Å date en alenepappa

[AnonymBruker]

Jeg trodde aldri jeg skulle havne i denne situasjonen, men nå har jeg altså gjort det. Jeg er ikke spesielt glad i barn og blir fort lei når det blir mye mas, noe det som regel blir når det er barn med i bildet. Moren til datteren hans døde for tre år siden, da datteren kun var ett år, så hun er fire år og krever dermed mye oppmerksomhet. Jeg er veldig glad i denne mannen, vi var småkjærester i ungdomstiden, men det ble slutt (på grunn av meg) og jeg vet at jeg såret ham veldig den gangen, og jeg har ikke lyst til å gjøre det samme mot ham igjen, han fortjener det ikke!

Så da er spørsmålet, hvordan tror dere dette vil fungere? Er det noen andre som har vært eller som er i denne situasjonen; hvordan fungerer\fungerte det?

Anonymous poster hash: bd12f...755

[Gjest Seajewel]

Du liker ikke barn skriver du, men han her har barn.

[Frk.K]

Vil ikke fungere om du ikke er klar for å steppe inn i stemor rollen nei..

Selv kunne jeg aldri gjort det, for det er ikke et ansvar jeg vil ha.

[AnonymBruker]

Du liker ikke barn skriver du, men han her har barn.

En vanskelig situasjon, jeg er ikke så begeistret for barn, men denne mannen er ganske spesiell for meg.... ;-\

Anonymous poster hash: bd12f...755

[Mrs Smith]

Tenk deg GODT om, du vil i praksis bli mor til dette barnet.

[Gjest Coolaid]

Du dater en mann med barn. Da dater du automatisk datteren også. Dette er noe du bare bør tenke godt gjennom før du involverer deg i dem begge. Du kan heller ikke involvere deg på en seriøs måte og så trekke deg ut av en 4 åring som kanskje har blitt glad i deg.

Dersom du i utgangspunktet ikke liker barn så er vel en alenepappa dårlig match for deg.

Er du klar for å gå inn i et forhold med far og datter ?

[AnonymBruker]

Vil ikke fungere om du ikke er klar for å steppe inn i stemor rollen nei..

Selv kunne jeg aldri gjort det, for det er ikke et ansvar jeg vil ha.

Det er det jeg er redd for, samtidig tenker jeg at kanskje det vil fungere, men jeg tviler på det, jeg har absolutt ingen erfaring med barn, har dog venninner som har barn og jeg merker jeg blir fort lei.

Jeg sa\tenkte det samme som deg for en stund siden...

Anonymous poster hash: bd12f...755

[Frk.K]

Det er det jeg er redd for, samtidig tenker jeg at kanskje det vil fungere, men jeg tviler på det, jeg har absolutt ingen erfaring med barn, har dog venninner som har barn og jeg merker jeg blir fort lei.

Jeg sa\tenkte det samme som deg for en stund siden...

Anonymous poster hash: bd12f...755

Det er en package deal, du kan ikke bare få mannen Det er begge eller ingen.. Så du får enten steppe opp å ta på deg ansvaret, barnet er 4 år og blir lett knyttet til folk eller så får du rett å slett trekke deg ut mens leken er god.

Erfaringer vil du få etterhvert om du velger å bli, å du er jo ikke akkurat alene om det.

[AnonymBruker]

Et barn som har mistet moren sin fortjener en morsfigur som kan gi henne kjærlighet og oppmerksomhet. Siden du ikke føler det slik så synes jeg du skal gå fra han, ikke minst for barnets skyld. Hun fortjener noen bedre. Høres kanskje hardt og brutalt ut og det betyr ikke at du er et dårlig menneske, alle er jo ikke skapt for å være foreldre.

Anonymous poster hash: 39f5e...277

[Gjest Coolaid]

AnonymBruker, on 16 Aug 2014 - 00:50, said:

Et barn som har mistet moren sin fortjener en morsfigur som kan gi henne kjærlighet og oppmerksomhet. Siden du ikke føler det slik så synes jeg du skal gå fra han, ikke minst for barnets skyld. Hun fortjener noen bedre. Høres kanskje hardt og brutalt ut og det betyr ikke at du er et dårlig menneske, alle er jo ikke skapt for å være foreldre.

Anonymous poster hash: 39f5e...277

Helt enig her. Skal du gå inn i forholdet må du gå inn med hjertet ditt 100%.

[AnonymBruker]

Tenk deg GODT om, du vil i praksis bli mor til dette barnet.

Det håper jeg da ikke! Tenker at jeg må tilbringe en del tid med datteren, men morsrollen er jeg ikke helt klar for, tror jeg, jeg vet ikke...

Anonymous poster hash: bd12f...755

[AnonymBruker]

Du dater en mann med barn. Da dater du automatisk datteren også. Dette er noe du bare bør tenke godt gjennom før du involverer deg i dem begge. Du kan heller ikke involvere deg på en seriøs måte og så trekke deg ut av en 4 åring som kanskje har blitt glad i deg.

Dersom du i utgangspunktet ikke liker barn så er vel en alenepappa dårlig match for deg.

Er du klar for å gå inn i et forhold med far og datter ?

Det er nettopp det jeg gjør nå, og jeg er ikke sikker på hva jeg skal gjøre i det hele tatt. Jeg har absolutt ingen ønske om å såre ham, men jeg er redd for at jeg ikke vil trives med den rollen som jeg potensielt vil få. Jeg har lenge følt at denne mannen var den riktige for meg, men å bli sammen med ham har lenge vært uaktuelt, men nå er jeg i tvil... Det er bare noe med ham - men jeg kan ikke gå inn i et forhold med ham og trekke meg ut igjen, men at muligheten for at jeg vil gjøre det (hvis jeg satser på ham) er absolutt tilstede...

Anonymous poster hash: bd12f...755

[Frk.K]

Det håper jeg da ikke! Tenker at jeg må tilbringe en del tid med datteren, men morsrollen er jeg ikke helt klar for, tror jeg, jeg vet ikke...

Anonymous poster hash: bd12f...755

Du blir det. Hun har ikke sin egen mor, du kommer inn, en kvinnelig rolle, så jo, du blir så og si det. For du vil være den eneste hun har, om dette blir langvarig.

[Gjest Coolaid]

AnonymBruker, on 16 Aug 2014 - 00:55, said:

Det er nettopp det jeg gjør nå, og jeg er ikke sikker på hva jeg skal gjøre i det hele tatt. Jeg har absolutt ingen ønske om å såre ham, men jeg er redd for at jeg ikke vil trives med den rollen som jeg potensielt vil få. Jeg har lenge følt at denne mannen var den riktige for meg, men å bli sammen med ham har lenge vært uaktuelt, men nå er jeg i tvil... Det er bare noe med ham - men jeg kan ikke gå inn i et forhold med ham og trekke meg ut igjen, men at muligheten for at jeg vil gjøre det (hvis jeg satser på ham) er absolutt tilstede...

Anonymous poster hash: bd12f...755

Den eneste muligheten du har er å være 100% ærlig med kjæresten. Del dine bekymringer for forholdet og fortell at du kanskje ikke er klar for å bli mamma. Ærlighet kan ta dere begge til et positivt sted.

[AnonymBruker]

Det er en package deal, du kan ikke bare få mannen Det er begge eller ingen.. Så du får enten steppe opp å ta på deg ansvaret, barnet er 4 år og blir lett knyttet til folk eller så får du rett å slett trekke deg ut mens leken er god.

Erfaringer vil du få etterhvert om du velger å bli, å du er jo ikke akkurat alene om det.

Jeg vet, og det er det som gjør det så vanskelig, derfor jeg lurte på om noen har erfaringer med dette. I optimiske øyeblikk tenker jeg at det vil fungere, jeg har jo ingen erfaringer med barn, men kanskje jeg vil trives dersom jeg gir forholdet en sjanse.

Anonymous poster hash: bd12f...755

[AnonymBruker]

Et barn som har mistet moren sin fortjener en morsfigur som kan gi henne kjærlighet og oppmerksomhet. Siden du ikke føler det slik så synes jeg du skal gå fra han, ikke minst for barnets skyld. Hun fortjener noen bedre. Høres kanskje hardt og brutalt ut og det betyr ikke at du er et dårlig menneske, alle er jo ikke skapt for å være foreldre.

Anonymous poster hash: 39f5e...277

Jeg sier jo ikke at jeg ikke kan gi omsorg og kjærlighet, jeg vil også gjerne ha barn en gang i fremtiden, men ikke nå. Hvis jeg gir forholdet en sjanse, vil jeg selvsagt behandle datteren bra og vise henne omsorg - men jeg vet ikke om jeg er klar for det og hvordan jeg vil trives i en slik situasjon - jeg vet jo ikke før jeg prøver, men samtidig er jeg redd for å såre noen.

Anonymous poster hash: bd12f...755

[Frk.K]

Jeg vet, og det er det som gjør det så vanskelig, derfor jeg lurte på om noen har erfaringer med dette. I optimiske øyeblikk tenker jeg at det vil fungere, jeg har jo ingen erfaringer med barn, men kanskje jeg vil trives dersom jeg gir forholdet en sjanse.

Anonymous poster hash: bd12f...755

Mange som har erfaringer med dette vet du Folk finner seg partnere med barn hver dag, og enten så er det en dealbreaker eller så er de all in.

Beste du kan gjøre er å kommunisere, fortell dette til han å luft tankene litt også tar du / dere det fra der. Kanskje kan du møte jentungen, helt uformelt, ikke si at dere dater eller noe, bare se hvordan dere "klikker" sammen.. Ute på en lekeplass / lekeland eller noe sånt, finn på noe koselig alle sammen.

[AnonymBruker]

Du blir det. Hun har ikke sin egen mor, du kommer inn, en kvinnelig rolle, så jo, du blir så og si det. For du vil være den eneste hun har, om dette blir langvarig.

Hun har en mormor og farmor som er glad i henne og tilbringer mye tid med henne, hun har også tanter som tar vare på henne og behandler henne som datteren deres - så at jeg automatisk vil få morsrolle, er jeg ikke helt sikker på.

Anonymous poster hash: bd12f...755

[Frk.K]

Om dere blir så seriøse at dere flytter sammen, så vil du få en større rolle i livet mtp at du omgås hun mer. Så jo, du vil det.

[AnonymBruker]

Den eneste muligheten du har er å være 100% ærlig med kjæresten. Del dine bekymringer for forholdet og fortell at du kanskje ikke er klar for å bli mamma. Ærlighet kan ta dere begge til et positivt sted.

Ja, jeg får vel gjøre det, selv om det er vanskelig å si det, for jeg har jo ikke noe i mot datteren, men jeg er redd for at jeg ikke vil trives. Å si at jeg ikke er klar for det, vil han vel kanskje oppfatte som at jeg ikke er interessert? Datteren hans betyr alt for ham.

Tenker også at hvis vi blir sammen, så må jeg har mye kontakt med mormoren og tantene hennes, og jeg vet ikke hvor komfortabel jeg vil være med det.

Anonymous poster hash: bd12f...755