Å være en dørmatte...

[Gjest Whitestripes]

Jeg leser så mange tråder her inne nå for tiden om jenter som lever i forhold som ikke er bra for dem. Det kan være utroskap fra mannen sin side, at han alltid drar ut på fest uten henne, at han sexchatter med andre, har profil på datingsider, er voldelig og manipulerende, snakker nedsettende om henne, eller bare generelt er en slask som ikke løfter en finger hjemme.

Da lurer jeg på: Hvorfor finner dere dere i dette? Hvorfor bryter dere ikke ut? Forklaringen om at: "Jamen, han er jo verdens beste, bortsett fra......" eller "Jeg er så glad i han", kjøper jeg bare ikke. Nei, han er ikke verdens beste når han behandler kjæresten sin dårlig. Og selv om du er glad i noen, har du vel selvrespekt og er mer glad i deg selv?

Hva er det som gjør at det er så skummelt å gjøre det slutt? Frykt for å være singel? Det må da være mange ganger bedre å være singel enn å være i et forhold som bryter deg ned?

[AnonymBruker]

Jenter er ofte patetiske tullinger som ikke klarer å være alene, men heller blir i et slikt forhold. Menn også.

Anonymous poster hash: e7fe2...4a4

[dillyduzit]

Jeg dro, uten å nøle når jeg fant ut at eksen var utro men jeg satt med følelsen av at det ville bli vanskelig. Hvordan skal jeg gjøre det? Skal jeg bare dra? Hva skal jeg si? etc. Til slutt innså jeg at jeg ville ha respekt og at slike ting ville jeg ikke befinne meg i så jeg bare dro.

Men jeg tror disse som ikke drar er redd for å miste noe kjært som de har blitt vandt med, at det alltid er noen der og vil absolutt prøve å gi en ny sjanse.

Endret 17. august 2014 av dillyduzit

[Gjest krokodillen]

Det er lett for oss som står utenfor uten følelser involvert å si " dropp han". Er man følelsesmessig innvolvert derimot er det verre å følge slike råd.

Er oftere lettere å gi gode råd enn følge dem selv

[Gjest krokodillen]

Det er lett for oss som står utenfor uten følelser involvert å si " dropp han". Er man følelsesmessig innvolvert derimot er det verre å følge slike råd.

Er ofte lettere å gi gode råd enn følge dem selv

[AnonymBruker]

Har du hørt om svingdørseffekten?

Les deg opp på hvem som kontakter og bor på Krisesentrene. Mange av beboerne bor der en stund før de flytter tilbake til den de rømte fra. Enten det er en voldelig eller rusavhengig person. Og de som etter mye om og men klarer å bryte ut av forhold som ikke er bra for dem ender ofte opp med å finne seg en ny partner med tilnærmet samme problemstilling som den de forlot.

Har for en dle år siden lest en del om dette, fordi det er forsket på.

I større eller mindre gra er nok noe av dette tilfeller i de trådene du henviser til. Men jeg tror og at noen bruker trådene her inne til en utblåsning av frustrasjon.

Og noen gjør alt for å tekkes andre, som hun med trærne som svarer ja til naboen og gjør alt hun kan for å ikke få mannen i dårlig humør.

Anonymous poster hash: 38207...ae3

[AnonymBruker]

Det er lett for oss som står utenfor uten følelser involvert å si " dropp han". Er man følelsesmessig innvolvert derimot er det verre å følge slike råd.

Er ofte lettere å gi gode råd enn følge dem selv

Dette er etter mitt synspunlt nøkkelen til problemet.

Men det er forskjell på h v i l k e følelser man har. Og hvilken vurderingsevne man har i forhold til sine følelser og i forhold til situasjonen.

Anonymous poster hash: 38207...ae3

[Gjest Gjest]

Jeg leser så mange tråder her inne nå for tiden om jenter som lever i forhold som ikke er bra for dem. Det kan være utroskap fra mannen sin side, at han alltid drar ut på fest uten henne, at han sexchatter med andre, har profil på datingsider, er voldelig og manipulerende, snakker nedsettende om henne, eller bare generelt er en slask som ikke løfter en finger hjemme.

Da lurer jeg på: Hvorfor finner dere dere i dette? Hvorfor bryter dere ikke ut? Forklaringen om at: "Jamen, han er jo verdens beste, bortsett fra......" eller "Jeg er så glad i han", kjøper jeg bare ikke. Nei, han er ikke verdens beste når han behandler kjæresten sin dårlig. Og selv om du er glad i noen, har du vel selvrespekt og er mer glad i deg selv?

Hva er det som gjør at det er så skummelt å gjøre det slutt? Frykt for å være singel? Det må da være mange ganger bedre å være singel enn å være i et forhold som bryter deg ned?

De er indoktrinert i tankegangen om at de må ha kar for å klare seg.

[Gjest Whitestripes]

Har du hørt om svingdørseffekten?

Les deg opp på hvem som kontakter og bor på Krisesentrene. Mange av beboerne bor der en stund før de flytter tilbake til den de rømte fra. Enten det er en voldelig eller rusavhengig person. Og de som etter mye om og men klarer å bryte ut av forhold som ikke er bra for dem ender ofte opp med å finne seg en ny partner med tilnærmet samme problemstilling som den de forlot.

Har for en dle år siden lest en del om dette, fordi det er forsket på.

I større eller mindre gra er nok noe av dette tilfeller i de trådene du henviser til. Men jeg tror og at noen bruker trådene her inne til en utblåsning av frustrasjon.

Og noen gjør alt for å tekkes andre, som hun med trærne som svarer ja til naboen og gjør alt hun kan for å ikke få mannen i dårlig humør.

Anonymous poster hash: 38207...ae3

Så klart, det er en kompleks problemstilling dette, og jeg skjønner jo at det er underliggende, psykiske forskjeller hos mennesker som gjør at vi handler som vi gjør, og handler ulikt.

Jeg får bare vondt av alle disse unge jentene som bruker mange år på en mann som bryter dem ned, og som kan bruke lang tid på å bygge seg opp igjen.

[Gjest Whitestripes]

De er indoktrinert i tankegangen om at de må ha kar for å klare seg.

Nja, det blir litt for enkelt, tror jeg. Men det ligger nok noe i at mange tror at ens egenverdi synker om man er singel.

[Gjest krokodillen]

Dette er etter mitt synspunlt nøkkelen til problemet.

Men det er forskjell på h v i l k e følelser man har. Og hvilken vurderingsevne man har i forhold til sine følelser og i forhold til situasjonen.Anonymous poster hash: 38207...ae3

At vurderingsevne og fornuft blir svekket når det er sterke følelser i sving er intet nyy

[Gjest Whitestripes]

At vurderingsevne og fornuft blir svekket når det er sterke følelser i sving er intet nyy

Nei, det skjønner jo alle, men jeg er allikevel interessert i å grave litt mer i temaet. Det er jo et stadig tilbakevendende tema her inne, og verdt å diskutere, synes jeg.

[AnonymBruker]

Så klart, det er en kompleks problemstilling dette, og jeg skjønner jo at det er underliggende, psykiske forskjeller hos mennesker som gjør at vi handler som vi gjør, og handler ulikt.

Jeg får bare vondt av alle disse unge jentene som bruker mange år på en mann som bryter dem ned, og som kan bruke lang tid på å bygge seg opp igjen.

Det er jo ofte og en "sosial" arv inne i bildet. Hvordan har mamma og pappa hatt det med hverandre i barndomshjemmet?

Anonymous poster hash: 38207...ae3

[Cecce]

Sosial arv + redselen for ensomhet, mange har ikke så mange andre. Det er veldig mange som er ensomme, og mer redd for den følelsen tror jeg.

[Gjest Whitestripes]

Det er jo ofte og en "sosial" arv inne i bildet. Hvordan har mamma og pappa hatt det med hverandre i barndomshjemmet?

Anonymous poster hash: 38207...ae3

Her tror jeg du er inne på noe viktig. Både hvordan foreldrene har hatt det med hverandre, og ikke minst, hva slags oppdragelse man har fått. Jeg tror at barn som blir oppdratt til å få selvrespekt, vil vokse opp og sjelden leve i dårlige forhold. Hvem har ikke opplevd "tvangskosing" som barn, f.eks? Barnet vil ikke gi klem til onkel, bestemor, barnehagepersonale eller hvem det måtte være, men foreldrene tvinger dem "Joda, klart onkel Knut må få klem". Da lærer barnet at ens egne grenser og ønsker ikke er så viktige.

[Gjest Whitestripes]

Sosial arv + redselen for ensomhet, mange har ikke så mange andre. Det er veldig mange som er ensomme, og mer redd for den følelsen tror jeg.

Det stemmer nok også for mange. Bedre å være i et dårlig forhold enn ensom. Huff, så trist

[AnonymBruker]

Hvem har ikke opplevd "tvangskosing" som barn, f.eks? Barnet vil ikke gi klem til onkel, bestemor, barnehagepersonale eller hvem det måtte være, men foreldrene tvinger dem "Joda, klart onkel Knut må få klem". Da lærer barnet at ens egne grenser og ønsker ikke er så viktige.

Den var ny.

Anonymous poster hash: d6a82...3dd

[Gjest Whitestripes]

Den var ny.

Anonymous poster hash: d6a82...3dd

Å? Det har jeg da sett mange ganger.

[AnonymBruker]

Ikke lett å svare på, men vi er vokst opp med dette å leve sammen i "gode og vonde dager" og selv om man er kjærester eller samboere tror jeg likevel at de fleste vil strekke seg langt. I tillegg er det jo mange gode dager som kan få vektskåla til å tippe over, som vi ofte ikke hører om på kg. Endringen hos den andre parten skjer ikke over natta og dess mer man finner seg i, jo lettere er det å godta enda mer av negativ art fordi underbevisstheten oppfatter at man fortjener det når man blir værende i et destruktivt forhold. Også foreldrenes samspill under barndommen er med på å forme oss og lære oss roller vi går inn i ubevisst. Fortrenging av vold, psykisk eller fysisk er også ganske vanlig.

Anonymous poster hash: 92a01...a6d

[Gjest krokodillen]

Her tror jeg du er inne på noe viktig. Både hvordan foreldrene har hatt det med hverandre, og ikke minst, hva slags oppdragelse man har fått. Jeg tror at barn som blir oppdratt til å få selvrespekt, vil vokse opp og sjelden leve i dårlige forhold. Hvem har ikke opplevd "tvangskosing" som barn, f.eks? Barnet vil ikke gi klem til onkel, bestemor, barnehagepersonale eller hvem det måtte være, men foreldrene tvinger dem "Joda, klart onkel Knut må få klem". Da lærer barnet at ens egne grenser og ønsker ikke er så viktige.

Det finnes nok av beviser på det motsatte.

Men er helt enig i dette med å tvinge barn til å klemme. Det er en uting.