ville ikke ha barn med meg, men fikk det med en annen dame

[AnonymBruker]

Fråder nesten av sinne her jeg skriver, så håper jeg kan få dette på papiret saklig, uten for mange usaklige begrep om min eks, enda han fortjener det.

12 års langt forhold sammen, 12 år der jeg etterhvert ønsket meg barn. Jeg elsket den mannen høyere enn noe, vi ble sammen når jeg var 19 år. Han var ikke klar for å få barn, han taklet ikke tanken, enda. Jeg forstod. Jeg ventet, håpte, maste aldri, selv om det verket inni meg etterhvert som årene gikk. Vi gikk til et par samtaler sammen i terapi hvor vi snakket om dette og bestemte oss for å forsiktig leke med tanken på et barn. Vi hadde alt annet i orden, utdannelser, økonomi, hus, hage, alt. Til slutt, etter så mange år, sier han at han er ikke klar, han vil aldri bli klar. Han gikk fra meg, han mente jeg skulle få sjansen til å møte en mann og få barn, jeg tryglet og jeg ba, for det var ham jeg elsket, og skulle vi forbli barnløse sammen, fikk det så være. Jeg uttrykte aldri at ønsket om barn var større enn ønsket om ham, det var samlivet, familien jeg ville ha, ikke et barn med hvem som helst, men med ham..

Han gikk til slutt.. Vi sørget på hvert vårt punkt, trodde jeg. Bare 3 måneder etter bruddet, hvor vi hadde mye kontakt sammen, møtte han en annen dame. Nå er de småbarnsforeldre, hun fødte en gutt i sommer. Han er lykkeligere enn noen gang, skriver han selv...

Kan ikke noe for det, men raseriet fråder i meg. Om det var meg han ikke ville ha barn med, meg det var noe feil med, hvorfor sa han det bare ikke.

Anonymous poster hash: b629b...fa1

[Berit]

Forstår at det er veldig vondt og sårende.

Men hadde det vært så mye bedre om han hadde sagt at han ikke ville ha barn med deg? Han var vel både usikker og ikke visste helt hva han ville før, og hva han ville.

Hvis han er lykkelig nå, er det jo kjekt for ham. Håper du og blir det.

[Deterbaremeg]

Høres ut som han har gått og tvilt på forholdet i noen år, ja. Det burde han ha sagt. Men burde ikke du også ha merket det? Eller stilt ham spørsmålet mens dere fremdeles var sammen? Det er en nokså vanlig grunn til å tvile på det å få barn, tror jeg.

[Chloe-]

Godt mulig det barnet ikke var planlagt, og at han nå bare prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du er såret, men du var nok ikke den rette for han.

Jeg ville aldri ha barn med min eks, men da jeg traff min nåværende så visste jeg bare at det var det rette.

Sånn er livet. Dessverre

Anonymous poster hash: e9798...78a

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du er såret, men du var nok ikke den rette for han.

Jeg ville aldri ha barn med min eks, men da jeg traff min nåværende så visste jeg bare at det var det rette.

Sånn er livet. Dessverre

Anonymous poster hash: e9798...78a

Det er trist at eksen til TS ikke var ærlig om dette da, dersom det var slik det var.

Til TS

Anonymous poster hash: 8831b...5d7

[mara2012]

De har trolig ikke planlagt det. Akkurat som om dere hadde fått barn, ville han sikkert gjort det beste ut av situasjonen da også.

[AnonymBruker]

Som skrevet lenger oppe, høres det ut som han rett og slett har gått og vert usikker på forholdet et stund. Det var tydeligvis ikke at han ikke ville ha barn, men heller at han ikke ville ha barn med deg. Fordi han var redd for å binde seg til feil kvinne. Kanskje.

Anonymous poster hash: 41435...f69

[Petra75]

Skjønner godt at du er såret, men du var nok ikke den rette for han.

Jeg ville aldri ha barn med min eks, men da jeg traff min nåværende så visste jeg bare at det var det rette.

Sånn er livet. Dessverre

Anonymous poster hash: e9798...78a

Da syns jeg godt han kunne ha klemt det ut av seg før det gikk tolv år.

Jeg var borti det samme. Jeg tok valget om å gå mye tidligere - etter tre år, og det tok ikke lange tiden før han var tobarnsfar. Det er sårt. Når man vet at ønsket om barn er der hos den andre, og man vet man ikke vil ha barn (om det så er med akkurat den personen eller generelt), så er man bare slem om man trekker ut tiden.

[AnonymBruker]

Du var tydeligvis ikke den rette for han. Å derfor var han ikke klar for barn.

Hun nye er nok mer rett for han, såpass at han ville ha barn med henne.

Du bør komme deg videre i livet, spesiellt hvis du vil ha barn. Finn deg en ny mann. Det er jo såpass lenge siden dere gikk fra hverandre (ihvertfall 1 svangerskap), så du må begynne å leve igjen å ikke bruke din tid på å være bitter på din X.

Anonymous poster hash: d009a...d28

[AnonymBruker]

Da syns jeg godt han kunne ha klemt det ut av seg før det gikk tolv år.

Jeg var borti det samme. Jeg tok valget om å gå mye tidligere - etter tre år, og det tok ikke lange tiden før han var tobarnsfar. Det er sårt. Når man vet at ønsket om barn er der hos den andre, og man vet man ikke vil ha barn (om det så er med akkurat den personen eller generelt), så er man bare slem om man trekker ut tiden.

Det er ikke sikkert at han visste det. Kan hende at han har hatt det greit nok i forholdet med ts, men fant ut at barn var viktig for han når han traff hun andre.

Anonymous poster hash: d009a...d28

[AnonymBruker]

Det er trist at eksen til TS ikke var ærlig om dette da, dersom det var slik det var.

Til TS

Anonymous poster hash: 8831b...5d7

Da syns jeg godt han kunne ha klemt det ut av seg før det gikk tolv år.

Jeg var borti det samme. Jeg tok valget om å gå mye tidligere - etter tre år, og det tok ikke lange tiden før han var tobarnsfar. Det er sårt. Når man vet at ønsket om barn er der hos den andre, og man vet man ikke vil ha barn (om det så er med akkurat den personen eller generelt), så er man bare slem om man trekker ut tiden.

Herregud, de var unge da de ble sammen. Ikke alltid lett å vite hva man vil. Han var jo ærlig på at han ikke ville og reiste.

Anonymous poster hash: e9798...78a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du er både lei deg og bitter. Uansett om dette svangerskapet var planlagt eller ikke fra deres side så blekner skuffelsen og sårheten neppe hos deg som så "elskverdig" ble satt fri siden dere ikke følte det samme. Jeg har en noe lik erfaring da jeg ble uplanlagt gravid med min eks. Jeg ville beholde men han ikke fordi han ikke var klar. Jeg ønsket ikke å presse en uønsket farsrolle over hode på han og tok abort. Tre måneder etter aborten ble jeg dumpet og et drøyt år seinere hadde han fått barn med en annen.

Jeg har desverre ingen gode råd annet enn å råde deg til å bryte all kontakt med han. Det vil bare gjøre deg vondt værre å overvære det livet han nå har skapt seg med en annen. Spør han så vær ærlig for det fortjener han faktisk å høre.

Anonymous poster hash: 31fb3...db7

[AnonymBruker]

Å "planlegge" å få barn i flere år er ikke alltid det smarteste, da blir det ofte mye tenking og synsing om alt mulig. Selv ble jeg gravid kort tid etter at jeg traff samboeren min, rakk ikke å tenke så mye frem og tilbake, vi er sammen den dag i dag 11 år senere og har en 10 år gammel sønn

Anonymous poster hash: 4aaae...5d6

[Druid]

...

Kan ikke noe for det, men raseriet fråder i meg. Om det var meg han ikke ville ha barn med, meg det var noe feil med, hvorfor sa han det bare ikke.

Anonymous poster hash: b629b...fa1

Det er ikke sikkert at han var så bevist årsaken til motviljen; flertallet av folk er generelt relativt ubevist i forhold til sine følelser. De følger "magefølelesen" uten å tenke mere over HVORFOR de har disse følelesene.

Vi er også lite komfortable med krav og ønsker; mange vil gjøre det slutt hvis de føler at man stilles ønsker og krav som man ikke føler for å infri under tankegangen at partneren bør få noen som bedre speiler deres ønsker. Det er en form for kjærlighet det også. Det går nesten ikke ett eneste år uten at jeg har ett ønske om skilsmisse fordi jeg og kona er seksuellt forskjellige, og jeg ønsker at hun skal få ett bedre liv med noen som ikke utfordrer henne på det området.

Hun nye har sikkert presentert en annen barnehistorie enn du, som har føltes rettere for han, det er nok ikke mer komplisert. Og dere er bedre stilt begge to med å gå videre mot deres egne mål.

[AnonymBruker]

Det må da være bedre og mest fornuftig for alle at han reiste fra ts for så å få barn med ei ny, enn å få barn med ts når han egentlig ikke vil.

Nå kan ts finne en som VIL ha barn med henne.

Anonymous poster hash: e9798...78a

[AnonymBruker]

Det må da være bedre og mest fornuftig for alle at han reiste fra ts for så å få barn med ei ny, enn å få barn med ts når han egentlig ikke vil.

Nå kan ts finne en som VIL ha barn med henne.

Anonymous poster hash: e9798...78a

Ja, og det er bedre at han ikke fikk barn med TS, for så å forlate henne og få barn med ei ny.

Anonymous poster hash: 8831b...5d7

[AnonymBruker]

Jeg tipper barnet ikke var planlagt fra hans side. Og de aller fleste syns jo det er toppen når barnet først er der.

Anonymous poster hash: 4d393...383

[AnonymBruker]

Ja, og det er bedre at han ikke fikk barn med TS, for jeg synes det hadde vært verre om han fikk barn med TS for så å forlate henne og få barn med ei ny.

Anonymous poster hash: 8831b...5d7

Anonymous poster hash: 8831b...5d7

[AnonymBruker]

Jeg tipper barnet ikke var planlagt fra hans side. Og de aller fleste syns jo det er toppen når barnet først er der.

Anonymous poster hash: 4d393...383

Hvordan kan du si det?

For alt vi vet så kan barnet ha vært planlagt. Kan hende at han følte at hun nye var den rette å få barn med.

Anonymous poster hash: d009a...d28