Tilhørighet?

[Gjest drømmemamma]

Jeg er samboer på 4 året med en kjempe mann. Han har 3 barn fra før, 9,14 og 15 år. Alle gutter.

Jeg har ett relativt godt forhold til barna hans, og føler at de liker meg nokså godt. De er her 12 dager i mnd.

I og med at jeg selv ikke kan få barn, så syns jeg det er gøy med hans barn.

Han er glad til at jeg ikke kan få barn, for han vil ikke ha flere, og ikke vil han gifte seg.

Jeg føler derfor ikke så mye tilhørighet i denne familien. Barna snakker ofte om sin mor og om hvordan det var før jeg kom inn i bildet. Ikke at jeg har rett til å ha noe imot det, men kjenner at det stikker litt.

Jeg har lyst å gifte meg, og mer enn noe annet har jeg lyst å få barn. Men det siste vet jeg at jeg ikke kan.

Jeg og eksen min prøvde å få barn i flere år, og da legene til slutt fant ut at jeg er steril gikk det ikke lange stunden før han gikk fra meg. Han har fått en datter etter min tid.

Blir litt vasete skrevet dette.....

Trenger bare å få lufte meg litt :-)

Jeg føler meg ofte tom, er ofte sjalu på hans eks fordi hun klarte å få barn med min mann, og henne giftet han seg med. Føler liksom at det er hun, han og barna som hører sammen, og jeg er bare en slags mellomplass på en måte. Vet ikke helt hvordan jeg skal uttrykke meg.

Jeg ønsket meg så inderlig en familie, min familie. Med en kjærlig mann og våre felles barn. At han skulle være stolt av meg som mor til hans barn, og motsatt.

Jeg elsker samboeren min og er glad i barna hans, men det blir liksom ikke det samme, om du forstår..?

Jeg føler meg alene.

Takk for at du tok deg tid tl å lese mitt selvmedlidende innlegg

Klem fra drømmemamma

[Gjest Kajsa-krabat]

Aller først

Jeg har lest ditt innlegg og er det ikke utrolig godt bare det å få "luftet" seg litt?

Er du sikker på at din kjære ikke vil gifte seg? Har du fortalt han om dine følelser? Enn om han fikk lese det innlegget du skrev... ville han kanskje sett anderledes på det da? Jeg forstår at du har lyst å gifte deg med din kjære, spesielt slik situasjonen er for deg...Men jeg kan ikke annet enn å si at jeg er lei meg for din situasjon...men likevel...enn om han fikk lese ditt innlegg?

[betty boo]

jeg er også ;stemor;(huff for et kjipt ord)..synes det er tøfft av deg og bli sammen med en med 3 barn,det kan være vanskelig til tider.han må jo ha kontakt med exn resten av livet.

jeg og samboern min snakker en del om det sammen så jeg får en måte ´luftet´meg for han og da blir det litt lettere.

angående giftemål-hvorfor ikke fri til ham?man vet jo aldri

[Gjest Anonymous]

"Er du sikker på at din kjære ikke vil gifte seg? Har du fortalt han om dine følelser? Enn om han fikk lese det innlegget du skrev... ville han kanskje sett anderledes på det da? Jeg forstår at du har lyst å gifte deg med din kjære, spesielt slik situasjonen er for deg...Men jeg kan ikke annet enn å si at jeg er lei meg for din situasjon...men likevel...enn om han fikk lese ditt innlegg?" Bra svart...

du virker trist, ensom, lite fornøyd- kanskje du ikke føler deg elsket og verdifull?... du ble forlatt og mannen du er med nå, som elsker deg, vil ikke gifte seg med deg... litt utvetydig... antakelig vet han ikke hvor mye det betyr for deg... giftemål er muligens mye viktigere for kvinner-jeg vet ikke...

"du vet vel om at du är verdifull, at du er älskat här och nu, at du er skapad för din egen skull för ingen annan är som du"

[Gjest Pet]

Si i fra til ham sånn som du har ordlagt deg her. Si at det er er savn og et ønske for deg å få barn med ham fordi du elsker ham så høyt. Så kan dere kanskje begynne å vurdere adopsjon, hvis han er enig?

[NonStop]

Hei Drømmemamma!!

Føler med deg...

Litt vanskelig å sette meg inn i situasjonen, men prøver lell...

Han er glad til at jeg ikke kan få barn, for han vil ikke ha flere, og ikke vil han gifte seg.

Tør jeg spørre hvor gammel han er? Hvor gammel er du?

Skjønner jo det at han kanskje ikke vil begynne helt på nytt igjen...

Han føler kanskje det at hans dager med våkenetter og lign. er over?

Men det var nå en litt ufølsom måte å si det på da!

Det er absolutt noe som dere må snakke om, når du føler så sterkt for å bli mor!!

Føler liksom at det er hun, han og barna som hører sammen,

Sier han noe som får deg til å tenke dette?

Eg vil jo tro og håpe det at det er deg han vil ha!

Snakker han mye om ekskonen? Sammenligner han det du gjør opp mot henne?

Dere bør sette dere ned å ta en prat, snakk om det som du føler er viktigst i livet ditt, du vil ha barn, du vil gifte deg.... Si at du føler deg utenfor familien, du vil ha din egen familie... Du vil ikke føle deg som nummer to....

Han bør i allefall lytte til deg, og komme med gode motargumenter om han absolutt ikke vil disse tingene...

Spent på å høre hvordan det går med deg !

[Gjest Drømmemamma]

Tusen takk for oppløftende svar :-)

Han er 37 og jeg er 30.

Det var eksen hans som gikk, og jeg vet at han er en skikkelig familiemann som gjorde ALT for å ivareta familien. Og når det ikke gikk, så føler jeg litt at jeg ble som en slags erstatning.

Alt hadde vært annerledes hvis jeg hadde hatt ett barn som var mitt og som jeg følte tilhørighet til.

Alt som gjelder barna blir diskutert mellom han og eksen, og jeg blir informert etterpå. Jeg blir liksom holdt utenfor når det gjelder den "familien".

Hadde han nå ville giftet seg, så hadde jeg følt meg mer på rette plass om dere skjønner hva jeg mener. Hadde følt at jeg hadde mer jeg skulle ha sagt da.

Jeg vet at han elsker meg, det sier han støtt og stadig, men kan ikke noe for at jeg føler meg malplassert likevel. På sidelinjen kan du si.

Klem