Har ikke blitt skikkelig kjent med noen siden barneskolen!

[AnonymBruker]

Og det er 15 år siden nå. Jeg tar ikke med i beregningen kjæresten jeg hadde, siden det gikk til helsike og vi ikke er venner nå.

De nærmeste vennene jeg har hatt er alle bekjentskaper fra barneskolen. Fikk venner på ungdomsskolen, men vi beholdt aldri kontakten. Videregående var bare tragisk, og siden den gang har jeg bare blitt overfladisk kjent med folk, gjennom skole og arbeid..

Tror jeg har et eller annet avstøtende ved meg, og det er ikke tull engang. Jeg er ganske sjenert, men ikke så sykelig at jeg ikke skulle fått meg venner..

Så nå sitter jeg her, ganske så ensom.. Noen andre som har det sånn?

Anonymous poster hash: acd17...e31

[mon_nom]

Uff! Vet hvordan du har det! Det der er ikke lett altså, er en jente på 25 år. Hadde ikke de beste vennene på barne/ungdomskole. Det gikk grei opp til 4.klasse etter det ble jeg utstengt fra veldig mye, og dette forfulgte med helt til slutten av 9.ende klasse da det skjedde noe leit på innad i familien som plutselig gjorde at en del jeg var med kom tilbake. Og etter det har jeg hatt det veldig av og på med venner. Hadde kun to gode vennere på vidergående og en av dem har jeg jevnlig kontakt med.

Det jeg vil frem til er at jeg også føler at jeg har en magnet i meg som gjør at folk trekkes vekk fra meg og ikke til meg. Jeg vet ikke hva jeg har gjort gale for å fortjene dette, og jeg er ganske sikkert på at du heller ikke har gjort noe gale.

Har nå bjunt å studert, har fått noen nye venner der, men føler meg ganske ensom for det, hun ene har samboer mens hun andre har barn. Så jeg føler meg ganske ensom i helgene, det er da jeg føler at jeg trenger noen og sosialisere meg med.

[AnonymBruker]

Og det er 15 år siden nå. Jeg tar ikke med i beregningen kjæresten jeg hadde, siden det gikk til helsike og vi ikke er venner nå.

De nærmeste vennene jeg har hatt er alle bekjentskaper fra barneskolen. Fikk venner på ungdomsskolen, men vi beholdt aldri kontakten. Videregående var bare tragisk, og siden den gang har jeg bare blitt overfladisk kjent med folk, gjennom skole og arbeid..

Tror jeg har et eller annet avstøtende ved meg, og det er ikke tull engang. Jeg er ganske sjenert, men ikke så sykelig at jeg ikke skulle fått meg venner..

Så nå sitter jeg her, ganske så ensom.. Noen andre som har det sånn?

Anonymous poster hash: acd17...e31

Har det akkurat på samme måte. Ikke kontakt med noen av de jeg gikk på skole med, alle har liksom gått sine egne veier og nå finner jeg bare "overfladiske vennskap". Har i tillegg startet ett nettstudie nå, som varer i 3 år, så det er jo heller ikke spesielt sosialt.. Hjelper kanskje om jeg får meg en jobb ved siden av. Ellers prøver jeg å gå litt på byen å nøte folk der. Har jo en del "fylle-vennskap" og venner å gå på byen med, men ikke som jeg møter i ukedagene.

Ikke så mye man får gjort, annet enn å slutte å tenke at det er så krise å ikke ha masse venner i 20-årene. Man får heller prøve å være sosial på andre måter; trening, kurs, hobby, vær frivillig på en festival el.

Anonymous poster hash: e8469...ba5