Han gjør meg totalt utmattet (også psykisk)

[AnonymBruker]

Min kjæreste og samboer, som jeg har holdt ut med 1 års tid nå, gjør mye vanskelig for meg. Da jeg traff han (og startfasen) av forholdet så syns jeg vi var veldig like, han gjorde meg glad, fantastisk sex, lo mye sammen.. Det er av og til slik fortsatt, men den dag i dag er det bare "noe nytt" hver dag, noe det har vært de 7-8 siste månedene, noe som er uutholdelig.

Jeg har aldri møt noen som blir så sint så fort, og av ingenting. Av og til kan det føles som han vil krangle og diskutere (eller kjefte).

Jeg jobber, kommer hjem og aner ikke hva som venter meg. Det er en forferdelig følelse, å grue seg til å komme hjem. Aller mest gruer jeg meg til helgene, siden jeg da ikke jobber, og han blir da ofte sur om jeg f.eks. skal gå å møte en venninne når jeg har fri.

Når jeg sier han blir sint, så mener jeg virkelig sint. Soveroms døra er ødelagt, dusjdørene knust.. Han angriper møbler og ting når han blir sint, og har også sagt truende ting til meg, eksempel "Du syns jeg er sint?! Holder du ikke kjeft og slutter å grine nå så skal du faen meg få se meg SINT, det tror jeg ikke du vil like!"


I det andre sekundet når han har fått roet seg, blir han mer rolig.
Etterhvert får han så dårlig samvittighet for hva han har gjort og sagt, forteller meg hvor glad han er i meg.. Forteller meg at det egentlig er min skyld som skaper sinnet i han, fordi når vi krangler å jeg kan si han i mot på ting, ikke være enig eller si ifra om noe, så mener han da at siden han er så glad i meg så er det bare jeg som virkelig kan såre han...

Når han klikker, kaller han meg alt mulig. Din jævla fitte... Din stygge drittunge! Slutt å gråt, du er ikke et jævla barn! osv.


Jeg begynner å bli mer isolert, lei meg, og ikke minst blir jeg også redd, alt er så uforutsigbart.. Jeg har også vært syk noen dager nå med influensa og sky høy feber, noe som har vært vanskelig når han ikke eier empati og kan finne på å kjefte.

Han sier hele tiden at jeg ødelegger livet hans, hvis jeg kan komme med en kommentar som at "Jeg er bare sliten, jeg har vasket i hele dag" så kan han si "Fyfaen som du skal stresse meg, ødelegge livet mitt og få meg til å føle meg UBRUKELIG", så kan det bli timevis med utskjelling, krangling, gråting ...

Jeg er ikke lengre glad i livet, jeg ser ikke så mye positivt i ting rundt meg, for jeg er mer opptatt av å gå på tå, og blir så fokusert på kun det...

Hjelp, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...! Jeg føler meg så dum som er sammen med han, men blitt for redd til å gå...

Jente 23

Anonymous poster hash: 9fb44...4aa

[Gjest Violetta]

Du må komme deg bort, han ødelegger deg jo. Har du familie du kan dra til?

[Gjest BettyBoop]

Min kjæreste og samboer, som jeg har holdt ut med 1 års tid nå, gjør mye vanskelig for meg. Da jeg traff han (og startfasen) av forholdet så syns jeg vi var veldig like, han gjorde meg glad, fantastisk sex, lo mye sammen.. Det er av og til slik fortsatt, men den dag i dag er det bare "noe nytt" hver dag, noe det har vært de 7-8 siste månedene, noe som er uutholdelig.

Jeg har aldri møt noen som blir så sint så fort, og av ingenting. Av og til kan det føles som han vil krangle og diskutere (eller kjefte).

Jeg jobber, kommer hjem og aner ikke hva som venter meg. Det er en forferdelig følelse, å grue seg til å komme hjem. Aller mest gruer jeg meg til helgene, siden jeg da ikke jobber, og han blir da ofte sur om jeg f.eks. skal gå å møte en venninne når jeg har fri.

Når jeg sier han blir sint, så mener jeg virkelig sint. Soveroms døra er ødelagt, dusjdørene knust.. Han angriper møbler og ting når han blir sint, og har også sagt truende ting til meg, eksempel "Du syns jeg er sint?! Holder du ikke kjeft og slutter å grine nå så skal du faen meg få se meg SINT, det tror jeg ikke du vil like!"

I det andre sekundet når han har fått roet seg, blir han mer rolig.

Etterhvert får han så dårlig samvittighet for hva han har gjort og sagt, forteller meg hvor glad han er i meg.. Forteller meg at det egentlig er min skyld som skaper sinnet i han, fordi når vi krangler å jeg kan si han i mot på ting, ikke være enig eller si ifra om noe, så mener han da at siden han er så glad i meg så er det bare jeg som virkelig kan såre han...

Når han klikker, kaller han meg alt mulig. Din jævla fitte... Din stygge drittunge! Slutt å gråt, du er ikke et jævla barn! osv.

Jeg begynner å bli mer isolert, lei meg, og ikke minst blir jeg også redd, alt er så uforutsigbart.. Jeg har også vært syk noen dager nå med influensa og sky høy feber, noe som har vært vanskelig når han ikke eier empati og kan finne på å kjefte.

Han sier hele tiden at jeg ødelegger livet hans, hvis jeg kan komme med en kommentar som at "Jeg er bare sliten, jeg har vasket i hele dag" så kan han si "Fyfaen som du skal stresse meg, ødelegge livet mitt og få meg til å føle meg UBRUKELIG", så kan det bli timevis med utskjelling, krangling, gråting ...

Jeg er ikke lengre glad i livet, jeg ser ikke så mye positivt i ting rundt meg, for jeg er mer opptatt av å gå på tå, og blir så fokusert på kun det...

Hjelp, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...! Jeg føler meg så dum som er sammen med han, men blitt for redd til å gå...

Jente 23

Anonymous poster hash: 9fb44...4aa

Han skylder på DEG fordi at han klikker og han tåler ikke at du sier han imot og han ødelegger møbler ig skriker stygge ting til deg i sinne? Denne mannen er ikke mentalt frisk. Gjør det slutt. Han trenger terapi og sinnemestringskurs. Han er en fare for seg selv og andre.

[Gjest sucette]

Kom deg bort, så fort som mulig. Vet selv at det kan virke helt jævlig og umulig, men jeg lover deg ting vil bli bedre, så lenge du gjør noe med saken.

[AnonymBruker]

Kom deg bort, så fort som mulig. Vet selv at det kan virke helt jævlig og umulig, men jeg lover deg ting vil bli bedre, så lenge du gjør noe med saken.

Jeg tenker hver gang han klikker at nå må jeg bare pakke det viktigste, løpe ut døra og eventuelt snakke med noen på et krisesenter... Men så blir jeg sittende å skjelve, så sier han unnskyld, da går noe av redselen vekk og jeg er redd for å lage et mer oppstyr med å gå ut døra når han endelig har roet seg.. Dette er en ond sirkel, jeg vet, men jeg vil virkelig ikke ende opp med å en dag f.eks. bli banket opp av han.

Han skylder på DEG fordi at han klikker og han tåler ikke at du sier han imot og han ødelegger møbler ig skriker stygge ting til deg i sinne? Denne mannen er ikke mentalt frisk. Gjør det slutt. Han trenger terapi og sinnemestringskurs. Han er en fare for seg selv og andre.

Ja, han er egentlig veldig kjent for å skylde på andre ang. alt mulig.

Til å med mot vennene hans er han veldig urettferdig på alle slike måter. Det virker som han aldri kan innrømme at han tar feil, eller gjør noe dumt

Du må komme deg bort, han ødelegger deg jo. Har du familie du kan dra til?

Jeg flyttet fra hjembyen min for 6-7 år siden. Siden da er det kun moren min som bor en halvtime unna meg, men hun har aldri vært der for meg og har virket veldig avvisende de gangene jeg har prøvd å snakke med henne om hvordan jeg har det.

TS

Anonymous poster hash: 9fb44...4aa

[Klar*a]

Begynn å planlegge hvordan du kan komme deg bort fortest mulig. Har du venner eller familie i nærheten som du kan bo hos en liten stund og som kan hjelpe deg med å pakke?

Ikke fortell han at du flytter ut uten noen andre tilstede. Selv om han kun har angrepet og ødelagt ting så langt så har du ikke lyst til å finne ut om han er i stand til å angripe deg.

[AnonymBruker]

Jeg tenker hver gang han klikker at nå må jeg bare pakke det viktigste, løpe ut døra og eventuelt snakke med noen på et krisesenter... Men så blir jeg sittende å skjelve, så sier han unnskyld, da går noe av redselen vekk og jeg er redd for å lage et mer oppstyr med å gå ut døra når han endelig har roet seg.. Dette er en ond sirkel, jeg vet, men jeg vil virkelig ikke ende opp med å en dag f.eks. bli banket opp av han.

Ja, han er egentlig veldig kjent for å skylde på andre ang. alt mulig.

Til å med mot vennene hans er han veldig urettferdig på alle slike måter. Det virker som han aldri kan innrømme at han tar feil, eller gjør noe dumt

Jeg flyttet fra hjembyen min for 6-7 år siden. Siden da er det kun moren min som bor en halvtime unna meg, men hun har aldri vært der for meg og har virket veldig avvisende de gangene jeg har prøvd å snakke med henne om hvordan jeg har det.

TS

Anonymous poster hash: 9fb44...4aa

Snakk med Krisesenteret så snart som mulig, og spør om å få komme dit

Anonymous poster hash: 686fa...ab2

[Zevs]

Jeg føler meg så dum som er sammen med han, men blitt for redd til å gå...

Redd for hva? For at han skal skade deg fysisk? Sjansen for det er uansett større om du blir i forholdet.

[LukaFrost]

Kom deg vekk fra han der!

Endret 17. august 2014 av LukaFrost

[Gjest Violetta]

Jeg tenker hver gang han klikker at nå må jeg bare pakke det viktigste, løpe ut døra og eventuelt snakke med noen på et krisesenter... Men så blir jeg sittende å skjelve, så sier han unnskyld, da går noe av redselen vekk og jeg er redd for å lage et mer oppstyr med å gå ut døra når han endelig har roet seg.. Dette er en ond sirkel, jeg vet, men jeg vil virkelig ikke ende opp med å en dag f.eks. bli banket opp av han.

Ja, han er egentlig veldig kjent for å skylde på andre ang. alt mulig.

Til å med mot vennene hans er han veldig urettferdig på alle slike måter. Det virker som han aldri kan innrømme at han tar feil, eller gjør noe dumt

Jeg flyttet fra hjembyen min for 6-7 år siden. Siden da er det kun moren min som bor en halvtime unna meg, men hun har aldri vært der for meg og har virket veldig avvisende de gangene jeg har prøvd å snakke med henne om hvordan jeg har det.

TS

Anonymous poster hash: 9fb44...4aa

Da må du kontakte krisesenter. De hjelper deg. Hvis du velger å la være risikerer du at han skader deg. Kom deg bort!

[Gjest supernova_87]

Du sier du føler deg dum som er sammen med ham, at du føler deg verre og verre, og at du ikke lenger er glad i livet: Det er ikke sånn en partner skal få deg til å føle det!

Du fortjener så mye bedre enn dette. Du er verdt mer enn dette. Ingen har rett å behandle deg på en sånn måte, ikke fremmede, og ikke partneren din. Du sier at du ikke vil lage oppstyr, og jeg skjønner at du er redd for at han skal bli sintere dersom du forlater han, men du kan ikke bli i denne situasjonen lenger nå. Kanskje du må ta deg fri fra jobben en dag, og bruke tiden mens han er på jobb til å pakke og så komme deg ut derfra før han kommer tilbake. Kutt kontakten helt, ikke la han prøve å overtale deg til å komme tilbake.

Husk at du er verdifull og fortjener ikke å bli behandlet så dårlig.

[AnonymBruker]

Ta kontakt med nærmeste krisesenter i dag! Oversikt over sentrene finner du her

Siden du jobber så har du jo muligheten til å gå ut uten at han får mistanke. Pakk med deg et skift eller to. Om det er vanskelig å få med seg såpass på en dag, så planlegg et par dager og ta med deg litt og litt.

Når du kommer til krisesenteret så får du hjelp med hva du gjør videre. Du kan også bli satt i kontakt med politiet slik at de kan være med deg til leiligheten slik at du kan ta med deg tingene dine.

Det er viktig at du anmelder ham! Selv om han ikke har mishandlet deg fysisk, så har han virkelig gjort det psykisk. Og det sinnet som går utover møbler, kan snu seg mot deg. Derfor må du anmelde slik at du kan få voldsalarm og besøksforbud.

Jeg skal være forsiktig med å sette diagnoser over nett (noe vi alle skal), men utfra din beskrivelse her så er jeg ikke i tvil om at han har store problemer. Og når forholdet har gått såpass raskt nedover med mishandling blir det aldri bedre. Det er også vanlig at det starter med fysisk vold mot ting og psykisk vold mot partner. Når partneren er psykisk nedbrutt (du er på god vei mot å utslette deg selv virker det som), så kommer ofte den fysiske volden.

Du vet det selv, det er bare en ting å gjøre - kom deg unna før det er for sent. Om du så må planlegge noen dager, så kom deg vekk. Ikke gi inntrykk av at du har tenkt til å dra, lat som ingenting og vær som vanlig. Ikke la ham få overtaket. Du har kommet dit at du har skjønt at dette ikke går og at du må gjøre noe. Nå må du handle.

Jeg brukte selv 5 måneder på å komme meg vekk når jeg først hadde bestemt meg, og jeg hadde mange rundt meg. Men frykten for livet mitt gjorde at ting tok tid. Jeg flyttet ut ett og ett plagg for at jeg skulle ha noe å starte med.

Ønsker deg lykke til Og sender over en stor klem

Anonymous poster hash: d725c...edd

[Gjest BettyBoop]

Du sier du føler deg dum som er sammen med ham, at du føler deg verre og verre, og at du ikke lenger er glad i livet: Det er ikke sånn en partner skal få deg til å føle det!

Du fortjener så mye bedre enn dette. Du er verdt mer enn dette. Ingen har rett å behandle deg på en sånn måte, ikke fremmede, og ikke partneren din. Du sier at du ikke vil lage oppstyr, og jeg skjønner at du er redd for at han skal bli sintere dersom du forlater han, men du kan ikke bli i denne situasjonen lenger nå. Kanskje du må ta deg fri fra jobben en dag, og bruke tiden mens han er på jobb til å pakke og så komme deg ut derfra før han kommer tilbake. Kutt kontakten helt, ikke la han prøve å overtale deg til å komme tilbake.

Husk at du er verdifull og fortjener ikke å bli behandlet så dårlig.

ts. Pakk sammen tingene dine og dra mens han er på jobb og dra til krisesenteret

[Gjest brutal_mann]

Pakk og kom deg til helvete vekk fra det ubrukelige svinet av en mann!

Allier deg med venner, krisesenter, politi og andre. Han der saiko skiten er totalt ubrukelig som partner og du skal kvitte deg med han på alle mulige måter fort som bare faen.

[Gjest SånnCirka]

Pakk sakene dine, og dra når han enten er borte, eller når du skal på jobb. Ta med deg kun det viktigste, og få med deg noen når du eventuelt skal hente resten. Du kan ikke bli i et sånt forhold!

[AnonymBruker]

Vær så snill å ikke ødelegge livet ditt med denne fyren her. Jeg var der du var, men var så fanget av situasjonen og ødelagt i hodet fordi han hadde psyket meg sånn ned, at jeg ikke klarte gå. Det ble flere års helvete hvor jeg til slutt endte på sykehuset med brukket kjeve, brukket håndledd og hjernerystelse. Det var det som måtte til for at jeg skulle våkne! Jeg kan være glad jeg lever, men psyken har nok for alltid fått seg en knekk. Vær så snill å gå!!

Anonymous poster hash: 33ecc...419

[AnonymBruker]

Krisesenter ja. De er der for å hjelpe deg, snakke med deg.....ikke noe skummelt. Der kan du bo mens du finner en ny leilighet. Ikke tenk på å bli, det vil aldri bli bedre. Når du har dratt, har du tatt første steget mot ditt nye liv uten angst. Man kan ikke leve sånn, jeg lover deg at når angsten begynner å forsvinne så føles de rolige øyeblikkene som en smak av himmelen.....

Anonymous poster hash: 004f1...a0b

[Gjest sucette]

Jeg tenker hver gang han klikker at nå må jeg bare pakke det viktigste, løpe ut døra og eventuelt snakke med noen på et krisesenter... Men så blir jeg sittende å skjelve, så sier han unnskyld, da går noe av redselen vekk og jeg er redd for å lage et mer oppstyr med å gå ut døra når han endelig har roet seg.. Dette er en ond sirkel, jeg vet, men jeg vil virkelig ikke ende opp med å en dag f.eks. bli banket opp av han.

Jeg skjønner deg godt, har vært igjennom dette selv - bare at det gikk så langt at han ble voldelig. Hvis du virkelig ikke vil ende opp som de fleste andre som ikke tør å gå - da samler du opp motet og drar. Det er det som er det vanskeligste, og ting vil ordne seg etter det. Tenk på deg selv og hva som er best for deg, du må dra.

[GammelKaktus]

Been there, done that. Du får bare komme deg vekk for bedre blir det ikke, tro meg.

Du er ikke dum, du rotet deg bare oppi feil fyr, it happens, bare kom deg vekk så fort du kan.

[AnonymBruker]

Jeg tenker hver gang han klikker at nå må jeg bare pakke det viktigste, løpe ut døra og eventuelt snakke med noen på et krisesenter... Men så blir jeg sittende å skjelve, så sier han unnskyld, da går noe av redselen vekk og jeg er redd for å lage et mer oppstyr med å gå ut døra når han endelig har roet seg.. Dette er en ond sirkel, jeg vet, men jeg vil virkelig ikke ende opp med å en dag f.eks. bli banket opp av han.

Ja, han er egentlig veldig kjent for å skylde på andre ang. alt mulig.

Til å med mot vennene hans er han veldig urettferdig på alle slike måter. Det virker som han aldri kan innrømme at han tar feil, eller gjør noe dumt

Jeg flyttet fra hjembyen min for 6-7 år siden. Siden da er det kun moren min som bor en halvtime unna meg, men hun har aldri vært der for meg og har virket veldig avvisende de gangene jeg har prøvd å snakke med henne om hvordan jeg har det.

TS

Anonymous poster hash: 9fb44...4aa

Når jeg tenker meg om, så er en i familien min akkurat slik du beskriver. Spesielt fordi han ikke kan innrømme at han tar feil. Jeg tuller ikke når jeg sier at INGEN liker han! Og han er en manipulerende, nesten voldelig, idiotisk drittsekk som ødelegger livet til både konen og barna sine. Slike menn burde levd alene på en isolert øy slik at de ikke kan komme inn i noen andres liv og ødelegge!

Anonymous poster hash: ed061...c93