hjelp meg...

[Gjest Anonymous]

vi jobber på samme plass jeg og sambo...nå er jeg på jobb og ikke han. saken er den at han har snakket så fint om en kunde en stund...ei ung jente, et par år yngre enn meg. I dag kom jeg plutselig over noe her på jobben der jeg fant ut at de hadde hatt noen aktiviteter sammen som jeg ikke visste (i arbeidstiden hans). Da jeg kom på jobb tidlig i dag morres, han var allerede begynt, så var denne kvinnen hær. Hun satt og smilte ved siden av min sambo, og da hum skulle forlate så ropte han "hadegodt" til henne enda hun var langt langt unna...I det siste så har det ringt noen telefoner til oss med skjult nummer...men ingen svarer dersom jeg tar telefonen...

Hjelp meg...jeg vil ikke at sjalusien og fantasien skal ta overhånd! jeg vil bare akseptere at min kjære har hatt en hyggelig stund med en annen jente uten at han kom løpende hjem og informerte meg om det... Jeg kjenner at jeg får en ekkel følelse... Jeg vil ikke utsette han for et forhør heller, han fortjener å få min fulle tillit...men så kommer den ekkle følelsen igjen!

det er da meg han elsker...hvis ikke ville han vel ikke satt en ring på fingeren min...jeg vil ikke være en sjalu jente som forhører han om alt han har gjort og med hvem...men tror det er det jeg er i ferd med å bli...da kommer han i allefall til å pakke sekken og dra...Huff...det er så slitsomt å ha det slik...vil ikke ha det slik heller! Nå er sambo borte til i morgen, tror ikke jeg kommer til å si noe til han, men da kommer jeg sikkert til å gå rundt å være sur istede...

jeg tror jeg trenger noen råd....

[Gjest Gjesta]

Man bør ikke automatisk være sjalu og "holde forhør" om man lurer på hvem samboern sin treffer - det kan også kalles sunn nysgjerrighet! Man må da kunne spørre om sånt, uten å få dårlig samvittighet???

Jeg forventer at min samboer skal fortelle meg hvem han treffer og hva han gjør - og jeg forteller naturligvis også han hva jeg gjør og med hvem jeg gjør det.

Vi bor jo tross alt sammen og interesserer oss for hverandre, og det regner jeg med gjelder for dere også.

Hvis du er redd for å virke sjalu, så syns jeg du skal fortelle han at du vet om han og denne jenta - og at du heretter foretrekker at han fortelle sånne ting, så dere unngår usikkerhet og misforståelser.

Du har sikkert ingenting å frykte, men kanskje han lot være å fortelle for å skåne deg for vonde tanker, hva vet jeg?

K

[Gjest *Fiona*]

Tror jeg vill eholdt øynen åpne for endringer i atferden hans jeg... SÅ vil det vel bekrefte eller avkrefte mistanken. Jenter kan være ufyselige og ha en åpenbart flørtende tone med menn, totalt uten respekt for at de har dame - og de fleste menn elsker denne typen oppmerksomhet og griper sjansen til å suge til seg litt av den :-)

Men jeg ville jo absolutt markert reviret mitt, dersom det skulle skje at dere er i samme rom ved en anledning alle tre - si eller gjøre et eller annet som ikke levner noen tvil overfor andre om at så vidt DEG bekjent er du altså lykkelig samboer med han og slik er det med DEN saken - ikke kline til akkurat, men noe sånt trivielt som "ok, da ses vi over middagen" eller "ta følge hjem idag" eller et eller annet - jeg vet ikke hvordan ting er, men du skjønner tegninga - markér deg.

Hvis han virker ille berørt over at du markerer deg ville jeg stusset... Hvis han oppfører seg helt naturlig og gir deg tilsvarende respons, har du ingenting å frykte, da har han ikke behov for å fremstå som "fri" overfor henne.

Jeg ville heller ikke ha konfrontert ham riktig enda - men jeg er litt usikker på hva du mener med "hyggelig stund" - det får jo være grenser for hvor hyggelig man har det med andre, særlig på en arbeidsplass

[nyibyen]

Har ikke gode råd, bare en trøsteklem...

Det er vel kanskje ikke så lenge du har hatt disse følelsene? Dette ville jeg gitt litt mer tid. Prøv å ikke bli sur på ham før du vet du har en grunn til det.

Det er helt normalt å ha et venneforhold til kollegaene sine. Men jeg ville stusset litt selv også... (men bare pga at jeg er litt paranoid, har vært utfor utroskap tidligere...)

[Gjest Anonymous]

Takk for svar alle...litt misforståelser ute å går..hun er ikke en kollege men en kunde/bruker på den plassen vi jobber...en kollega er en totalt annen sak, og det får være grenser for hvor mye service man gir kundene...

Vanligvis er jeg ikke en sjalu person så han har ikke noen grunn til å ikke fortelle meg til for å skane meg heller. men at det gjentatte ganger gjennom forholdet har oppstått slike ting begynner jeg å gå lei. For ordens skyld, så er jeg midt i 20 årene og han på slutten av de 20, et barn, så det er ikke noe "ungdomsnykk" heller...

Jeg prøver å gi min kjære mye oppmerksomhet...noe som er stort sett totalt fritt for fra hans side overfor meg...

men er han en så stor i**** som bedrar meg...ja da fortjener jeg jammen bedre....tror jeg...

[Gjest Gjesta]

Men du kan ikke plage deg selv med å gå rundt å være usikker - du må konfrontere han!

K

[Gjest Anonymous]

Men du kan ikke plage deg selv med å gå rundt å være usikker - du må konfrontere han!

K

Noen forslag på hvordan jeg skal gjøre det da?? Han er av den typen som heller spiller fotball enn prater om feks. forholdet vårt.... Han feks bare reiser seg og går sin vei, sur blir han sikkert også. Men jeg vil ikke plumse ut dette sånn helt uten videre, skulle fisket litt og hørt hva han hadde svart, men da lyver han sikkert eller plutselig begynner snakke om noe annet....

skal jeg spørre rett ut eller gå litt rundt grøten?

Forslag?

Tusen takk for hjelp og støtte...

[Gjest Gjesta]

Hvis du syns det er vanskelig å gå rett på sak, så kanskje du kan la han få vite - på en diskret måte - at du vet at han har gjort ting med denne kunden, og du kan jo snakke om det på den naturligste måte, som om du ikke reagerer på det i det hele tatt...

Hadde det vært en mulighet? Da ser du jo hvordan han reagerer på at du vet - og det sier kanskje det meste?

I etterkant kan du jo ta det opp igjen - og si at du foretrekker å vite det hvis han treffer andre jenter, og trekke fra eks. med denne kunden, at det var greit, men at du følte at han gikk bak ryggen din når han ikke fortalte om det.

En annen mulighet er jo å diskutere kundebehandling med han da, og så trekke fram dette med at denne jenta - at det kanskje kan tas feil opp av noen, f.eks kollegaer. Du bør jo ikke en gang si at du reagerer på det, bare snakke generelt - for å få hans versjon av det, mener jeg...

K

[Gjest æ]

kan jeg spør HVOR i landet du, som skrev dette, befinner deg???

:oops:

[Gjest Anonymous]

kan jeg spør HVOR i landet du, som skrev dette, befinner deg???

:oops:

sørnorge.....Hvordan da?? Enn du??

[Gjest Anonymous]

Jeg ville konfrontert han direkte, men uten å virke anklagende. Min samboer hadde en kollega (jente) som jeg begynte å få en ekkel magefølelse av (tok en øl sammen etter jobben litt for ofte og sånt).

Jeg konfronterte han direkte, men med jeg-perspektiv hele tiden:

Jeg syns det er underlig at du er så mye sammen med henne og jeg syns det er vondt. At jeg ikke blir invitert med får meg til å føle meg tilsidesatt. Jeg syns dette er vanskelig og vil ikke ha det sånn. Jeg tror kanskje du ville følt det på samme måte om det var omvendt - at jeg kom sent hjem fordi jeg tok med øl med XX etter jobben og aldri inviterte deg med. Hva er dette og hva gjør vi med det?

Når du snakker i jeg-form føles det mindre som et angrep og en anklage. Du markerer også egne grenser når samtidig som du ikke forteller han hva han skal gjøre.

Samboeren min sa hun hadde kjærlighetssorg og trengte å prate, men tok poenget og ser ikke så mye til henne mer og ikke flere øl på tomannshånd.

Kanskje du kan prøve tilsvarende? Lykke til!

[Undrende mann]

..... de hadde hatt noen aktiviteter sammen som jeg ikke visste (i arbeidstiden hans). Da jeg kom på jobb tidlig i dag morres, han var allerede begynt, så var denne kvinnen hær. Hun satt og smilte ved siden av min sambo.......

skjult nummer...men ingen svarer dersom jeg tar telefonen...

....... jeg vil bare akseptere at min kjære har hatt en hyggelig stund med en annen jente.........

Hva mener du med "aktiviteter", og med "å akseptere en hyggelig stund"?

Hvis du mener førting fra hennes side er det én ting. Snakker du om noe fra hans side, endogtil klining eller mer til, ja da er det noe annet.

Syns mange av dere kvinner her inne (vet ikke om det gjelder deg) høres naive ut - og villige til å godta mye rart fra mennene som dere "elsker så høyt".

Den kjærligheten må ikke være énsidig, eller så blind at dere godtar all slags oppførsel fra mennene. I etablerte forhold bør man absolutt kunne forvente full trofasthet, med mindre forholdet er av en slik karakter at man gjensidig er blitt enige om noe annet. (At jeg aldri kunne akseptert et slikt forhold er en helt annen ting. Jeg mener at har man valgt én, har man valgt bort alle de andre).

Det med telefonene kunne jo være en innledning til noen enkle spørsmål. Har f.eks. han opplevd det samme? Hvis ikke er det vel kanskje enda mer besynderlig?

[Gjest Anonymous]

Med aktiviteter mener jeg feks bowling...eller en tennisrunde... slike aktiviteter. Og jeg er ikke naiv og vil akseptere alt, men det at han har valgt meg betyr vel ikke at han har valgt bort alle andre jenter om de bare er venner eller kunder på jobben...

Og ang telefonsamtalene så har ikke han opplevd at noen har ringt med skjult nummer uten å svare....men da har vi firferdelig mange telefonselgere som svarer kun når han tar telefonen...for det er det han sier... "en telefonselger" eller "spørreundersøkelse"...men de ringer da ikke klokken 11 om kvelden... Nå ble jeg virkelig mistenksom....Var egentlig ikke obs på dette med telefonen før nå....

[Undrende mann]

Neida, jeg mener selvsagt ikke at han (eller noen andre) skal velge bort kvinner som venner eller kolleger selv om de er i et forhold. Det ville jo vært helt underlig og usunt. Jeg mener at elskere eller tilfeldige sex-partnere bør de ha sagt farvel til når de går inn i et forhold. Men som sagt finnes det jo forhold der begge er enige om en slags gjensidig "frihet" på det området også....

Jeg syns du skal kunne spørre ham rett ut. Innrøm kanskje at du er litt sjalu, at du vil ham for deg selv (som partner) men gi ham samtidig frihet til å ha kvinnelige venner. Det er forskjell på venner og elskere.....

Tåler han ikke et slikt spørsmål er han kanskje litt for hårsår, eller har urent meli posen?