Flytte inn med kompiser

[AnonymBruker]

Hallo,

Jeg har bodd i min nåværende by på grunn av studier i litt over fire år og har stort sett bodd i kollektiv med tilfeldige mennesker fordi jeg generelt er en privat person. Jeg har hatt to veldig gode kompiser siden mitt første år her i byen og i starten var de mine beste venner, vi hadde mange av de samme interessene, som på den tiden var fotball, damer, alkohol og fest. Jeg har alltid hatt et veldig solid damedrag, da jeg blant annet har holdt på med coaching i flere år tidligere. Jeg har alltid vært midtpunktet i de fleste sosiale sammenhenger og dro de med på diverse fester og introduserte de for nye bekjentskaper. Alt dette gikk jeg veldig lei etter mitt første studieår og fikk det ut av systemet og slo meg mer til ro med en fantastisk vakker kjæreste, men hang fortsatt med de periodevis. Så flyttet begge vekk i 1 1/2 år. I denne perioden og tiden før dette hadde jeg en enorm vokseperiode, jeg fant meg selv og er på mitt tredje grunderprosjekt.

De virket mer reflekterte og oppegående, så bestemte oss for å flytte inn sammen. Nå har det gått to uker og jeg vet ikke helt hva jeg skal forvente. Vi kan henge i sofaen og alt livet deres dreier seg om er Tinder. De maser i vei om hvor fantastisk denne appen er. De liker absolutt alle og kaller det "Numbers game" og prøver å gni det inn på meg, at jeg går glipp av dette mirakelet av en oppfinnelse, jeg spør enkelt og greit nok "Ja, det høres fett ut. Har dere noengang fått dere noe som helst på Tinder?" Det hadde de ikke. "Har dere møtt noen derfra?". Nei, det hadde de heller ikke. Spør om jeg skal gjøre profilen deres litt mer interessant og ta noen bilder med speilrefleks. "Ja, joda, kanskje". Så fortsetter ting bare i samme sporet. Hele eksistensen deres dreier seg om pupper, lår, rumper, byen, få seg noe, til tross for at ingen av de får seg noe som helst.

Det er slitsomt, at det ikke finnes mer substans i livene deres enn som så. Jeg dro ut på byen med de på Fredag, sammen med noen andre kompiser. De hoppet rundt som noen idioter på dansegulvet og prøvde seg på gud og hvermann. En dame de hadde glodd og snakket om hele kvelden sto borte ved baren, "Skal dere ikke snakke med henne da?". De kom bare med en haug med unnskyldninger, så jeg tenkte at jeg kunne gå og hente henne til de. Ble stående og snakke i 15 minutter med henne og foreslo at hun skulle komme og hilse på kompisene mine. Jeg snur meg, og de er borte vekk. Fikk aldri en melding eller noe som helst. Utenom det kommenterer de på at kjæresten min er så lekker, flotte pupper, lår og rumpe. Sagt klart ifra at jeg ikke tolererer å høre noen kommentarer om damen min fra de. Altså, er dette virkelig vanlig?

Først skal de bli fornærmet når jeg spør de om jeg kan hjelpe de med, som å fikse på profilen deres. Deretter blir de snurt når jeg går for å snakke med en dame for DERES skyld og bare stikker. Kommentarene angående kjæresten min er det verste, med tanke på at jeg ikke vil ta henne med til leiligheten siden de henger der hele dagen. En av de, unnskyld for å bruke noe så teit som det, er tidenes "Beta Male". Alt er en utfordring, en test og han tøffer seg i absolutt alle settinger. Det går greit å sette han på plass iblant når han er en idiot, men dette foregår hele tiden, det er som om han er blottet for all sosial intelligens, har aldri opplevd noe mer slitsomt. Har dere noen råd? Har ingen planer om å flytte ut siden jeg ordnet leiligheten for oss og, men det er veldig psykisk utmattende som resulterer i at jeg er mer hos kjæresten min og at de surver enda mer over at jeg aldri er i leiligheten, når de selv er hele problemet til at jeg ikke oppholder meg der.

Anonymous poster hash: f6158...601

[Prestekragen]

Uff, de høres ut som noen barnslige gutter. Dere har kanskje vokst litt fra hverandre. Heng litt mindre med de og bare konsentrer deg om deg og ditt og kjæresten din, og se på det bare som et vanlig kollektiv.

[inlovewith]

Skjønner ikke hvorfor noen gutter er sånn jeg heller... Kompisene til typen er sånn og de er liksom i 30-åra! Alt handler om neste ligg (som forøvrig ikke kommer til å skje) og alt annet er uviktig.