Forelsket i muslims mann

[BayliZ]

Hei!

Er det noen som kan fortelle meg av erfaring hvordan det er for en supernorsk jente som meg selv, og eventuelt være gift med en mann fra Tyrkia?

Jeg er litt skeptisk, så håper noen kan opplyse meg litt.

[Gjest Hillary..]

Jeg kan ikke svare deg overhodet. Men generelt er det viktig å ikke generalisere. menn fra Tyrkia kan jo være så forskjellig.

Du kan jo begynne med liste trosbakgrunn (hva slags muslim, i hvilken grad praktiserende), noe om familien, fra by eller land osv....

[nyibyen]

En venninne av meg dro til Tyrkia på sydentur - og møtte en bartender som hun "fant tonen" med. Nå, ett år etter, har de giftet seg ifølge tyrkisk lov der nede, han har nettopp flyttet til norge og de skal ha vielse / velsignelse i norge i sommer.

Til tross for mange advarsler fra oss venninnene, foreldrene sine, og statistikkene har hun valgt å satse alt på kjærligheten.

Så det er folk som faktisk gjør dette ja

Tiden vil vise hvordan det går. Men på den andre siden - alle mine forhold har jo gått rett i dass også, uten at det var kultur- og trosforskjeller inne i bildet. Så hvorfor ikke prøve..?

( Det skumle er at skilsmissen ikke "teller" i Tyrkia hvis den utføres i Norge, og da kan man jo se for seg skrekkscenarier om fedre som kidnapper ungene sine og mødre som ikke har rettigheter i det hele tatt. )

[Gjest Anonymous]

å gi et spesifikt svar, men jeg kan gi deg noen av mine egne erfaringer.

Da jeg var 22 år ble jeg hodestupt forelsket i en muslim (ikke tyrker). Vi møttes i Norge og han var sto virkelig på for å få meg. Jeg ville i utgangspunktet kun være hans venn, men følelsene tok overhåmnd.

Mest skeptis fra familie og venner. Jeg forsvarte i det uendelige og var sikker på at dette var mannen for meg.

Vi giftet oss og fikk en sønn. Ekteskapet holdt i 7 år. Da hadde jeg fått nok. Nå var ikke min eks så veldig opptatt av muslimske lover, han levde stort sett som meg. Det som virkleig var den store forskjellen var kultur, måten vi var oppdratt på, humor, hvordan man ser på ting, misfortåelser og det at jeg hele tiden måtte ta hensyn til hans måte å tenke på. Feks forsto han aldri den noerske og frie humoren - det være seg om religion eller sexfleip.

En annen ting er ære. De har en stolthet vi nordmenn ikke har. Her er du også nødt til å ta hensyn Det kan bli slitsomt i lengden...

Hvis du føler at dette er mannen for deg, prøv det ut. Det er ikke så vanskelig å bli skilt hvis det skulle være et feil valg. Det er mer viktig at du venter an lang stund med å få barn. Lær ham å kjenne GODT før dere tar det skrittet!

Lukke til!

[Gjest Poirot]

Jeg for min del har ikke sansen for å gifte seg med folk man ikke kjenner godt, uansett hvor de kommer fra. Hvordan en muslimsk mann er vil nok variere mye fra mann til mann.

Selv ville jeg vært skeptisk, jeg har venner med ektefeller fra både Sverige og USA som sliter pga kulturforskjeller, tror ikke Tyrkia er noe enklere.

[Mackenzie*]

Sverige og kultur forskjeller? Hva mener du Pairot? (bare nysgjerrig jeg)

[Gjest Poirot]

Sverige og kultur forskjeller? Hva mener du Pairot? (bare nysgjerrig jeg)

Ulike forventinger mht jobb, savner veldig varm lunsj, ulike måter å feire høytider på, i tillegg til lang distanse til venner og familie. (Hun fra Sverige bor her).

[Gjest Anonymous]

Hei!

Er det noen som kan fortelle meg av erfaring hvordan det er for en supernorsk jente som meg selv, og eventuelt være gift med en mann fra Tyrkia?

Jeg er litt skeptisk, så håper noen kan opplyse meg litt.

Jeg har vært gift med en muslim i fire åe, og av de fire årene var det tre grusomme, triste, jævlige år.

Han ga blaffen i alt som dreide seg om meg.

De har ikke samme holdning og respekt for kvinner som vi ønsker. Jeg ber deg tenke deg vel og lenge om før du gifter deg. Du har vel heller ikke kjent han så lenge, har jeg skjønt?

Jeg kom meg ut av ekteskapet i noenlunde behold, bare noen blåveiser rikere, men i dag har jeg det godt med min Norske samboer. Men marerittene og drømmene tror jeg aldri blir borte. Jeg har fortsatt mareritt om vold og bråk.

[valentino]

Hei!

Er det noen som kan fortelle meg av erfaring hvordan det er for en supernorsk jente som meg selv, og eventuelt være gift med en mann fra Tyrkia?

Jeg er litt skeptisk, så håper noen kan opplyse meg litt.

Nå uttalte vel Jarle Synnevåg at en god muslim er en død muslim, så jeg ville satt meg inn i religionen før jeg involverte meg med slike.

[Gjest Moonshadow]

Jeg var sammen med en greker.. Han var ikke muslim og har hørt mange si at greskortodokse skal være lettere å leve med enn muslimer.. For oss ble det vanskelig. De er oppdratt til ett helt annet kvinnesyn enn det vi Nordmenn er og kulturkræsj forekommer ofte.. Moren til en kompis av meg var lenge sammen med en muslim som bor her i Norge og er ganske Norsk i sitt syn, men det funka ikke det heller.. Tror ikke det er fordi muslimer er så forferdelige, men fordi vi er så forskjellige.

[valentino]

Nå mener imidlertid Forum mot islamisering at Islam ikke er en religion.

En liten artikkel:

http://www.dagen.no/show_art.cgi?art=2216

Sitat: "– Tradisjonen med æresdrap i enkelte muslimske miljø kan ein få bukt med over tid. Reglane for kven ei muslimsk jente kan gifte seg med, står derimot fast. Årsaka er at reglane er henta frå Koranen og dei islamske skriftene"

[BayliZ]

Til Nuibyen: vet du hvordan det går med han i norge da?

Jeg tenker på språket og jobben og slikt?

Han begymrer seg så ille han jeg har møtt som for øvrig også er barsjef :-)

Er noe spesilet med disse som jobber i bar i syden har jeg inntrykk av :-)

[Gjest Deema]

Hei,

Ser du har bekymringer for et parforhold mellom deg selv (kristen) og en muslimsk mann. Det jeg kan si deg er at i ethvert parforhold vil det väre problemer. Og at man maa jobbe sammen for at et forhold skal fungere.

Hvis man kommer fra to forskjellige land med to vidt forskjellige kulturer vil det väre problemer, og det uansett om man er muslim eller kristen. Men dere er nödt til aa gaa det skrittet lenger for aa faa forholdet til aa fungere. Du maa pröve aa forstaa hvor han kommer fra, og hvorfor han er som han, og han maa gjöre det samme.

Hvilken sosial bakgrunn har du, hvilken sosial bakgrunn har han....klart det kan bli bra.

Nökkelen som skal til mange ganger for at parforhold fra forskjellige kulturer skal virke er forstaaelse for den andres reaksjoner, og hvor man kommer fra.

Det samme kan vel sies om et hvilket som helst parforhold, men jeg tror det er viktigere at man er klar over dette naar man velger en partner fra et annet land, og med en annen religion.

[Nabodama]

Du gjør det jamen ikke lett for deg selv.

Husker tråden din fra tidligere, hvor du sier at du så lett fokuserer på feil ved de du er sammen med.

.......

[BayliZ]

nei jeg vet, er ikke helt fornøyd meg meg selv på det området der.

[Gjest Anonymous]

Nå uttalte vel Jarle Synnevåg at en god muslim er en død muslim, så jeg ville satt meg inn i religionen før jeg involverte meg med slike.

Ja, man er jo en skikkelig smarting om man hører på det Synnevåg sier

Mistet jobben pga rasisme

[Gjest Anonymous]

Mulig at ting har forandret seg. Men for snart 20 år siden bodde jeg en periode i utlandet. Jeg fikk en god venn/kjæreste (ikke sex). Han behandlet meg veldig bra. Han ønsket å gifte seg med meg. Da måtte jeg konvertere og bli muslim og vi skulle bo i huset til moren hans. Hadde jeg elsket han tror jeg jeg ville gjort det. Jeg likte han veldig godt og han var en veldig kjekk ung mann som jeg trivdes veldig godt sammen med. Men jeg elsket han ikke.

I dag er jeg lettet for at jeg ikke gjorde det. Tror kulturforskjellene og hjemlengselen til Norge ville vært vanskelig å leve med.

[Gjest Anonymous]

Dersom du ønsker å satse på en muslim, er det viktig at du setter deg inn i islam. Er han praktiserende muslim? Det er stor forskjell på det.

Det som kan være et større problem, er kulturforskjellene. Mange kulturer har det slik at mennene prioriterer sine venner. Ergo blir du sittende hjemme mens han er ute hver kveld, natt, helg, osv. med sine venner. I alle byer her i Norge finnes det møteplasser for utlendinger hvor de treffes hver kveld. Dersom dette er noe som han kan tenkes å gjøre og du prøver å sette en stopper for, blir det bråk. For hans venner er viktigst. Ikke alle er slik, men sjekk det!

Sjekk litt rundt disse tingene før du bestemmer deg.

[Joplaya]

Muslimer er jo vidt forskjellige.

Og så har man jo forskjellige sekter av muslimer. Sunni og shia har for eksempel ganske forskjellig kvinnesyn.

Min muslimske venn sier han er en god muslim om han støtter sin kone, hjelper henne med dagligdagse gjøremål osv. Mens andre muslimer kanskje behandler sine koner som vaskedamer...

Jeg leser at muslimske menn går foran damene, damene skal alltid gå et stykke bak mannen. Jeg ser dette også på gaten. Men han jeg kjenner sier at han og ingen i hans familie praktiserer dette.

Du må bli kjent med mannen. Det er han du vil gifte deg med, ikke en religion, kultur eller folkeslag. Snakk med han, spør han ut om alle tenkelige greier og spør deg selv om du kan leve med ditt og datt. Fortell han hva du ønsker av din mann, og hva du ikke ønsker, registrer hans reaksjoner.

[Rapitap]

Du gjør det jamen ikke lett for deg selv.

Hm. Nå er det vel ikke slik at vi 'velger' bevisst hvem vi forelsker oss i? Følelsene kommer vel strømmende når det er 'noe' som kroppen vår reagerer på. Men vi velger bevisst videre om vi ønsker å act upon it. Om det er liv laga, om h*n oppfyller essensielle krav vi har til livet generelt.

Muslimer er jo personer som alle andre. Om h*n er praktiserende muslim, og du tviler så stopp right there. Dere har vel allerede funnet hverandre på ett nivå som kalles kjærlighet? (antar så det ryker av meg) Men du må jo vurdere dine følelser og han som helhet...

Det er jo alltid noe i forhold man må jobbe med. Uansett. Men hva du kan forutsi potensielle problemer nå, ville vel vært det smarteste å tenke over nettopp nå, for å unngå negative emosjonelle kicks in the long run.