Redd for døden!

[AnonymBruker]

Jeg er livredd for å dø. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Plager meg hele tiden. Tanken på at vi alle bare går en vei, mot døden skremmer meg sånn. At vi aldri mer våkner opp noen sinne!! Er så ekkelt. Andre som har det sånn?

Anonymous poster hash: 0b700...1d4

[Gjest chisandra]

Høres veldig vondt ut å ha det sånn.

Har du snakket med noen, psykolog eller noe, som kan gi deg noen tips for å takle dette så godt som mulig?

[AnonymBruker]

Det har plaget meg veldig mye før... Plager meg også nå hvis jeg tenker på den, men cluet er vel å la være å gjøre det...

Anonymous poster hash: 35515...e7d

[Silfen]

Nei, heldigvis ikke. Men det er nok ikke uvanlig. Ta kontakt med noen som kan hjelpe deg til å endre tankemønster.

[AnonymBruker]

Jeg er livredd for å dø. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Plager meg hele tiden. Tanken på at vi alle bare går en vei, mot døden skremmer meg sånn. At vi aldri mer våkner opp noen sinne!! Er så ekkelt. Andre som har det sånn?

Anonymous poster hash: 0b700...1d4

Definitivt redd for døden og kan bli både redd og uvel om de tankene begynner å kverne i hodet. Heldigvis er de for det meste borte fra hodet.

Anonymous poster hash: 7b67c...940

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd psykolog, men det hjalp ikke noe særlig. Prøver så godt jeg kan å tenke på noe annet, ikke alltid så lett.

Anonymous poster hash: 0b700...1d4

[AnonymBruker]

Det blir en befrielse!

Anonymous poster hash: 5185e...7de

[AnonymBruker]

vi lever bare EN gang, vil du bruke det ene livet på å grue deg til døden som du ikke kan kontrollere, eller være lykkelig og bekymre deg over ting som kan kontrolleres eller bekymre deg for det du ikke kan kontrollere???

Anonymous poster hash: 1e93e...a10

[Gjest Belle âme]

Eg er også livredd døden(Så redd at eg fikk litt pusteproblem av å lese tittelen)

er også livredd for eg kommer til å miste så mange eg er glad i. Besteforeldre, foreldre, venner og søsken.

[Deer]

Nei, jeg er ikke så redd for døden. Men jeg tenker på hvordan alle jeg kjenner kommer til å reagere hvis jeg tar selvmord nesten hver dag.

[Ego]

Epicurus sa noe sånt som at: "Death is nothing to us, since when we exist, death is not; and when death exists, we are not".

Eller, av samme mann: I was not; I was; I am not; I do not care.

[Testosteron]

Jeg er livredd for å dø. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Plager meg hele tiden. Tanken på at vi alle bare går en vei, mot døden skremmer meg sånn. At vi aldri mer våkner opp noen sinne!! Er så ekkelt. Andre som har det sånn?

At kroppen dør betyr ikke at personen inni kroppen dør. En person kan ikke opphøre å eksistere, men går bare over i den åndelige verden når den fysiske kroppen dør.