grønnere på andre siden. Er mann i 20-årene og har praktisk talt null erfaring med jenter, som kanskje sier sitt.

Jeg antar at det er andre der ute som har vært i lignende situasjon. Hva gjorde dere for å takle dette? Lei av å være fanget i negativt tankemønster da jeg stadig blir påminnet om at jeg er styggere enn de fleste rundt meg.

Takker for alle svar!

Anonymous poster hash: c2812...c6d

[Gjest Tassen10]

Jeg hadde det litt sånn i tenåra (alle er vel litt misfornøyd med utseendet da), jeg hadde ei hake og en nese jeg ikke var fornøyd med.

Min måte var å tenke at dette var noe jeg hadde arvet av min bestefar. Og siden min bestefar var det beste mennesket jeg visste om, lærte jeg meg å bli stolt av hvordan jeg så ut. Siden det gjorde at jeg lignet på ham

[AnonymBruker]

Hei,

Helt siden barneskolen har jeg slitt med komplekser overfor mitt utseende. Jeg har etterhvert lært å kle meg bra og har en slank og sunn kropp, men har en merkelig ansikt/hodestruktur som jeg ikke kan gjøre noe med. Dette tærer på meg noe voldsomt hva enn jeg gjør. Er jeg på vors med gutta, er jentene langt mer interesserte i kompisene, spaserer vi rundt i byen får kompiser stadig lange blikk men ingen enser meg. Tærer på psyken å vite at jeg kan jobbe hardt for å oppnå mye fint her i livet, men vil likevel aldri bli "pen" og være ettertraktet av jenter. Gresset er alltid grønnere på andre siden. Er mann i 20-årene og har praktisk talt null erfaring med jenter, som kanskje sier sitt.

Jeg antar at det er andre der ute som har vært i lignende situasjon. Hva gjorde dere for å takle dette? Lei av å være fanget i negativt tankemønster da jeg stadig blir påminnet om at jeg er styggere enn de fleste rundt meg.

Takker for alle svar!

Anonymous poster hash: c2812...c6d

Slik følte jeg meg i mange år.. Det som funka for meg var faktisk en gang jeg drakk meg skikkelig full og gikk på byen, glemte alle rundt meg og hadde det bare gøy. Fikk oppmerksomhet fra motsatt kjønn, og det var da jeg skjønte hvor mye utstråling faktisk har å si. Hvis du bare tenker på hvor ille du føler deg så lyser det gjennom, og folk tar ikke kontakt. Neste gang bør du prøve å bare tvinge deg selv til å prate i vei, og virkelig late som at du har det helt hysterisk morsomt, så utstråler det at du har trua på deg selv. Etterhvert får du mer oppmerksomhet fra motsatt kjønn, og selvtilitten øker deretter. Utstråling har faktisk alt å si!

Anonymous poster hash: 863a2...cea

[kapteinNorge]

Jeg er, eller kanskje heller var i samme båt som deg. Jenter unngår meg aktivt når jeg går forbi dem på gata osv. Grunnen er intet stort mysterium for meg ettersom jeg ser ut som en gjennomsnitlig kontainerbrann, men det er klart det tærer på selvtilitt osv.

I senere tid har jeg funnet ut at jeg kanskje ikke er stygg, men heller utstråler noe som gjør at jenter skygger banen når jeg kommer. Dette i kombinasjon med en særdeles rar og boarderlinging dårlig personlighet gjør at jeg naturlig nok ikke er noe suksess hos det motsatte kjønn.

Dersom jeg bare kommer i kontakt med jenter gir jeg et ganske bra første intrykk, men derifra går det stort sett nedover. Dette også har gjort sitt for at selvtilitten er lav.

Heldigvis er jeg nå i en fase hvor jeg har innsett at jeg er like atraktiv som en 14 dager gammel loff, og dermed begynt å innfinne meg med tanken om at jeg kommer til å dø alene.

All melodramatikk til side, det er fremdeles mulig for meg og for deg å finne den store kjærligheten, for dem som tror på slik. Men man må jobbe med seg selv, og med å godta seg selv med alle sine feil og mangler. Dersom man klarer å gjøre det beste ut av det man har fått, og klarer å godta seg selv som den man er, er det ingenting i veien for at jenter skal begynne å falle som fluer for deg.