Respekt for alle??

[Carrot]

Har du respekt for alle du møter uansett hvem de er eller hva de er? Eller lar du deg påvirke til en fordømmende holding av enkelte i andre sosiale lag?

Jeg mener - respekterer du en narkoman eller en alkoholiker på lik linje med en hvilken som helst annen fremmed på gaten?

Jeg er av den oppfatning at alle mennesker fortjener å bli møtt med en grunnleggende respekt til en viss grad, men jeg er ikke en som behandler alle med samme respekt - beklageligvis. Min kjære mener alle fortjener den samme behandling, den samme respekt uavhengig av "klasse" eller "stil"- mens jeg mener man må fortjene respekt også, ikke bare få den..

Jeg respekterer for eksempel ikke de som bevisst går inn for å ødelegge for andre, såre eller på annen måte gjøre andre mennesker vondt eller sette dem i forlegenhet..

Jeg respekterer heller ikke de som velger å ødelegge seg på alkohol eller andre rusmidler uten å ta imot den hjelp de tilbys..

Mulig jeg er både snever og tverr, men jeg mener at når man blir møtt med en viss respekt og vennlighet i utgangspunktet kan man i det minste vise seg verdig den respekten og så gi noe tilbake..

Ble ikke helt som jeg hadde tenkt det dette her ser jeg.. Men altså- respekterer du alle du ikke kjenner rundt deg i like stor grad?

Carrot

[Gjest 2ne]

Sånn jeg oppfatter innlegget, er jeg enig med både deg og din kjære - i utgangspunktet bør man vel tilnærme seg alle med "blanke ark" og vanlig respektfull oppførsel - folkeskikk, mener jeg det er.

Men dersom personen man møter kaster vrak på alt en forsøker å gi/være, synes jeg det må være grenser for hvor langt man skal dra det - det må være lov å si fra. Jeg synes misforstått "respekt" eller høflighet er et onde - man kan forstå folk helt ihjel, og jeg tror ikke det er til videre hjelp.

I tøffe perioder har jeg ikke blitt særlig hjulpet av dem som har jattet med og latt meg holde på - tvert imot, de beste venninnene mine var dem som ga meg et tupp bak og sa "dette er tøys, nå skjerper du deg". Dette gjaldt ikke rusproblemer, da, men jeg mener det er mulig å trekke paralleller - jeg synes man skal stille opp ubetinget så langt man kan.

Også kan man jo diskutere hva som er respekt - for er det mangel på respekt å ikke være I STAND TIL å ta imot hjelp? Det sies jo rusmisbruk er en sykdom osv, og det er per definisjon en vanskelig situasjon å motta hjelp i - fortjener man da ikke respekt?

Men jeg har litt samme holdningen - jeg mener, når man er så nedkjørt og liksom vil så gjerne ut av det, hvorfor svikter de dem som vil hjelpe dem gang på gang? Har en venninne som mistet broren sin i overdose. Tror ikke hun ville vært enig i at han manglet respekt - men det er strengt tatt ikke respektfullt å til de grader ikke bry seg om familien og hvilke konsekvenser man påfører dem heller... er ikke det ren egoisme?

[Gjest GreenSky]

Jeg har ikke lik respekt for alle, nei. Langt i fra!

Men jeg fikk et kompliment denne uka, som er noe av det hyggeligste jeg har hørt. Fikk høre fra en person med en heller trist bakgrunn, som du var inne på Carrot, han fortalte meg at han satte pris på at jeg ikke forskjellsbehandla han fra noen andre, men behandla han helt vanlig. Og at jeg alltid var like hyggelig og vennlig mot alle. Det var kjempehyggelig å høre, og også en filosofi som jeg prøver så godt jeg kan å leve opp til. :-)

Altså å behandle alle likt om det så gjelder personer øverst eller nederst på "samfunnstigen", hvis vi skal begynne å definere noe slikt.

Men respekt? For at jeg skal respektere en person må han/hun gjøre seg fortjent til min respekt. Det skjer ikke automatisk, nemlig.

[Gjest Gjesta]

Nei, jeg respekterer nok ikke alle...hvis noen har vist seg å ikke fortjene respekt, så får de det heller ikke av meg...

Jo, jeg har normal, god folkeskikk og ter meg bra over for de fleste - og er blid og hyggelig så langt det lar seg gjøre. Men det er ikke dermed sagt at jeg respekterer alle jeg har med å gjøre...

K

[Gjest 2ne]

Da tror jeg kanskje man definerer respekt litt forskjellig.

Jeg mener respekt dreier seg om en HOLDNING til dem man møter - en holdning overfor alle mennesker i utgangspunktet. Jeg respekterer folk selv om de ikke er lik meg selv, for eksempel - kan for den saks skyld respektere dem FORDI de ikke er lik meg selv :-)

Det synes jeg er helt basic. Men å blande respekt med det å "stå inne for" alle andres livsstil, handlinger etc, det er noe annet. Men da beveger vi oss vel over i den leia som er å ikke ha toleranse for de som ikke er likesinnede - og DET har jeg liten respekt for...