Noe er riktig, noe er ikke riktig

[AnonymBruker]

Noen ganger når vi er sammen føles alt helt riktig. Når vi holder hender, når han stryker meg over håret og når jeg sovner i armkroken hans. Når vi tuller med hverandre og når vi går tur sammen. Men andre ganger føles alt helt feil. Han er ikke så flink til å snakke om ting når det er noe, og han har ikke så mye meninger så vi snakker aldri om "dypere" saker. Virker nesten litt umoden. Men jeg er veldig glad i han og han er så snill og god, og det forvirrer meg(og han) sånn at jeg i det ene øyeblikket er helt sikker på hva jeg føler, og i det neste aner jeg ikke.

Noen som har opplevd noe sånt? Hvorfor er jeg slik?

Anonymous poster hash: 2339c...b8a

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymous poster hash: 39231...138

[AnonymBruker]

Du er sånn fordi du har den vrangforestillingen om at ett menneske skal fylle alle dine behov, dvs være "perfekt."

Anonymous poster hash: af8ba...7b0

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymous poster hash: 39231...138

Er ikke sammen, nettopp på grunn av mine usikkerheter. Jeg tør ikke ta det steget. Vi har vært litt av og på i noen måneder.

TS

Anonymous poster hash: 2339c...b8a

[AnonymBruker]

Du er sånn fordi du har den vrangforestillingen om at ett menneske skal fylle alle dine behov, dvs være "perfekt."

Anonymous poster hash: af8ba...7b0

Hvordan kvitter jeg meg med vrangforestillingen? Skal nevnes at jeg er 18 år og kjenner veldig på kroppspress, press om å være "perfekt" og lignende.

TS

Anonymous poster hash: 2339c...b8a

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendigvis noen vrangforestilling, det kan like gjerne være underbevisstheten din som forteller deg at fyren ikke er riktig for deg. Etter så kort tid skal det ikke være noen følelse av feil, synes jeg. De feilene man ser skal fortsatt være av typen 'jeg ser det, men bryr meg ikke om det', og det er ikke nødvendigvis slik at man er urealistisk og kravstor hvis man føler at ting ikke er riktig. Hvis det ikke er fantastisk i begynnelsen, når skal det da være fantastisk?

Anonymous poster hash: 19d18...c83

[Zevs]

Han er ikke så flink til å snakke om ting når det er noe, og han har ikke så mye meninger så vi snakker aldri om "dypere" saker.

Det der kan bli ensomt i lengden!

[Gjest rådyr]

Han tilfredsstiller kosebehovet ditt, men ikke det intellektuelle behovet. Det kommer nok ikke til å funke i lengden dessverre.

[94happy]

Det er ikke nødvendigvis noen vrangforestilling, det kan like gjerne være underbevisstheten din som forteller deg at fyren ikke er riktig for deg. Etter så kort tid skal det ikke være noen følelse av feil, synes jeg. De feilene man ser skal fortsatt være av typen 'jeg ser det, men bryr meg ikke om det', og det er ikke nødvendigvis slik at man er urealistisk og kravstor hvis man føler at ting ikke er riktig. Hvis det ikke er fantastisk i begynnelsen, når skal det da være fantastisk?

Anonymous poster hash: 19d18...c83

Enig i dette. Ingenting skal føles feil ut i starten.

[AnonymBruker]

Dump ham, og vent til du finner en person som er perfekt på alle tenkelige måter.

Anonymous poster hash: d2c1e...403