Er utroskap helt greit?

[AnonymBruker]

Hva forsvarer utroskap, og når har du en legitim grunn til å være utro? Hvilken forklaring til utroskap kan godtaes? Når er du unnskyldt ved utroskap? Hva er akseptert som forklaring/ grunn til utroskap? Kan man egentlig se gjennom fingrene med utroskap mtp å restarte et forhold? Eller er utroskap drepen på et forhold/ kroken på døra?

Anonymous poster hash: 29197...0e8

[AnonymBruker]

Jeg synes det er greit hvis din partner blir handikappet og ikke kan ha sex, og du velger å bli hos hn. Men tror i visse tilfeller at utroskap kan være en god ting, hvis forholdet har kjørt seg helt fast.

Anonymous poster hash: 20072...61f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt greit for det er ikke ulovlig. Så lenge det ikke er ulovlig er det greit.

Anonymous poster hash: 7bd8a...26f

[Lettkverulerende]

Utroskap er IKKE greit. Det er noe av det styggeste du kan gjøre mot et annet menneske, da det skader evnen til å skape tillit. Ikke bare til det mennesket som utfører utroskapen, men også kommende bekjentskap/partnere.

Er behovet for å ha seg med andre partnere tilstede, så vær heller ærlig om det. Spør om lov, eller gjør det slutt FØR du hopper i det.

Som en kommentar til det innlegget som gjaldt dersom partneren ble handikapet; I dette tilfelle er det enda viktigere med åpenhet. Her har jo ikke "motparten" noen som helst mulighet til "forsvare" seg, så dette ville jeg sammenligne med å sparke et barn som ligger nede.

Tenk! Kanskje er ikke kjæresten/partneren din så ille likevel...

[Gjest krokodillen]

Utroskap er IKKE greit. Det er noe av det styggeste du kan gjøre mot et annet menneske, da det skader evnen til å skape tillit. Ikke bare til det mennesket som utfører utroskapen, men også kommende bekjentskap/partnere.

Er behovet for å ha seg med andre partnere tilstede, så vær heller ærlig om det. Spør om lov, eller gjør det slutt FØR du hopper i det.

Som en kommentar til det innlegget som gjaldt dersom partneren ble handikapet; I dette tilfelle er det enda viktigere med åpenhet. Her har jo ikke "motparten" noen som helst mulighet til "forsvare" seg, så dette ville jeg sammenligne med å sparke et barn som ligger nede.

Tenk! Kanskje er ikke kjæresten/partneren din så ille likevel...

Dette er det mest idiotiske jeg hører. At det er det styggeste man kan fjøre mot et menneske.

Jeg kan skrive en hel liste med ting som er verre

[Doge]

Jeg synes det er greit hvis din partner blir handikappet og ikke kan ha sex, og du velger å bli hos hn. Men tror i visse tilfeller at utroskap kan være en god ting, hvis forholdet har kjørt seg helt fast.Anonymous poster hash: 20072...61f

Sex er ikke en menneskerett. Så om man velger å være sammen med noen man ikke kan ha sex med, så betyr ikke det at man har mer lov til å være utro. Utroskap er galt uansett hva slags forhold man er i.

[Lettkverulerende]

Dette er det mest idiotiske jeg hører. At det er det styggeste man kan fjøre mot et menneske.

Jeg kan skrive en hel liste med ting som er verre

Helt enig i at man rent teknisk kan gjøre verre ting.

For eksempel.

-Voldta og drepe små barn

-Starte atomkriger og sånt

-Forgifte alle landets drikkevannskilder

-Være slem mot små og store dyr

Mot et enkeltmenneske er en abnorm psykisk belastning langt mer destruktiv enn for eksempel et fysisk anslag. (Dette selvfølgelig så sant ikke volden medfører et psykisk traume, og dertil påfører offeret lignende traumer som nevnt i innlegget om utroskap.)

Lev, les, erfar og lær.

[Marie90]

Jeg synes det er greit når det er en slags felles forståelse av at man kan ha sex med andre, at man vender andre kinnet til dersom den ene ikke kan ha sex eller er syk osv. men er usikker på om det i det hele tatt kvalifiserer for merkelappen "utroskap" ettersom jeg oppfatter begrepet "utro" som at man går bak noens rygg.

Utroskap er alltid stygt og kan alltids unngås. Men jeg synes det er situasjoner som setter det i perspektiv. Det er heller ikke ok å tvinge noen inn i sølibat, hvilket man faktisk gjør om man er i et monogamt forhold og nekter å ha sex med dem.

Ideellt sett bør man da slå opp og gå videre men dersom man faktisk er gift og har barn er det ikke bare-bare. Det er lett å si "fungerer det ikke så forlat vedkommende i stedet for å gå bak ryggen på dem". Men hver gang vi hører en historie om en mann som har forlatt kone og barn fordi hun har lagt seg ut 20 kilo og ikke vil ha sex mer, så er han jo den ultimate drittsekk. Sannheten er at veldig mange (spesielt kvinner) ikke anser sex som viktig generelt når det ikke er så viktig for dem personlig, og at sexmangel bare skal aksepteres. Det sier seg selv at når man er såpass ambivalent overfor partnerens behov at man lar ham resignere til porno uten å blunke, så er man heller ikke en type person som får veldig mye ut av samlivsterapi eller sexolog.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er greit hvis din partner blir handikappet og ikke kan ha sex, og du velger å bli hos hn. Men tror i visse tilfeller at utroskap kan være en god ting, hvis forholdet har kjørt seg helt fast.Anonymous poster hash: 20072...61f

hvordan kan det være en god ting i visse tilfeller? Finnes det ikke andre måter å forbedre et forhold på? Må man være utro for å få det bedre?

Anonymous poster hash: 29197...0e8

[Gjest krokodillen]

Helt enig i at man rent teknisk kan gjøre verre ting.

For eksempel.

-Voldta og drepe små barn

-Starte atomkriger og sånt

-Forgifte alle landets drikkevannskilder

-Være slem mot små og store dyr

Mot et enkeltmenneske er en abnorm psykisk belastning langt mer destruktiv enn for eksempel et fysisk anslag. (Dette selvfølgelig så sant ikke volden medfører et psykisk traume, og dertil påfører offeret lignende traumer som nevnt i innlegget om utroskap.)

Lev, les, erfar og lær.

Jeg har levd litt og erfart litt og utroskap er ikke det verste jeg har opplevd i et parforhold. Dette er da svært individuelt fra menneske til menneske og fra forhold til forhold.

Ikke sitt å vær en bedrevitende idiot. Det skinner glatt igjennom

[Lettkverulerende]

Jeg har levd litt og erfart litt og utroskap er ikke det verste jeg har opplevd i et parforhold. Dette er da svært individuelt fra menneske til menneske og fra forhold til forhold.

Ikke sitt å vær en bedrevitende idiot. Det skinner glatt igjennom

Like bitter mot alle som ikke er som deg?

[AnonymBruker]

Skal minne deg på det der den dagen du finner ut at samboeren din har bedratt deg ;-)

Jeg synes det er helt greit for det er ikke ulovlig. Så lenge det ikke er ulovlig er det greit.

Anonymous poster hash: 7bd8a...26f

Anonymous poster hash: a8c61...f03

[Lettkverulerende]

Jeg synes det er greit når det er en slags felles forståelse av at man kan ha sex med andre, at man vender andre kinnet til dersom den ene ikke kan ha sex eller er syk osv. men er usikker på om det i det hele tatt kvalifiserer for merkelappen "utroskap" ettersom jeg oppfatter begrepet "utro" som at man går bak noens rygg.

Utroskap er alltid stygt og kan alltids unngås. Men jeg synes det er situasjoner som setter det i perspektiv. Det er heller ikke ok å tvinge noen inn i sølibat, hvilket man faktisk gjør om man er i et monogamt forhold og nekter å ha sex med dem.

Ideellt sett bør man da slå opp og gå videre men dersom man faktisk er gift og har barn er det ikke bare-bare. Det er lett å si "fungerer det ikke så forlat vedkommende i stedet for å gå bak ryggen på dem". Men hver gang vi hører en historie om en mann som har forlatt kone og barn fordi hun har lagt seg ut 20 kilo og ikke vil ha sex mer, så er han jo den ultimate drittsekk. Sannheten er at veldig mange (spesielt kvinner) ikke anser sex som viktig generelt når det ikke er så viktig for dem personlig, og at sexmangel bare skal aksepteres. Det sier seg selv at når man er såpass ambivalent overfor partnerens behov at man lar ham resignere til porno uten å blunke, så er man heller ikke en type person som får veldig mye ut av samlivsterapi eller sexolog.

I så tilfelle er det ikke snakk om utroskap.

Det finnes par, i verdens beste forhold, som både innlemmer andre kvinner og menn i sexlivet sitt.

Utroskap er det når man utfører handlinger (som regel noe seksuelt) som man ikke vil at partneren bør vite om. En lett "formel"; utroskap er å utføre en handling utenfor din alliertes viten, som du ikke ville ønsket at den allierte skulle gjort mot deg...

[AnonymBruker]

Hvis man har en gjensidig enighet at begge partnerene (eller en om begge er enig i det) kan ha sex med andre, da er det greit. Men da kan det nesten ikke kalles utroskap.

Ellers så er det IKKE greit for min del!

Anonymous poster hash: 463f1...502

[Marie90]

I så tilfelle er det ikke snakk om utroskap.

Nei og det var det jeg skrev.

Men det finnes nyanser - ikke at noen "innlemmer andre i sexlivet" (noe helt annet) men at kona vender andre kinnet til selv om hun ikke liker det (kvinner gift med politikere, maktpersoner osv.).

Mange har nok en viss anelse om hva som foregår da man skal ha hodet ganske godt nedi sanden for ikke å oppfatte regelmessig utroskap.

Endret 16. august 2014 av Marie90

[AnonymBruker]

Jeg synes det er greit når det er en slags felles forståelse av at man kan ha sex med andre, at man vender andre kinnet til dersom den ene ikke kan ha sex eller er syk osv. men er usikker på om det i det hele tatt kvalifiserer for merkelappen "utroskap" ettersom jeg oppfatter begrepet "utro" som at man går bak noens rygg.

Utroskap er alltid stygt og kan alltids unngås. Men jeg synes det er situasjoner som setter det i perspektiv. Det er heller ikke ok å tvinge noen inn i sølibat, hvilket man faktisk gjør om man er i et monogamt forhold og nekter å ha sex med dem.

Ideellt sett bør man da slå opp og gå videre men dersom man faktisk er gift og har barn er det ikke bare-bare. Det er lett å si "fungerer det ikke så forlat vedkommende i stedet for å gå bak ryggen på dem". Men hver gang vi hører en historie om en mann som har forlatt kone og barn fordi hun har lagt seg ut 20 kilo og ikke vil ha sex mer, så er han jo den ultimate drittsekk. Sannheten er at veldig mange (spesielt kvinner) ikke anser sex som viktig generelt når det ikke er så viktig for dem personlig, og at sexmangel bare skal aksepteres. Det sier seg selv at når man er såpass ambivalent overfor partnerens behov at man lar ham resignere til porno uten å blunke, så er man heller ikke en type person som får veldig mye ut av samlivsterapi eller sexolog.

Men er det akseptabelt å være utro om det er lite sex i et forhold? Er det god nok grunn til å være utro for en mann om kona legger på seg 20 kg og/ eller ikke vil ha sex? Det kan være flere årsaker til at kona ikke er opplagt til eller ikke vil ha sex.. Hva om det er hun som står med alt ansvaret og må ordne opp i alt i familien as, mens maken er mest opptatt av tv og data?? Lett å skylde på at dama IKKE VIL. Det kan være mannen selv må forbedre seg på noen områder, f.eks husarbeid/ barn? Til slutt er det kommunikasjon som er viktig. Man fyker vel ikke til ei anna dame da? Da må man ordne oppå hjemmebane, og går det ikke, sjåfør man gjøre det slutt; ikke være utro. Synes det blir for enkelt å skylde på dama. Kanskje er det mannen skyld i det selv st kona ikke tenner på han?

Anonymous poster hash: 29197...0e8

[AnonymBruker]

Folk overdriver dette utroskapsgreiene. Det som er over streken er om en dame er utro og blir gravid, ellers har det jo ingenting å si for noen. Hysteri uten grunn etter min mening.

Anonymous poster hash: cd113...80c

[slemgutt81]

Hva forsvarer utroskap, og når har du en legitim grunn til å være utro? Hvilken forklaring til utroskap kan godtaes? Når er du unnskyldt ved utroskap? Hva er akseptert som forklaring/ grunn til utroskap? Kan man egentlig se gjennom fingrene med utroskap mtp å restarte et forhold? Eller er utroskap drepen på et forhold/ kroken på døra?

Anonymous poster hash: 29197...0e8

Utroskap er alltid greit

Bare ikke dama er utro mot meg. Da er det greit hvis jeg liker henne mer enn jeg liker min sosiale anseelse og selvrespekt.

[Marie90]

Men er det akseptabelt å være utro om det er lite sex i et forhold? Er det god nok grunn til å være utro for en mann om kona legger på seg 20 kg og/ eller ikke vil ha sex?

Anonymous poster hash: 29197...0e8

Jeg sa ikke at det var noe som gjorde det akseptabelt, jeg sa at det var noe som satte det i perspektiv.

Jeg anser sex som essensielt i et forhold og dersom man er den som sier nei - altså er ansvarlig for at sexen tar slutt, så er man den som har ansvaret for å endre det. Hvis man ikke er komfortabel med kroppen sin, endrer man den. Hvis energinivået plutselig har sunket tar man en tur til legen eller endrer livsstilen. Man setter seg ikke bare på bakbena og skylder på alt og alle.

Det er ikke en menn vs. kvinner diskusjon, det bare fremstår slik ettersom det oftere er kvinner som resignerer seksuelt. Mange kvinner ser ikke på sex som et fysisk behov, bare noe de vil når de forelsket, hvis ikke gir de faen. Har du glemt å vaske opp? Synd for deg, null sex.

Det at man anstrenger seg går likevel begge veier. Man skal ha alburom, men det finnes grenser. Jeg ville aldri forlatt en mann bare fordi han mistet jobben. Men jeg hadde forventet at han hadde driv og viljestyrke nok til å selv endre situasjonen, ikke dumpe ned i sofaen og nave det neste året.

[AnonymBruker]

Men hvordan kan du si at kvinnen er ansvarlig for lite sex? Det kan jo like gjerne være mannens skyld. Synes det sier mye jeg; hvis du ikke vasker opp, så blir det ikke noe sex. Det er ikke slik det fungerer. Jeg vet ikke om du er gift og har barn, men i en familie med barn er det fullt opp hele tiden, og hvis da alt eller det meste faller på kona, så mister hun etter hvert overskuddet til sex. Og da må mannen komme mer på banen. Kan ikke sitte i sofaen og se tv og data, mens kona raser avgårde for å rekke alt. Da er det ikke rart at det blir lite sex... I fn slik situasjon er du ikke utro . Da snakker man sammen og løser opp i saken, og mannengår mer arbeidsoppgaver i hjemmet. Deretter vil kona bli mer opplagt til sex. Sex er viktig i et forhold, men BEGGE må være med å legge til rette for det. Dessuten tror jeg ikke alle utro menn har ei overvektig kone....Det blir for dårlig unnskyldning.

Anonymous poster hash: 29197...0e8