Jenta mi er betatt/forelska av en annen

[Omega86]

Hei,

Jeg er rådeløs her, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet.

Jeg har vært samboer med dama mi i 4år, kjent hverandre i 6-7år.

Jeg er selv 28år og dette er mitt første sikkelige forhold.

Vi har hatt noen småproblemer underveis, slik som alle forhold har går jeg ut ifra.

Kjæresten min vil flytte hjem til bygda hu kommer fra, jeg har vært litt skeptisk til å flytte fra byen vi bor i når og begge jobber i, men jeg har nå omsider gått med på det, selv om det innebærer en drøy time pendling til og fra jobb.

Vi har bestandig stolt på hverandre og akesptert at vi begge har forsjellige vennegjenger fra tildigere.

Jeg hadde endelig funnet litt fred med at vi skal flytte og kan fortsette forholdet vårt videre når jeg i går skjønte at noe var galt, jeg spurte hva hu var så lei seg for og hun kunne da fortelle at hun trodde hun var blitt forelsket i en annen, en bardomsvenn (som forsåvidt også er i et forhold men som vistnok skal ha gitt utrykk for at han ville ut av forholdet).

Jeg vet ikke hvem vedkommende er.

Det hadde ikke skjedd noe mellom de annet en litt swingdansing og vennskaplig prat, noe jeg tror på.

Dette kom som lyn fra klar himmel på meg.

Vi prata litt om dette i går og slik jeg forsto det så virket det som at hun hadde mest lyst til å flytte alene, i frykt for å fra med meg på et flyttelass og disse følelsene mot den andre gutten ikke skulle gå over.

Jeb ble naturligvis veldig lei meg utpå kvelden når dette begynte å synke inn og jeg så for meg en tilstedeværelse alene, jeg var hjemme alene en uke for en stund siden og holdt på å gå på veggen her.

Hvordan dette skal gå med alle andre kompiser i godt etablerte forhold skjønner jeg ikke, det kommer vertfall til å bli lange dager, spesielt i ukedagene.

Jeg er hjemme fra jobb i dag, maktet ikke tanken på å dra på jobb å late som ingenting.

Hvordan skal jeg ta dette videre? Hva gjør jeg nå?

Vi bor jo fortsatt sammen, hun er fortsatt gla i meg osv.

[AnonymBruker]

Jeg er også forelsket i en venn, til tross for at jeg har samboer. Men vennen min vet det ikke, og jeg har aldri fortalt det til samboer.

Ettersom din samboer har fortalt deg dette, er kanskje sannsynligheten stor for at hun vil bytte deg ut med han andre om hun har sjansen.

Anonymous poster hash: 32462...1d5

[Sphynx]

Her er dessverre noen ekle sannhetsord. Ta de med deg.
Ønsker deg lykke til og en stor klem fra meg <3

[AnonymBruker]

Å pendle 1 time til jobb er ikke pendling ... jeg bor og jobber i Oslo og bruker 1 time til jobb i Oslo, haha...

Jeg tar kollektivtransport, vel og merke, men med bil ville jeg brukt 20 min til jobben.

Anonymous poster hash: deffe...829

[Hypnotica]

Du snakker her om savnet du vil ha etter å ha "noen", men come on!

Det er bedre å sitte alene i sofaen og se på TV om kveldene, enn å sitte sammen med ei som drømmer om sex og et forhold med en annen en!!!

Da hadde jeg fadern meg foretrukket å inntatt trening, middag, tv, soving osv ALENE.

Du fortjener jo bedre! Du er altfor fokusert på henne, hva hun vil, og følelsene hennes.

Hva med DEG? Hvor er respekten for DEG?

Dette hørtes på ingen måte ut som noen drømmedame, men heller ei som egentlig har vært ganske lei av forholdet i lang tid, og som nå begynner å gjøre noe med det. Dere nærmer dere fasen der det er aktuelt å gifte seg, få barn, hus, slå seg ned osv. Da må man tenke seg nøye om, før man bare kaster seg på med noen som er "halvveis" med, også ender man som en del av skilsmissestatistikken senere.

Finn deg ei der ute som bare vil være sammen med deg, og som aldri ville falt for noen andre Lykke til uansett!

[Frøken Freidig]

Jeg tenker helt ærlig at du er 28, dette er ditt første ordentlige forhold og du har råd til å la dette forholdet gå - og finne deg en annen jente.

Alarmklokkene går allerede for min del når du skriver at du har "gått med på" å flytte til hennes hjembygd, selv om du ikke var så gira på det selv. Det er ikke sånn det skal fungere ideelt sett, man skal bosette seg et sted som begge parter kjenner de har lyst til å bo.

(Tenk deg også litt om her: om du binder deg ytterligere til denne jenta, og det blir barn, er du i realiteten stuck i hjembygda hennes til barna er voksne.)

Hun har følelser for en annen. Sånt skjer, men dere er unge og ikke gift/har familie ennå engang.. Dere burde ha masse følelser for hverandre og være glade og spente på felles fremtid. Hva skjer når dere blir enda mer etablert, den grå hverdagen kicker inn.. når hun allerede nå viser tegn til å ville ut av forholdet for andre menn?

IKKE bli værende fordi du er redd for ensomhet som singel. Sånt ordner seg alltid, man tilpasser seg. Igjen, du er ung og har masse muligheter, både til å finne venner som har tid til deg, spennende aktiviteter og på sikt finne en ny kjæreste. Det er helt vanlig å ha prøvd et samboerskap eller flere i 20-åra, før man finner den man passer best sammen med. Man må jo ha noen erfaringer å lære av

[AnonymBruker]

Vil du virkelig ha henne "tilbake" ?

I såfall, ikke te deg som the doormat! Altså gutten som ser denne dama som "jenta mii, stakar, er så glad i deg, gjør hva som helst for deg, blir med deg overalt over hele jorda". Du blir tråkket på, og tatt for gitt.

Med andre ord; Våkn opp! Spill hard og kald. Hun tenker på en annen? Hva faen! Få henne ut! Du er verdt mer enn som så! Vis din verdi, og at hun ikke er verdig. Så tenker jeg låta blir en annen! Plutselig "ser" hun deg, at du har respekt for deg selv, og ikke kommer med "jeg gjør alt for deg" våset. Tenker hun kommer til å sitte og savne deg, og angre seg. Komme krypende til korset.

Kan ikke garantere noe, men det er verdt et forsøk.

Høres nemlig ut som at du er dørmatten i forholdet, og hun den dominerende som får det som hun vil, enten hun vil bo i byen, eller på Antarktis.

Ikke bra for balansen, og ender alltid dårlig.

Anonymous poster hash: 59437...5fb

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er rådeløs her, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet.

Jeg har vært samboer med dama mi i 4år, kjent hverandre i 6-7år.

Jeg er selv 28år og dette er mitt første sikkelige forhold.

Vi har hatt noen småproblemer underveis, slik som alle forhold har går jeg ut ifra.

Kjæresten min vil flytte hjem til bygda hu kommer fra, jeg har vært litt skeptisk til å flytte fra byen vi bor i når og begge jobber i, men jeg har nå omsider gått med på det, selv om det innebærer en drøy time pendling til og fra jobb.

Vi har bestandig stolt på hverandre og akesptert at vi begge har forsjellige vennegjenger fra tildigere.

Jeg hadde endelig funnet litt fred med at vi skal flytte og kan fortsette forholdet vårt videre når jeg i går skjønte at noe var galt, jeg spurte hva hu var så lei seg for og hun kunne da fortelle at hun trodde hun var blitt forelsket i en annen, en bardomsvenn (som forsåvidt også er i et forhold men som vistnok skal ha gitt utrykk for at han ville ut av forholdet).

Jeg vet ikke hvem vedkommende er.

Det hadde ikke skjedd noe mellom de annet en litt swingdansing og vennskaplig prat, noe jeg tror på.

Dette kom som lyn fra klar himmel på meg.

Vi prata litt om dette i går og slik jeg forsto det så virket det som at hun hadde mest lyst til å flytte alene, i frykt for å fra med meg på et flyttelass og disse følelsene mot den andre gutten ikke skulle gå over.

Jeb ble naturligvis veldig lei meg utpå kvelden når dette begynte å synke inn og jeg så for meg en tilstedeværelse alene, jeg var hjemme alene en uke for en stund siden og holdt på å gå på veggen her.

Hvordan dette skal gå med alle andre kompiser i godt etablerte forhold skjønner jeg ikke, det kommer vertfall til å bli lange dager, spesielt i ukedagene.

Jeg er hjemme fra jobb i dag, maktet ikke tanken på å dra på jobb å late som ingenting.

Hvordan skal jeg ta dette videre? Hva gjør jeg nå?

Vi bor jo fortsatt sammen, hun er fortsatt gla i meg osv.

Uff, nå fikk jeg vondt av deg :/ Tror nesten du må snakke litt mer med kjæresten din altså..

Anonymous poster hash: dd16c...3b0

[dillyduzit]

Det beste jeg tror du kan gjøre er å slå opp selv. Det er mye bedre å sitte alene, enn å ha noen vedsiden av deg som tenker på sex med en annen.

[MissAlba]

Var det jeg tenkte også - tøffel. Svært få orker "svake" menn i lengden. Vi slutter å respektere deg og du blir behandlet som dritt. Kast henne ut og gå videre.

[Gjest BettyBoop]

Hei,

Jeg er rådeløs her, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet.

Jeg har vært samboer med dama mi i 4år, kjent hverandre i 6-7år.

Jeg er selv 28år og dette er mitt første sikkelige forhold.

Vi har hatt noen småproblemer underveis, slik som alle forhold har går jeg ut ifra.

Kjæresten min vil flytte hjem til bygda hu kommer fra, jeg har vært litt skeptisk til å flytte fra byen vi bor i når og begge jobber i, men jeg har nå omsider gått med på det, selv om det innebærer en drøy time pendling til og fra jobb.

Vi har bestandig stolt på hverandre og akesptert at vi begge har forsjellige vennegjenger fra tildigere.

Jeg hadde endelig funnet litt fred med at vi skal flytte og kan fortsette forholdet vårt videre når jeg i går skjønte at noe var galt, jeg spurte hva hu var så lei seg for og hun kunne da fortelle at hun trodde hun var blitt forelsket i en annen, en bardomsvenn (som forsåvidt også er i et forhold men som vistnok skal ha gitt utrykk for at han ville ut av forholdet).

Jeg vet ikke hvem vedkommende er.

Det hadde ikke skjedd noe mellom de annet en litt swingdansing og vennskaplig prat, noe jeg tror på.

Dette kom som lyn fra klar himmel på meg.

Vi prata litt om dette i går og slik jeg forsto det så virket det som at hun hadde mest lyst til å flytte alene, i frykt for å fra med meg på et flyttelass og disse følelsene mot den andre gutten ikke skulle gå over.

Jeb ble naturligvis veldig lei meg utpå kvelden når dette begynte å synke inn og jeg så for meg en tilstedeværelse alene, jeg var hjemme alene en uke for en stund siden og holdt på å gå på veggen her.

Hvordan dette skal gå med alle andre kompiser i godt etablerte forhold skjønner jeg ikke, det kommer vertfall til å bli lange dager, spesielt i ukedagene.

Jeg er hjemme fra jobb i dag, maktet ikke tanken på å dra på jobb å late som ingenting.

Hvordan skal jeg ta dette videre? Hva gjør jeg nå?

Vi bor jo fortsatt sammen, hun er fortsatt gla i meg osv.

ut fra det jeg leser høres det ut som at du er samnen med henne pga tryggheten av å være i et forhold siden alle kompisene dine er i forhold. Og hun er forelska i en annen og det er gjensidig og det er såpass alvorlig at hun forteller det til deg... Om jeg var deg hadde jeg gjort det slutt og kommet meg videre. Du fortjener noen som er forelsket i deg. Og du kommer til å finne ei annen

[AnonymBruker]

Å pendle 1 time til jobb er ikke pendling ... jeg bor og jobber i Oslo og bruker 1 time til jobb i Oslo, haha...

Jeg tar kollektivtransport, vel og merke, men med bil ville jeg brukt 20 min til jobben.

Anonymous poster hash: deffe...829

Om dette er i Nord, så er 1 time mye

Anonymous poster hash: 16607...5d2

[Omega86]

Vel, grunnen til at vi har blitt boende dervi bor nå er fordi det jeg jeg som har villet det slik, kjæresten min har bestandig ville flyttet men blitt boende fordi jeg ikke har ville flyttet på meg.

Nå ser hun ikke noe framtid her når man en time unna kan bo nærmere familie, venner, lavere boligpriser osv. Hun har virkelig prøvd å tilpasse seg med å bo der vi bor nå.

Uansett har jeg sakt meg villig til å være med å flytte, og denne problemstillingen trodde jeg var løst.

Jeg vet ikke om den andre gutten er klar over at kjæresten min er betatt av han faktisk.

Hovedsaken her er jo at jeg elsker vedkommende, det er svært lett å blir "tøffel" da.

Endret 18. august 2014 av Omega86

[AnonymBruker]

Er du redd for at du ikke finner noen andre?

Anonymous poster hash: de52a...3b6

[Omega86]

Er du redd for at du ikke finner noen andre?

Anonymous poster hash: de52a...3b6

Det også, ja.

[Hypnotica]

Vel, grunnen til at vi har blitt boende dervi bor nå er fordi det jeg jeg som har villet det slik, kjæresten min har bestandig ville flyttet men blitt boende fordi jeg ikke har ville flyttet på meg.

Nå ser hun ikke noe framtid her når man en time unna kan bo nærmere familie, venner, lavere boligpriser osv. Hun har virkelig prøvd å tilpasse seg med å bo der vi bor nå.

Uansett har jeg sakt meg villig til å være med å flytte, og denne problemstillingen trodde jeg var løst.

Jeg vet ikke om den andre gutten er klar over at kjæresten min er betatt av han faktisk.

Hovedsaken her er jo at jeg elsker vedkommende, det er svært lett å blir "tøffel" da.

Hvis dere flytter, havner hun da "tilfeldigvis" nærmere denne nye mannen?

Det er lett å bli en tøffel dersom man elsker noen ja, men dette ville jeg nok forsøke å stå i mot å være lengre... for har du tjent noe på det egentlig?

Sannheten her er jo at du fortjener bedre, men jeg skjønner at det er vanskelig å se når du er omgitt av følelser og ikke minst frykt for å være alene (noe som du mest sannsynlig med tiden vil erfare at er utrolig mye mer frigjørende enn å være i et usikkert forhold)..

Altså, det handler jo bare om noen av hverdagens gjøremål: Du er sosial på jobben om dagen, og hva er så ille med å spise middag og se på TV alene før du legger deg? Du kan få til mer trening, mer tid med kamerater og familie, mer tid til å gjøre ting du har lyst til.

Dette trenger absolutt ikke være negativt, hvis du ikke gjør det til det. Og du vil tilpasse deg raskere enn du tror også, vi mennesker er vanedyr. Vi er mange som har gått fra forhold som har tatt slutt, og til å være alene i perioder av livet. Det gjør deg sterkere

Endret 18. august 2014 av Hypnotica

[AnonymBruker]

Det også, ja.

Jeg tenkte det siden du skriver at hun er den eneste du har vært i forhold med + at du var i 20-årene da dere ble sammen. Tro meg, det vil dukke opp andre, så ikke vær redd for det. Selv er jeg like gammel som deg, men har en del forhold bak meg. Jeg er singel og begynner å kjenne på angsten for at jeg aldri finner en fyr som er "bra nok". Skremmende tanke, men den rette er jo der ute et sted, jeg har bare ikke møtt ham enda

Men du, nå har samtlige skrevet at du bør vurdere å la henne gå, så jeg foreslår at du gjør det. Hvem vet, kanskje hun oppdager hvor bra du er og ikke skjønner hva hun tenkte på? Gresset er ikke grønnere på den andre siden. Eller kanskje du møter en jente som IKKE faller for andre?

Anonymous poster hash: de52a...3b6

[AnonymBruker]

Huff, kan lett sette meg inn i hvordan du har det. Jeg ville bare tatt en dag om gangen, om jeg var deg.. Bruk tid på å tenke på hva DU egentlig vil. Er du villig til å satse videre på forholdet? Eller klarer du å bryte ut av forholdet? En sånn avgjørelse er ikke tatt på et knips, man må jo la det synke inn om man skal ha sjangs til å tenke rasjonelt. Prøv å vær litt ego fremover, tenk litt på hva DU vil, ikke hva hun vil. Hva føler du? Hva ønsker du? Om forholdet skal fortsette, så må det vel være all in fra begges side. Mulig at hun er like forvirra som deg, og at forelskelsen er forbigående.. Jeg kan også bli litt betatt av andre menn, men jeg innser jo også at gresset ikke er grønnere på den andre siden, og at jeg egentlig har det best med min nåværende samboer. Problemet er vel om han liker henne tilbake, at de på en måte forer hverandre til å bli mer og mer forelsket. Håper dere finner ut av det, og at det går bra med deg. Skjønner at det er en tøff ting å få i fleisen. Lykke til videre!

Anonymous poster hash: e61ca...b12

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker rart at du ikke er mer "forbanna", enn du virker til å være.. Men vi er vel alle forskjellig.

For min del hadde dette satt i gang mye sinne, og hadde blitt mentalt utroskap for min del, og automatisk hadde jeg slått opp..

Anonymous poster hash: 59437...5fb

[Omega86]

Jeg er ingen grunn til å bli forbanna, vertfall ikke på henne.

Det at hun forteller meg dette nå før både den andre parten vet det (tror jeg) og før det har skjedd noe fysisk tar jeg som et tegn på respekt for meg og mine følelser, jeg er glad for å værtfall bli oppmerksom på dette såpass tidlig.

Kan kan jo ikke styre sine egne følelser, eller andres for den del.

Jeg har hørt historier fra venner om slike ting som har gått mye lengre før den andre parten har fått vite noe.

Det er vanskelig å vite hva jeg vil nå, annet enn at jeg vet at jeg vil være veldig bekymret neste gang hun skal hjemme til bygda ei helg for å være med på fest eller noe og jeg vet at det er en risiko for at den andre personen er der.