Holder barnet hjemme fra barnehagen pga. reisevei

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar har en 50/50-ordning.

Barnefar har nylig flyttet og har 45-60 min reisevei til min kommune og der hvor barnehagen er.

Det er dog midlertidig, men før dette, bodde han 45-60 min ANDRE veien..

Før det igjen, bodde han i min kommune, men måtte av flere årsaker flytte.

Jeg liker for det første ikke all den flyttinga, og håper han får seg sted å bo her igjen veldig snart.

Jeg liker heller ikke at barnet blir holdt hjemme hele uken fordi han enten synes det er for langt å kjøre, eller fordi han ikke har råd til å kjøre tur-retur hver dag.

Det er fint å være hjemme noen ganger, men hos han er det hele uken, hvor de bare vaser rundt hver dag, går turer i byen og spiser ute. Hver dag er "kosedag" fra morgen til kveld, og det er vanskelig å komme inn i rutiner når barnet kommer til meg igjen.

Jeg forstår jo han og, men synes ikke det skal gå utover barnet at han har bosatt seg så langt unna, og jeg ville ikke godtatt det om barnet gikk på skolen og ble tatt vekk fra vennene sine.

Har prøvd å snakke med han om det, men det er som det er og han bor der han bor, og det er vanskelig. Men dette er andre gangen han ender opp med å bo så langt unna, og han må snart klare å finne seg ett sted hvor han bo lenge og kommer overens med huseieren og betaler leien sin i tide, for dette går ikke mer.

Hva bør jeg gjøre? Synes dere det er greit at barnet er hjemme fra barnehagen så lenge?

Anonymous poster hash: 08c68...f1d

[Nordvesta]

Høres ikke noe særlig gunstig ut at barnet lever i feriemodus annenhver uke. Rutiner, struktur og forutsigbarhet er viktig for barn, særlig for mindre barn som ikke har tidsperspektiv.

Har ikke far jobb?

[AnonymBruker]

Står ingenting om hvor gammelt barnet er.

Bør ikke du ha barnet i uken og far annen hver helg?

Dette er ikke heldig for barnet, verken å ha fri qnnen hver uke og bare subbe rundt, heller ikke å være i barnehagen annen hver uke.

Her bør du vise ansvar og gjøre grep. Er far ufør?

Anonymous poster hash: 499b9...4dd

[Frisørdama]

Her burde dere helt klart ha en ordning hvor far har samvær annenhver helg, evnt annenhver helg fra onsdag ettermiddag til søndag ettermiddag, så det blir mest normale dager/hverdag i barnehagen for barnet. Lurer ikke barnehagen på hvorfor ungen har fri annenhver uke? Jeg tror ikke det er heldig for barnet å ha det på denne måten (og jobber ikke far?)

[Gjest Magdalene]

Jeg forstår jo at han ikke vil bruke to timer hver dag til transport til og fra bhg. Det er jo ikke noe allrigt for ungen heller.

Slik det er nå da, så er det jo bedre at barnet bor hos deg, og er hos pappaen i helgene. 50/50 funker bare når foreldrene bor innen samme krets.

[Gjest ashanti]

Jeg forstår jo at han ikke vil bruke to timer hver dag til transport til og fra bhg. Det er jo ikke noe allrigt for ungen heller.

Slik det er nå da, så er det jo bedre at barnet bor hos deg, og er hos pappaen i helgene. 50/50 funker bare når foreldrene bor innen samme krets.

Veldig enig i dette.

[AnonymBruker]

Et barn får tidsnok rutiner. Jeg synes det høres fint at far og barn koser seg i hverdagen når de nå har anledning til det. Flytting hit og dit er imidlertid ikke så bra. Dere bør finne en løsning på dette før barnet når skolealder. Da bør dere bo i nærheten av hverandre, så barnet slipper lang reisevei og kan ha kontakt med venner fra skolen på fritiden. Om det ikke lar seg gjøre innen den tid bør dere endre på ordningen 50/50 når det er tid for skole.

Anonymous poster hash: ba2e9...abc

[AnonymBruker]

Hvis pappaen er hjemme fulltid og mammaen på jobb er det kanskje bedre å snu på det? Barnet bor hos pappa fast og hos deg annen hver helg. Da trenger det ikke barnehageplass (gitt at ikke barnet er veldig nærme skolealder, da er det kanskje greit med plass for å bli kjent med barn i nærmiljøet)

Anonymous poster hash: 5a75a...537

[AnonymBruker]

Altså, unnsyld at jeg spør - ville dere reagert slik om det var moren som ønsket å være hjemmeværende med barnet før skolestart. Eller er det kun forbeholdt kvinner. I forhold. ?

Anonymous poster hash: e7625...114

[AnonymBruker]

Hvis pappaen er hjemme fulltid og mammaen på jobb er det kanskje bedre å snu på det? Barnet bor hos pappa fast og hos deg annen hver helg. Da trenger det ikke barnehageplass (gitt at ikke barnet er veldig nærme skolealder, da er det kanskje greit med plass for å bli kjent med barn i nærmiljøet)

Anonymous poster hash: 5a75a...537

Hørtes ut som en særdeles dårlig idé, å ta barnet ut av barnehagen for å subbe hjemme med faren sin hver dag.. Da foretrekker jeg heller at barnet går i barnehagen, får noe ut av dagene, får omgåes, lære og leke med andre barn.

Barnet er 3,5 år.

- TS

Anonymous poster hash: 08c68...f1d

[AnonymBruker]

Altså, unnsyld at jeg spør - ville dere reagert slik om det var moren som ønsket å være hjemmeværende med barnet før skolestart. Eller er det kun forbeholdt kvinner. I forhold. ?

Anonymous poster hash: e7625...114

Ja, det tenkte jeg også. Kan ikke barnet bo fast hos far og være hos mor i helgene? Da sparer dere penger på barnehage også.

Anonymous poster hash: b96f0...8f1

[AnonymBruker]

Sosialiserer barnet med noen når hun er hos far? Lærer det noe? Fysisk og mental aktivitet og stimulans?

Anonymous poster hash: 111bb...376

[AnonymBruker]

Sosialiserer barnet med noen når hun er hos far? Lærer det noe? Fysisk og mental aktivitet og stimulans?

Anonymous poster hash: 111bb...376

De "sosialiserer" i form av at far stadig har kompiser på besøk og omvendt. Han er ikke norsk heller, så det meste foregår på hans språk, som barnet ikke snakker.

Jeg er uansett ikke så redd for det sosiale, men alt det andre. Hun trenger å leke med og lære fra andre barn. Og å ha rutiner. For hver gang hun kommer til meg, er det veldig vanskelig å få henne til å gjøre som jeg sier ift. legging, barnehage og generell oppførsel, etter som alt det bare får skli ut hos far.

Og det er helt uaktuelt å gi han hovedomsorg og gjøre meg selv til helgemamma. Ærlig talt.

- TS

Anonymous poster hash: 08c68...f1d

[Nordvesta]

Altså, unnsyld at jeg spør - ville dere reagert slik om det var moren som ønsket å være hjemmeværende med barnet før skolestart. Eller er det kun forbeholdt kvinner. I forhold. ?

Anonymous poster hash: e7625...114

Hadde reagert på samme måte, til fordel for far, om det var far som hadde struktur og rutiner i sine uker, mens mor bare lekte ferie annehver uke.

Det er ikke særlig gunstig for et barn å kun gå hver andre uke i barnehagen.

[AnonymBruker]

Er det mulig å få bhg plass der far bor?

Har jobbet i bhg og hadde barn som gikk i 2 forskjellige bhg

Det er ikke for alle, noen takler det veldig bra og andre ikke.

Evt så må dere revurdere delingen. (Mekle Eller hva det heter)

Anonymous poster hash: 36dd9...0fb

[Gjest Mrs. Random Nick]

De "sosialiserer" i form av at far stadig har kompiser på besøk og omvendt. Han er ikke norsk heller, så det meste foregår på hans språk, som barnet ikke snakker.

Jeg er uansett ikke så redd for det sosiale, men alt det andre. Hun trenger å leke med og lære fra andre barn. Og å ha rutiner. For hver gang hun kommer til meg, er det veldig vanskelig å få henne til å gjøre som jeg sier ift. legging, barnehage og generell oppførsel, etter som alt det bare får skli ut hos far.

Og det er helt uaktuelt å gi han hovedomsorg og gjøre meg selv til helgemamma. Ærlig talt.

- TS

Anonymous poster hash: 08c68...f1d

Men det er jo en fordel at barnet får lære seg farens språk. Det finnes litt for mange utlendinger som har barn med nordmenn som "glemmer" å være bevisste på det. Da går barnet glipp av en viktig del av sin kulturarv. Dette er det jo viktig at barnet får "innabords" fra det er lite av også. Språket kan bli en viktig og god ressurs for barnet når det blir voksen.

Det jeg stusser på er derimot at det ikke virker som om at faren sosialiserer barnet med andre barn. Leser han noe for barnet? Er de ute på lekeplasser eller andre barnevennlige aktiviteter?

Når barnet er 3,5 år har det jo godt av rutiner og struktur i hverdagen.

[AnonymBruker]

Men det er jo en fordel at barnet får lære seg farens språk. Det finnes litt for mange utlendinger som har barn med nordmenn som "glemmer" å være bevisste på det. Da går barnet glipp av en viktig del av sin kulturarv. Dette er det jo viktig at barnet får "innabords" fra det er lite av også. Språket kan bli en viktig og god ressurs for barnet når det blir voksen.

Det jeg stusser på er derimot at det ikke virker som om at faren sosialiserer barnet med andre barn. Leser han noe for barnet? Er de ute på lekeplasser eller andre barnevennlige aktiviteter?

Når barnet er 3,5 år har det jo godt av rutiner og struktur i hverdagen.

Det med språket ble diskutert før fødsel, og jeg sa nei. Fordi far sliter med lærevansker selv, og skulle noe av det være genetisk, får heller det å lære ett nytt språk, skje når barnet blir større å bestemmer selv. Det er nok av andre ting å lære på skolen, og litt lærer hun jo på veien uansett. Ser uansett ikke på det som noe "must", etter som far har bodd i Norge i tjue år og selv burde lære seg å beherske norsk bedre.

Far er veldig sosial, så de omgåes mennesker store deler av tiden. Men det å gå på lekeplasser ol. gir jo ikke barnet noen vennskap, etter som det er i en stor by og det er masse forskjellige barn der. I barnehagen derimot, kjenner hun de andre barna, og jeg savner fortsatt å se at hun knytter seg til noen av dem. Så langt har hun ingen nære venner i barnehagen som vi omgåes på fritiden/feirer bursdager med ol., så jeg synes det er viktig at hun tilbringer litt mer tid i barnehagen.

-TS

Anonymous poster hash: 08c68...f1d

[Nordvesta]

Det med språket ble diskutert før fødsel, og jeg sa nei. Fordi far sliter med lærevansker selv, og skulle noe av det være genetisk, får heller det å lære ett nytt språk, skje når barnet blir større å bestemmer selv. Det er nok av andre ting å lære på skolen, og litt lærer hun jo på veien uansett. Ser uansett ikke på det som noe "must", etter som far har bodd i Norge i tjue år og selv burde lære seg å beherske norsk bedre.

Far er veldig sosial, så de omgåes mennesker store deler av tiden. Men det å gå på lekeplasser ol. gir jo ikke barnet noen vennskap, etter som det er i en stor by og det er masse forskjellige barn der. I barnehagen derimot, kjenner hun de andre barna, og jeg savner fortsatt å se at hun knytter seg til noen av dem. Så langt har hun ingen nære venner i barnehagen som vi omgåes på fritiden/feirer bursdager med ol., så jeg synes det er viktig at hun tilbringer litt mer tid i barnehagen.

-TS

Anonymous poster hash: 08c68...f1d

Akkurat det er litt dumt av deg. Det er forsket på at to- og trespråklige barn bruker hjernen på en annen måte og lærer ofte raskere enn andre barn. Det er også endel av hennes kultur. Jeg ville ikke valgt å frarøve henne muligheten til å lære fars språk.

At far har lærevasker har ingenting å si for at barnet skal lære fars morsmål. Har det?

At hun ikke har nære venner i barnehagen og at dere ikke har en sosial omgangskrets på fritiden er litt bekymringsfullt. Om far ikke flytter nærmere barnehagen eller vil gå bort fra 50/50 mens han bor langt unna så tror jeg det blir mer opp til deg å jobbe med å knytte kontakter og nettverk slik at hun ikke faller utenfor barnegruppa i barnehagen.

Tenker at en foreldresamtale på nærmeste familievernkontor hadde vært på sin plass.

[AnonymBruker]

Akkurat det er litt dumt av deg. Det er forsket på at to- og trespråklige barn bruker hjernen på en annen måte og lærer ofte raskere enn andre barn. Det er også endel av hennes kultur. Jeg ville ikke valgt å frarøve henne muligheten til å lære fars språk.

At far har lærevasker har ingenting å si for at barnet skal lære fars morsmål. Har det?

At hun ikke har nære venner i barnehagen og at dere ikke har en sosial omgangskrets på fritiden er litt bekymringsfullt. Om far ikke flytter nærmere barnehagen eller vil gå bort fra 50/50 mens han bor langt unna så tror jeg det blir mer opp til deg å jobbe med å knytte kontakter og nettverk slik at hun ikke faller utenfor barnegruppa i barnehagen.

Tenker at en foreldresamtale på nærmeste familievernkontor hadde vært på sin plass.

Dette handler ikke om språk. Han har barn fra før, som også sliter med lese- og skrivevansker, så det er en mulighet for at barnet vårt også kan få vanskeligheter etterhvert. Derfor synes jeg vi har nok med å lære å skrive, og å lese norsk i første omgang.

Ang. det sosiale; jeg har venner med barn å sånn, men jeg tenker mest på vennskap i barnehagen. Virker som mange av barna har en "bestevenn" og noen de leker mer med enn andre, mens datteren vår er ikke sånn. Det går seg sikkert til, men ikke ved å aldri være i barnehagen. De har forskjellige aktiviteter der som kanskje fører de nærmere sammen, og datteren vår går glipp av mye av dette.

Mulig vi skulle være en tur på fam.kontoret, men far tar alt som kritikk og tror at å være en god forelder, kun innebærer å ha det gøy og skjemme bort barnet, men oppdragelse er så mye mer! Og det er så mye å tenke på, men som han ikke forstår. Så enhver konfrontasjon, ender med krangel. Sist jeg prøvde å få han med på familieråd på fam.kontoret, trodde han det var det samme som barnevernet og klikka helt, fordi han trodde jeg skulle ta fra han barnet..

-TS

Anonymous poster hash: 08c68...f1d

[AnonymBruker]

Dere må jo fatte at 50/50 ikke fungerer med så lang avstand mellom dere!! Enten får du gi han omsorgen og ta det derfra ift rutiner o.l., ellers får du ta full omsorg og la faren være helgepappa.

Tenk nå for guds skyld på ungen da! Om han blir sint på deg fordi du vil på FVK spiller ingen rolle, det er en del av jobben din som mor, å tåle dritt fordi man kjemper for ungene sine.

Anonymous poster hash: ecabb...3b3