Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjesta
Skrevet

Kjenner dere folk som regelrett lyver og finner på ting? Jeg kjenner et par sånne, og det er helt utrolig hvordan fantasien deres spinner vilt! :o

Jeg vet ikke hva jeg skal svare på ting som åpenbart er løgn - jeg later for det meste som om jeg tror på det som sies, selvom jeg blir skikkelig irritert fordi disse folka faktisk TROR at jeg går på alle løgnene deres.

Hvorfor finner folk på usannheter???

K

Videoannonse
Annonse
Gjest GreenSky
Skrevet

Jeg dikter opp ville historier i fylla, når jeg treffer fremmede mennesker på byen. :sjarmor: Men ellers ikke. Jeg vet ikke hvorfor folk lyver, jeg. Kanskje fordi de ønsker seg et mer spennende liv? Oppmerksomhet?

Skrevet

Jeg har vært borti det i jaobbsammenheng og jeg blir RASENDE når folk juger meg midt i ansiktet - særlig når jeg finner ut etterpå at det var blank løgn.

Fatter ikke at voksne mennesker ikke skammer seg dypt over å ljuge.. :-?

Gjest Gjesta
Skrevet

Mine tilfeller er i jobbsammenheng, de også - og jeg har faktisk vanskelig for å ta personene seriøst jeg, når jeg vet at mye av det de sier er oppspinn.

:-x

K

Gjest *Fiona*
Skrevet

Ja, jeg var sammen med en... Han var sammen med to damer i et halvt år...

For øvrig har jeg aldri skjønt vitsen med å juge. Særlig ikke om ting som ikke betyr noe - av typen "jeg skal ned på mix og lese dagbladet" når de faktisk går på en annen kiosk og leser vg for eksempel - sånne helt idiotiske ting, som om de lyver bare for å lyve, liksom.

Det er jo dessuten en grov undervurdering av folk - som du sier; hvor dum tror de jeg er? De fleste usannheter kommer ffor en dag, og da har du ikke bare dummet deg ut, du har ødelagt tillit også.

Nei, jeg fatter det ikke. Jeg kunne ikke fortalt en løgn om det sto om livet. Kanskje jeg mangler fantasi :roll:

Men jeg mister fort respekten og siler dem effektivt ut av min omgangskrets.

Jeg har nulltoleranse for løgn og bedrag!

Skrevet

Min mor har en merkelig greie der. Hvis hun kjøper skiutstyr til jentungen så sier hun at de var på tilbud til 800,- sannheten er at pakka kostet 1.600,- (jeg måtte dit og bytte stavene).

Jeg fikk Høie sengetøy på tilbud til 400,- for begge settene, pga utgått modell. Sanheten var at de kostet 1.200,- tilsammen. Så hun juger, men "gærne" veien. Altså uinderdriver... Har aldri forstått hvorfor. Jeg har ikke dårlig råd så det er ikke derfor hun kjøper til meg. Og hun har heller ikke dårlig råd, så derfor blir det så merkelig det hun sier/gjør.

Skrevet
Mine tilfeller er i jobbsammenheng, de også - og jeg har faktisk vanskelig for å ta personene seriøst jeg, når jeg vet at mye av det de sier er oppspinn.

:-x

K

Det er akkurat det... I mitt tilfelle så er løgnene som regel produsert for å dekke egen rygg og det gjør at jeg ivertfall mister all respekt. Ikke bra...

Gjest GreenSky
Skrevet
Min mor har en merkelig greie der. Hvis hun kjøper skiutstyr til jentungen så sier hun at de var på tilbud til 800,- sannheten er at pakka kostet 1.600,- (jeg måtte dit og bytte stavene).

Jeg fikk Høie sengetøy på tilbud til 400,- for begge settene, pga utgått modell. Sanheten var at de kostet 1.200,- tilsammen. Så hun juger, men "gærne" veien. Altså uinderdriver... Har aldri forstått hvorfor. Jeg har ikke dårlig råd så det er ikke derfor hun kjøper til meg. Og hun har heller ikke dårlig råd, så derfor blir det så merkelig det hun sier/gjør.

Det er nok for å være snill, på en måte. Altså at hun liker å gi deg fine presanger, men vil ikke at du skal få dårlig samvittighet pga prisen. :-) Jeg gjør det samme selv når jeg handler til mormor.

Gjest Gjesta
Skrevet
For øvrig har jeg aldri skjønt vitsen med å juge. Særlig ikke om ting som ikke betyr noe - av typen "jeg skal ned på mix og lese dagbladet" når de faktisk går på en annen kiosk og leser vg for eksempel - sånne helt idiotiske ting, som om de lyver bare for å lyve, liksom.

Det er sånne løgner jeg snakker om - det juges om helt uviktige ting på en måte, men likefullt er det en løgn.

Hvorfor si at sjefen har sagt det og det og det, når det faktisk ikke er tilfelle???

K

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg skjønner heller ikke at folk får seg til å lyve. Mye bedre å stå for det de har gjort og ta konsekvensen av det.

Men en ting som er like ille er å fortelle sannheten og ikke bli trodd. Det er vondt å bli fremstillt som en løgner når man ikke er det.

Skrevet

:oops: Jeg er litt sånn jeg.... Fatter ikke hva det kommer av, men jeg har liksom behov for å ha hemmeligheter. Det er virkelig sært... :ler: Det flaueste er jo bli tatt i sånne løgner. Som da jeg påsto at jeg kom hjem kl.17, men så hadde svigermor observert meg i byen på det tidspunktet og nevnt det for mannen min.

Jeg trenger hjelp... :hoho:

Gjest Gjesta
Skrevet

Jammen hvorfor løy du om det, da la flaca? Som du sier - det er jo veldig kjipt å bli tatt i sånne løgner da!

:roll:

K

Skrevet
Jammen hvorfor løy du om det, da la flaca? Som du sier - det er jo veldig kjipt å bli tatt i sånne løgner da!

:roll:

K

Jeg aner ikke. Jeg må vel ha en liten lystløgner i meg. Det er noe med det å ikke være nødt til å fortelle alt om seg selv, en følelse av kontroll kanskje. Det høres antakelig helt sykt ut for alle som ikke har prestert noe sånt noen gang. Og Ja: jeg skjemmes. Men når det kommer til ting som betyr noe er jeg virkelig ærligheten selv, så jeg føler at jeg gjør opp for meg på et vis...

*går i skammekroken* :flau:

Gjest *Fiona*
Skrevet

Ikke fortelle alt om seg selv?

Det faller på sin egen urimelighet det argumentet der, siden å fortelle en løgn ikke har noe med å ikke fortelle om seg selv å gjøre..?

Tvert i mot vil jeg si du sier ganske mye om deg selv ved å gjøre det... Jeg hadde hatt null tillit til deg. Og du må jo få et problem med troverdigheten din, hvis du kommer i en situasjon hvor du må bevise din integritet og har masse småløgner på deg?

Kontroll? Nei, det forstår jeg ikke - tvert i mot har du kontroll når du vet hva du står for - og FAKTISK står for det. En lystløgner signaliserer til meg at "dette er en person som IKKE har kontroll" - og slik sett en svak karakter.

Men du er sikkert klar over dette. Løgn og bedrag er simpelt, og hvis man "venner seg til" å ha høy terskel for løgn og halvsannheter, er det lett å la disse grensene dyttes litt og litt - og rettferdiggjøre bedrag med det til slutt.

Sorry - virker som jeg gir la Flaca personlig juling her - meningen var å bruke eksempelet bare, siden hun sto frem :wink: og forklare hvordan dette virker på andre. Det er litt respektløst syns jeg å påberope seg den retten å manipulere med andres inntrykk av deg.

Gjest ¤Humlen¤
Skrevet

Det er ekstremt irriterende med mennesker som smålyger hele tiden. Om uviktige ting. Ingen respekt for nei! har en venninne som er slik og jeg stoler overhodet ikke på henne! Akkurat som om sannheten ikke er nok!

Skrevet

Jeg har en person i nær familie som lyver hele tiden. det er ganske så slitsomt, og jeg blir ofte irritert, fordi alle andre vet godt at det som kommer ut av munnen hans er løgn, men han påstår hardnakket at det er sant, selv når folk protesterer. og det er ikke om viktige ting engang - det er om alle mulige småting. om hvor mange skiver han spiste til lunsj, hvor han satte fra seg sekken når han kom hjem, om noen har ringt.. har en mistanke om at gutten kan være lystløgner, for hva er ellers vitsen i å lyve om småting som ikke betyr noe uansett? :roll:

Gjest Poirot
Skrevet

Kjenner også to som lyver; om store ting. Som hvor han jobber, hvem han kjenner, hva han tjener og ting han har gjort eller fått tilbud om å gjøre.

Begfge har mistet store deler av vennekretsen sin, fordi folk ikke gidder å høre på det gang etter gang.

Gjest Hillary..
Skrevet

Hvorfor lyve om prisen på ting og "småting"? Hvorfor lyve i det hele tatt? Det er bånn i bøtta.

Jeg hadde selskap og folk gravde og spurte om maten - hadde jeg laget den fra bunnen av?

Nei, jeg kunne jo ikke lyve!!!! Jeg fortalte at jeg hadde puttet i en del ekstra - underforstått så hadde jeg i "dessverre" brukt pose... (pinlig, hva?)...

Hvorfor skal jeg dekke over andres dumme spørsmål med sukrede løgner?

Gjest Gjesta
Skrevet
Kjenner også to som lyver; om store ting. Som hvor han jobber, hvem han kjenner, hva han tjener og ting han har gjort eller fått tilbud om å gjøre.

Den er typisk, og lyve om lønna!...Slik det er nå kan jo folk bare slå opp på skattelista... :roll:

En venn av pappa bodde i utlandet en stund, jammen hadde ikke han skaffet seg en skjønnhet fra Malta med en livsfarlig mafia-fyr (som forresten var vanvittig rik!!) :roll:

Clea

Skrevet

Jeg har en god venninne som stadig vekk lyver om uvesentligheter, eksempelvis at hun har kjøpt en ny bukse i størrelse 28 som kostet 1500 kroner, når buksa egentlig er i størrelse 30 og kostet 700. Jeg vender stort sett det døve øret til, fordi jeg antar denne typen løgner bunner i et slags mindreverdighetskompleks. jeg syns heller litt synd på henne, for hun burde vite at jeg liker henne akkurat som hun er. Heldigvis er hun pålitelig når det gjelder viktige ting.

En annen venninne lyver om viktigere ting, og hun har ingen tillit hos meg. Tror hun lyver for føler at hun har en slags kontroll over situasjonen og andres oppfatning av henne. Desverre virker det mot sin hensikt, da lite hun sier er troverdig, og jeg vil heller ikke slippe henne for nært innpå meg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...