Dumpet framfor en annen, gravid?

[AnonymBruker]

Hva hadde dere gjort vist dere hadde blitt dumpet framfor en annen og så en måned etterpå var gravid med hans barn?

Personlig tror jeg eksen hadde kommet tilbake dersom han fikk vite det.

Hadde dere tatt abort? Personlig er jeg blitt mer og mer imot abort gjennom årene.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg er på min 34 mens fridag og sist syklus var 27 dager. Kan selvfølgelig hende dette forekommer av stress og reise etter bruddet, jeg håper det. Men skal teste meg!

Anonymous poster hash: ddb2b...a55

[Gjest Gjest]

Ja, jeg tror nesten jeg ville tatt abort ja, for det e jo ikk akkurat smart å begynne på den igjen bare pga en graviditet.

[AnonymBruker]

Det jeg ikke skjønner er hvorfor så mange kvinner gjør slikt. Å bruke et barn til et slags hevnmiddel. Det er flere venner av meg som har gjennomgått dette, og en veninne har gjort dette mot en annen. Det er helt ufordragelig hvordan noen kan finne på å gjøre slikt. Håper for all del at testen blir negativ for hans (og din) vegne.

Anonymous poster hash: 10eef...228

[Deterbaremeg]

Det jeg ikke skjønner er hvorfor så mange kvinner gjør slikt. Å bruke et barn til et slags hevnmiddel. Det er flere venner av meg som har gjennomgått dette, og en veninne har gjort dette mot en annen. Det er helt ufordragelig hvordan noen kan finne på å gjøre slikt. Håper for all del at testen blir negativ for hans (og din) vegne.

Anonymous poster hash: 10eef...228

Det gjør hun da ikke!!!

Hun ble ikke gravid alene.

Det hun sier er at hun ikke har så lyst til å ta abort.

[Puny]

Det jeg ikke skjønner er hvorfor så mange kvinner gjør slikt. Å bruke et barn til et slags hevnmiddel. Det er flere venner av meg som har gjennomgått dette, og en veninne har gjort dette mot en annen. Det er helt ufordragelig hvordan noen kan finne på å gjøre slikt. Håper for all del at testen blir negativ for hans (og din) vegne.

Anonymous poster hash: 10eef...228

Men hun har jo ikke gjort det det vilje! Det er jo ikke slik at hun har bestemt seg for at hun skulle prøve å bli gravid for å få han tilbake. Du svarer på noe helt annet enn hva tråden handler om...

Til ts, tenk deg godt om uansett hva du gjør. Tenk fremover og ikke la deg styre av midlertidige følelser du har eller ikke har for barnefaren i dag. Hvordan vil du takle å være alenemor om 5 år, når alt har roet seg?

Endret 19. august 2014 av Zereta

[Britt Banditt]

Hvis jeg hadde beholdt ville jeg i hvert fall ikke tatt han som hadde dumpa meg for en annen tilbake.

TS: Ikke behold for å beholde eksen. Man fikser ikke et forhold med et barn. Hvis du skal beholde bør det være med tanke på at du gjør det som alenemor.

[AnonymBruker]

Jeg tok testen, og den er positiv.. Mitt liv raser iallfall sammen nå. Jeg har absolutt ikke gjort dette for å beholde han, jeg så ikke dumpinga komme.
Vi er "venner" per dags dato, så jeg bør vel ta kontakt med han i dag? Blir det noe trusler om abort, skal jeg sørge for at han ikke får ha noe kontakt med ungen.. Jeg er ikke sikker på om jeg skal beholde eller ta abort, jeg må tenke..

-Ts

Anonymous poster hash: ddb2b...a55

[mara2012]

En ting er jo om du er gravid og ikke vil ta abort, men du skriver jo at da vil han trolig komme tilbake, dermed blir det å bruke barnet som ett hevnmiddel. Hvis han først har gått, hvorfor i all verden vil du ha han tilbake? Bare fordi dere evt. får ett barn sammen, betyr jo ikke at han blir monogam, likevel..

[AnonymBruker]

Skjedde med ei jeg kjenner, hun tok abort. Fortalte det ikke til barnefaren, forholdet var jo over. Hun angrer ikke på valget. Vil du beholde så må du basere deg på et svangerskap med stress pga. situasjonen med barnefaren, kanskje han nekter for farskapet også.

Anonymous poster hash: 72e1d...bf8

[AnonymBruker]

Hvis du ikke vil ta abort, ikke ta abort. Hvis du er redd for at han skal prøve å overtale deg til å ta abort kan du vente med å fortelle til fristen for selvbestemt abort har passert. Det er ditt barn også, ikke bare hans. Hvis du ikke vil ha han tilbake trenger du ikke det, men han har rett på samvær med barnet. De første årene vil barnet uansett være nødt til å bo fulltid hos deg.

Anonymous poster hash: a5397...209

[AnonymBruker]

Jeg tok testen, og den er positiv.. Mitt liv raser iallfall sammen nå. Jeg har absolutt ikke gjort dette for å beholde han, jeg så ikke dumpinga komme.

Vi er "venner" per dags dato, så jeg bør vel ta kontakt med han i dag? Blir det noe trusler om abort, skal jeg sørge for at han ikke får ha noe kontakt med ungen.. Jeg er ikke sikker på om jeg skal beholde eller ta abort, jeg må tenke..

-Ts

Anonymous poster hash: ddb2b...a55

Kjære ts!!

Siden du skriver at han sannsynligvis kommer tilbake hvis du er gravid; er dette det du ønsker? Hvis han kommer tilbake; klare du å stole på han igjen? Klarer du å leve med tanken på at han kanskje kom tilbake bare pga barnet? Ønsker du dette barnet, eller ønsker å hevne?

Jeg krever ingen svar, men ber deg om å være ærlig med deg selv. Kanskje lurt å tenke gjennom dette før du deler det med han?

Anonymous poster hash: d6d9e...e02

[soloyo]

Kjære deg, vær 100% sikker før du tar abort! Og når du tror du er 100% sikker, så tenk enda en gang gjennom det. Har du litt tvil enda, så anbefaler jeg deg å ikke gjøre det!

Om du er venn med gutten, så syns jeg han fortjener å få vite det. Uansett hva du velger å gjøre med barnet.

Hvordan var forholdet deres? Var det slik at det kom som lyn fra blå himmel at han dro?

Virker litt som om du ønsker han tilbake. Men da burde du ihvertfall bruke goood tid, og få han til å bevise at dette er pga deg og ikke barnet. Kan umulig være godt å være i et forhold hvor du vet at barnet er det eneste som holder dere sammen.

Og, dere er i det minste på talefot, kanskje dette kan fungere bra selv om dere ikke er kjærester. Med tanke på barnet altså.. Skjønner du må ha mye å tenke på nå! 💕

[AnonymBruker]

Du er gravid, og har all rett til å beholde barnet. Uansett hva barnefaren truer med.

MEN: Dersom du velger å beholde barnet, håper jeg du gjør dette med en plan for alenemortilværelsen. Ikke forvent at barnefaren skal komme tilbake. Og forsøk heller ikke å presse ham til det. Like fullt som du har rett til å beholde barnet, har han rett til å holde seg unna. Om du insisterer på det første, må du respektere at han insisterer på det andre.

Anonymous poster hash: e1cd7...2f6

[Frk.K]

Husk at barnet har best av foreldre som ikke er i et forhold men er venner og klarer å kommunisere skikkelig, enn to foreldre som holder sammen pga barnet, og krangler støtt og stadig. Uansett hva du ønsker å gjøre, så ønsker jeg deg lykke til

Hadde det vært i mine sko, så hadde jeg informert barnefar, men ikke tatt han tilbake. Han gikk for en grunn også pga det jeg skrev over her.

[AnonymBruker]

Hvor lenge hadde dere vært sammen? Er jo litt spesiellt at du plutselig nå er gravid - etter å ha blitt dumpa, men ble ikke gravid i løpet av den tiden dere var sammen.

Jeg tror også at du tror og håper at han kommer tilbake til deg når han får vite om graviditeten.

Anonymous poster hash: ceade...d51

[Puny]

Hvor lenge hadde dere vært sammen? Er jo litt spesiellt at du plutselig nå er gravid - etter å ha blitt dumpa, men ble ikke gravid i løpet av den tiden dere var sammen.

Jeg tror også at du tror og håper at han kommer tilbake til deg når han får vite om graviditeten.

Anonymous poster hash: ceade...d51

For en mistenkeliggjøring slike damer skal igjennom! Da kan man like gjerne si det om han: 'så mistenkelig at han gjorde henne gravid akkurat i det han slo opp, han vil nok (underbevisst) egentlig være med henne'

[AnonymBruker]

For en mistenkeliggjøring slike damer skal igjennom! Da kan man like gjerne si det om han: 'så mistenkelig at han gjorde henne gravid akkurat i det han slo opp, han vil nok (underbevisst) egentlig være med henne'

Hva mener du med slike damer? Generaliserer du og setter slike damer i bås?

Anonymous poster hash: ceade...d51

[Puny]

Hva mener du med slike damer? Generaliserer du og setter slike damer i bås?

Anonymous poster hash: ceade...d51

Ja jeg gjør vel egentlig det. Hver gang man ser en tråd her påKG, der noen sier at de ikke har blitt planlagt gravide, så blir de møtt med mistenkeliggjøring. Typ 'dette hadde du egentlig planlagt' nei det går an å ha et uhell. Ts skriver at hun ikke har gjort dette for å få han tilbake og da får vi tro henne å det, noe annet er jo bare spekulasjoner... Endret 18. august 2014 av Zereta

[Gjest Gjest]

Det jeg ikke skjønner er hvorfor så mange kvinner gjør slikt. Å bruke et barn til et slags hevnmiddel. Det er flere venner av meg som har gjennomgått dette, og en veninne har gjort dette mot en annen. Det er helt ufordragelig hvordan noen kan finne på å gjøre slikt. Håper for all del at testen blir negativ for hans (og din) vegne.

Anonymous poster hash: 10eef...228

Hevn???? Det trenger ikke å ligge noe ondt bak ønsket om å beholde.

[AnonymBruker]

Da jeg nylig hadde blitt 18 ble jeg dumpa av kjæresten jeg hadde vært sammen med i to år. Etter dette møttes vi innimellom, og hadde sex. Da han dumpa meg orka jeg ikke hente ut nye p-piller, da jeg tenkte jeg uansett ikke fikk bruk for dem.

I hvert fall, 1 mnd etter jeg ble dumpa var jeg gravid.

Da jeg fortalte dette til exen gjorde og sa han alt han kunne for å få meg til å ta abort. Han sa også at dersom jeg beholdt var det ingen sjans for at vi fant tilbake til hverandre.

Selv om jeg var ung, ikke ferdig med vgs, bodde hjemme og strengt tatt ikke var voksen nok til det, klarte jeg ikke gå gjennom en abort. Jeg beholdt.

Det ble heller aldri oss igjen, men det hadde det ikke blitt om jeg tok abort heller.

Nå nesten 8 år senere har jeg en fantastisk gutt på 7 år, og pappaen hans, som var en idiot mot meg, og ikke ønsket dette barnet i det hele tatt, har siden første gang han så gutten sin vært en fantastisk far.

Så selv om en mann ikke ønsker et forhold, og selv om han nærmest forsøker å tvinge den gravide exen til abort, kan det lille barnet få han til å snu på flisa øyeblikkelig. Så å nekte barnet å få mulighet til å bli kjent med faren sin er egoistisk og stygt gjort.

Om far ikke ønsker selv er det jo en annen ting, men han må selvsagt få muligheten etter at barnet er født.

Klarer du ikke se forbi dine egne sårede følelser, hverken nå eller senere, så er det nok best å ikke få barnet.

Men beholder du kan veldig mye ha forandret seg innen fødselen.

Å være alene om omsorgen for barnet kan være tøft og hardt til tider, men det i seg selv bør ikke være grunn nok til abort. Man klarer det man må, og gledene er mange flere enn de tunge stundene.

Nå har jeg ny samboer, så min sønn har en fantastisk bonuspappa i tillegg til faren sin og farens kone.

Er det en ting jeg takker høyere makter for, er det at jeg som ung og dum 18 - åring tok det rette valget. Jeg har ikke angret et øyeblikk på at jeg valgte som jeg gjorde, selv om jeg da også visste at jeg mest sannsynlig kom til å bli alene.

Anonymous poster hash: 3df71...2c6