Psykisk knekk..?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en jente på 22 år.

Jeg kjenner dessverre ikke meg selv igjen lengre, hver dag våkner jeg med følelsen "åh, enda en ny dag.. Håper den går fort"

I grunn har jeg både gjort og opplevd mye, mange nok venner og en mann jeg holder på med.

Jeg prøver å tenke hvorfor jeg har blitt sånn! Hvorfor ser jeg meg i speilet å syntes jeg er stygg selvom jeg får masse komplimenter og oppmerksomhet?

Hvorfor føler jeg meg ikke bra nok for noen?

Hvorfor har jeg plutselig begynt å bli sjalu over småting og fort sint på venner og familie?

Jeg ødela skolegangen min slik at jeg ikke før studert i år heller..

Jeg roter til alt økonomisk.

Jeg får ikke flyttet ut før jeg har fast jobb.

Jeg ser venner bli ferdig med studier og etablerer seg og andre som reiser jorden rundt og lever livet til det fulle, mens jeg ligger her og har ikke motivasjon til å stå opp og aner ikke hva jeg vil lengre..

Folk har begynt å kommentere at jeg ser trist og sliten ut, har gått ned mange kilo og sover i 10-12 timer hver dag.. For et liv..

En utblåsning fra meg.

Om noen har hatt det slik og kommet seg ut av denne onde sirklen så takker jeg for tips.. Jeg ser veldig mørkt på livet nå.

Anonymous poster hash: cc62a...9b3

[AnonymBruker]

Har du jobb? Første steget er å finne noe, hva som helst.....Barnehage? Sykehjem? Butikk? Du kan begynne som ringevikar, det trengs alltid. Gjør du en god jobb får du jobbe mye.Hva er det som mangler for å gå på skole? Hvis det er videregående, ta noen fag som privatist. Bruk dette året til å tenke på hva du vil bli.....fyll det med jobb, hva som helst. Mennesket må yte, hvis det ikke yter blir det deprimert. Ta den jobben du får, planlegg neste år....kanskje du kan jobbe i noen måneder, spare, også reise? Finn et mål å jobbe mot, en gulrot, et lys i enden av tunnellen....så skal du se at livet blir fint. Plutselig.

Anonymous poster hash: df038...c3e

[AnonymBruker]

Har det på samme måte… jeg lever som en robot liksom. Økonomien sliter, fucker opp skolegangen, er ensom.. og ja, tilværelsen er bare trist. Vurderer å flytte hjem til mamma snart. Selvom jeg hater hjemstedet.

Anonymous poster hash: 6d266...531

[AnonymBruker]

Har du jobb? Første steget er å finne noe, hva som helst.....Barnehage? Sykehjem? Butikk? Du kan begynne som ringevikar, det trengs alltid. Gjør du en god jobb får du jobbe mye.Hva er det som mangler for å gå på skole? Hvis det er videregående, ta noen fag som privatist. Bruk dette året til å tenke på hva du vil bli.....fyll det med jobb, hva som helst. Mennesket må yte, hvis det ikke yter blir det deprimert. Ta den jobben du får, planlegg neste år....kanskje du kan jobbe i noen måneder, spare, også reise? Finn et mål å jobbe mot, en gulrot, et lys i enden av tunnellen....så skal du se at livet blir fint. Plutselig.

Anonymous poster hash: df038...c3e

Takk for gode råd! Jeg har en jobb hvor jeg kun har to-tre vakter i uken, mye av pengene har gått til lappen (som jeg ikke har råd til å fullføre akkurat nå)

Har søkt jobb, venter på svar..

Jeg bare føler jeg henger veldig etter i forhold til venner og bekjente. Blir flau når folk spør hva jeg holder på med eller hva planen er

Ser også at foreldrene mine er mer bekymret enn stolte over meg. De har liksom ikke noe forventninger lengre, det er sårende.

Anonymous poster hash: cc62a...9b3

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en jente på 22 år.

Jeg kjenner dessverre ikke meg selv igjen lengre, hver dag våkner jeg med følelsen "åh, enda en ny dag.. Håper den går fort"

I grunn har jeg både gjort og opplevd mye, mange nok venner og en mann jeg holder på med.

Jeg prøver å tenke hvorfor jeg har blitt sånn! Hvorfor ser jeg meg i speilet å syntes jeg er stygg selvom jeg får masse komplimenter og oppmerksomhet?

Hvorfor føler jeg meg ikke bra nok for noen?

Hvorfor har jeg plutselig begynt å bli sjalu over småting og fort sint på venner og familie?

Jeg ødela skolegangen min slik at jeg ikke før studert i år heller..

Jeg roter til alt økonomisk.

Jeg får ikke flyttet ut før jeg har fast jobb.

Jeg ser venner bli ferdig med studier og etablerer seg og andre som reiser jorden rundt og lever livet til det fulle, mens jeg ligger her og har ikke motivasjon til å stå opp og aner ikke hva jeg vil lengre..

Folk har begynt å kommentere at jeg ser trist og sliten ut, har gått ned mange kilo og sover i 10-12 timer hver dag.. For et liv..

En utblåsning fra meg.

Om noen har hatt det slik og kommet seg ut av denne onde sirklen så takker jeg for tips.. Jeg ser veldig mørkt på livet nå.

Anonymous poster hash: cc62a...9b3

Heisann Trist å høre at du har det sånn. Har hatt det liknende selv, og det er ikke mye lett... Jeg vil faktisk råde deg til å gå til en psykolog, litt klisje å råde om noe slikt, men jeg har selv gått hos en psykolog, og det hjalp veldig mye! Du er nødt til å finne roten til problemene dine og hvorfor du tenker som du gjør. Du trenger også hjelp til å bryte tankemønsteret ditt. Det kommer til å være hardt, men du kommer ut av det! Men du må få til hjelp på veien, det er mitt beste råd.

Anonymous poster hash: 1ccb2...3d8