Han vil hjem

[AnonymBruker]

Typen er i militæret, han ville det selv, men nå etter vi snakket på telefonen et par ganger, er han så utrolig trist, gråter, savner meg (jeg savner jo han helt vilt også), har det ikke morro (som han hadde i starten), og han virker helt ifra seg, men vet ikke helt hva han skal gjøre. Han har også fått en liten skade, som gjør at det er veldig vondt for han å løpe/jogge spesielt. Han er også lei av at troppen hans ikke gjør en god innsats, og det ender med at det er han som må gjøre det meste selv (romvask osv). Og gjør ikke en i troppen det bra, så går det jo utover de andre også.

Vet ikke helt hva jeg si/gjøre, jeg vil jo såklart ha han hjem! Men føler meg slem for å ønske det, men hvis det er det han vil, så nekter jeg han ikke akkurat og komme hjem, jeg vil at han skal gjøre det han vil mest, men åh..

help, what to do/say?

Anonymous poster hash: 9aadd...433

Anonymous poster hash: 9aadd...433

[AnonymBruker]

Helt ærlig? Be han ta seg sammen og slutt med sutringa...

Har han en skade får han gå til legen og få behandling og sykemelding. Resten får han bare lære seg å håndtere, det blir ikke mindre av sånt i livet...

Anonymous poster hash: 4262f...05d

[AnonymBruker]

Slutt å sutre og bli voksne, begge to!

Anonymous poster hash: 9ad9e...efa

[AnonymBruker]

Har han plager, må han jo oppsøke lege. Kan vel ikke bare velge å reise hjem igjen?

Mange "gutter" trenger tiden i militæret.

Mannen min var i militæret rett etter vi flyttet sammen. Ikke vert sammen så lenge.

Gikk fint det

Anonymous poster hash: 78538...b01

[AnonymBruker]

Helt ærlig? Be han ta seg sammen og slutt med sutringa...

Har han en skade får han gå til legen og få behandling og sykemelding. Resten får han bare lære seg å håndtere, det blir ikke mindre av sånt i livet...

Anonymous poster hash: 4262f...05d

uhm, det kommer neppe til å skje. Han er veldig følsom person, og det tror jeg gjør mer skade enn det hjelper han...

Har også bedt han gå til legen og få det sjekka, får se om jeg får snakket med han i dag, og høre hvordan det går. Problemet er også at jeg er jo like trist som han er (eller sutrende om du vil kalle det, det), jeg vil la han ta valget selv, uten veldig stor påvirkning av meg, hvis du skjønner.

Anonymous poster hash: 9aadd...433

[AnonymBruker]

Slutt å sutre og bli voksne, begge to!

Anonymous poster hash: 9ad9e...efa

motiverende råd....

Anonymous poster hash: 9aadd...433

[AnonymBruker]

Har han plager, må han jo oppsøke lege. Kan vel ikke bare velge å reise hjem igjen?

Mange "gutter" trenger tiden i militæret.

Mannen min var i militæret rett etter vi flyttet sammen. Ikke vert sammen så lenge.

Gikk fint det

Anonymous poster hash: 78538...b01

Har bedt han gå til legen. Hvis skaden hindrer han i og utføre plikter, står han vel i fare for å bli sendt hjem. Mange velger også og dimme.

Ja hører alle sier "gikk fint" det "går fint", I get it, men det hjelper ikke meg, blir bare mer og mer lei av å høre folk si det dessverre. :/

Anonymous poster hash: 9aadd...433

[AnonymBruker]

uhm, det kommer neppe til å skje. Han er veldig følsom person, og det tror jeg gjør mer skade enn det hjelper han...

Har også bedt han gå til legen og få det sjekka, får se om jeg får snakket med han i dag, og høre hvordan det går. Problemet er også at jeg er jo like trist som han er (eller sutrende om du vil kalle det, det), jeg vil la han ta valget selv, uten veldig stor påvirkning av meg, hvis du skjønner.

Anonymous poster hash: 9aadd...433

Hvorfor tror du det vil gjøre skade for han å gå til lege å få sykemelding?

Anonymous poster hash: 46c18...310

[AnonymBruker]

Mannen min er offiser i forsvaret og har en del erfaringer med dette, de kommer inn hvert eneste år. Hvis det er en trøst så pleier det i de aller aller fleste tilfeller og gå seg til etter en stund, og de aller fleste ser tilbake på førstegangstjenesten som er fint år med nye erfaringer og gode vennskap. Jeg er enig med den som skrev at gutter i denne alderen har litt godt av dette året og det er gjerne etter førstegangstjenesten mange går fra å være nettopp gutt til mann. Når det er sagt så er det nok heller ikke så lett som at man bare kan dra igjen fordi man angrer, så han kan like gjerne bruke tiden han skal være der på å bli et par erfaringer rikere. Det går nok bra

Anonymous poster hash: b3c13...e79

[AnonymBruker]

Typen er i militæret, han ville det selv, men nå etter vi snakket på telefonen et par ganger, er han så utrolig trist, gråter, savner meg (jeg savner jo han helt vilt også), har det ikke morro (som han hadde i starten), og han virker helt ifra seg, men vet ikke helt hva han skal gjøre. Han har også fått en liten skade, som gjør at det er veldig vondt for han å løpe/jogge spesielt. Han er også lei av at troppen hans ikke gjør en god innsats, og det ender med at det er han som må gjøre det meste selv (romvask osv). Og gjør ikke en i troppen det bra, så går det jo utover de andre også.

Vet ikke helt hva jeg si/gjøre, jeg vil jo såklart ha han hjem! Men føler meg slem for å ønske det, men hvis det er det han vil, så nekter jeg han ikke akkurat og komme hjem, jeg vil at han skal gjøre det han vil mest, men åh..

help, what to do/say?

Anonymous poster hash: 9aadd...433

Anonymous poster hash: 9aadd...433

Er det hele tiden han som må ta romvask for et rom som de er flere som deler på? Bestemmer evt de andre over han? Er det slik, så er det ikke bra.

Anonymous poster hash: 46c18...310

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du det vil gjøre skade for han å gå til lege å få sykemelding?

Anonymous poster hash: 46c18...310

Ikke det jeg mener, var det og be han gi opp sutringa og ta seg sammen jeg snakket om! Legen har jeg bedt han gå til.

Anonymous poster hash: 9aadd...433

[AnonymBruker]

Er det hele tiden han som må ta romvask for et rom som de er flere som deler på? Bestemmer evt de andre over han? Er det slik, så er det ikke bra.

Anonymous poster hash: 46c18...310

Det ender som regel opp med det, han og en til som tar arbeidet alltid. En dag gikk de inn en avtale om at de to skulle ordne og fikse rommet, hvis de andre smørte matpakker fra lunsjen til dem, men det gjorde de ikke, så de gikk flere timer uten mat i kroppen. Ikke veldig samarbeidsvillige..

Anonymous poster hash: 9aadd...433

[AnonymBruker]

Ikke det jeg mener, var det og be han gi opp sutringa og ta seg sammen jeg snakket om! Legen har jeg bedt han gå til.

Anonymous poster hash: 9aadd...433

Ok. Beklager at jeg misforsto. Det er fint at du har oppfordert han til å gå til lege.

Jeg er enig med deg i at det ikke er hjelp i å be han om det andre.

Anonymous poster hash: 46c18...310

[AnonymBruker]

Mannen min er offiser i forsvaret og har en del erfaringer med dette, de kommer inn hvert eneste år. Hvis det er en trøst så pleier det i de aller aller fleste tilfeller og gå seg til etter en stund, og de aller fleste ser tilbake på førstegangstjenesten som er fint år med nye erfaringer og gode vennskap. Jeg er enig med den som skrev at gutter i denne alderen har litt godt av dette året og det er gjerne etter førstegangstjenesten mange går fra å være nettopp gutt til mann. Når det er sagt så er det nok heller ikke så lett som at man bare kan dra igjen fordi man angrer, så han kan like gjerne bruke tiden han skal være der på å bli et par erfaringer rikere. Det går nok bra

Anonymous poster hash: b3c13...e79

Går nok ikke bare på angring, men han trives ikke, han ser ikke lenger fram til året, som han i hovedsak gjorde da han dro inn..

Anonymous poster hash: 9aadd...433

[AnonymBruker]

Det ender som regel opp med det, han og en til som tar arbeidet alltid. En dag gikk de inn en avtale om at de to skulle ordne og fikse rommet, hvis de andre smørte matpakker fra lunsjen til dem, men det gjorde de ikke, så de gikk flere timer uten mat i kroppen. Ikke veldig samarbeidsvillige..

Anonymous poster hash: 9aadd...433

Hvorfor ender det med at han og en til tar arbeidet?

Det var svært dårlig gjort av de andre å ikke ordne med maten som avtalt når de to tok seg av å ordne rommet.

Anonymous poster hash: 46c18...310

[AnonymBruker]

Hvorfor ender det med at han og en til tar arbeidet?

Det var svært dårlig gjort av de andre å ikke ordne med maten som avtalt når de to tok seg av å ordne rommet.

Anonymous poster hash: 46c18...310

Tror det er en del slasker der oppe, som helst ikke vil være der i det hele tatt, og gjør alt de kan for å slippe unna. Ja synes det var veldig dårlig gjort av de, de er jo tross alt et lag og alt de gjør, går også utover de andre på rommet/troppen. Kjenner jeg blir irritert på hans vegne på sånne idioter!

Anonymous poster hash: 9aadd...433

[AnonymBruker]

Tror det er en del slasker der oppe, som helst ikke vil være der i det hele tatt, og gjør alt de kan for å slippe unna. Ja synes det var veldig dårlig gjort av de, de er jo tross alt et lag og alt de gjør, går også utover de andre på rommet/troppen. Kjenner jeg blir irritert på hans vegne på sånne idioter!

Anonymous poster hash: 9aadd...433

Kjæresten din og han andre som ofte ordner rommet alene; kunne de 2 sette grenser og si fra om at nå har de ordnet rommet så mange ganger at nå er det de andres tur å gjøre det i en lengre periode fremover?

Anonymous poster hash: 46c18...310

[AnonymBruker]

Kjæresten din og han andre som ofte ordner rommet alene; kunne de 2 sette grenser og si fra om at nå har de ordnet rommet så mange ganger at nå er det de andres tur å gjøre det i en lengre periode fremover?

Anonymous poster hash: 46c18...310

Ja hvis det ikke endrer seg snart, burde de vel si ifra om det. Men vet ikke helt hvordan "sladrehanker" blir behandlet av de andre da :/ Kinkig situasjon

Anonymous poster hash: 9aadd...433

[AnonymBruker]

Ja hvis det ikke endrer seg snart, burde de vel si ifra om det. Men vet ikke helt hvordan "sladrehanker" blir behandlet av de andre da :/ Kinkig situasjon

Anonymous poster hash: 9aadd...433

Si fra, skriver du. Blir kjæresten din og den andre mannen tvunget av de andre ved bruk av makt trusler eller annen fysisk eller psykisk vold, til å ordne rommet, så bør de jo si fra til ledelsen om det.

Om det er bare det at de to ikke greier å sette grenser, kan de jo begynne å sette grenser.

Ettersom du skriver det som du skriver over, høres det ut som om det er noe som foregår som ikke er i orden og som bør varsles fra om til ledelsen. Evt kan han også snakke med legen der om det som foregår

Anonymous poster hash: 46c18...310

[AnonymBruker]

Si fra, skriver du. Blir kjæresten din og den andre mannen tvunget av de andre ved bruk av makt trusler eller annen fysisk eller psykisk vold, til å ordne rommet, så bør de jo si fra til ledelsen om det.

Om det er bare det at de to ikke greier å sette grenser, kan de jo begynne å sette grenser.

Ettersom du skriver det som du skriver over, høres det ut som om det er noe som foregår som ikke er i orden og som bør varsles fra om til ledelsen. Evt kan han også snakke med legen der om det som foregår

Anonymous poster hash: 46c18...310

Vet ikke om de blir tvunget, men gjør ikke de andre det så har ikke typen min og han andre så mye valg, for det må jo gjøres! Ellers blir det "straff"!Håper jeg får snakket med han i kveld så skal jeg spørre om det har endret seg!

Anonymous poster hash: 9aadd...433