Hvordan i helsike skal jeg greie meg alene?

[AnonymBruker]

Det siste året har jeg vært helt alene. Jeg har hatt kjæreste, men det ble slutt mellom oss rett før sommeren. Vi hadde ikke kontakt på et par uker, men så tok han kontakt igjen og vi ble venner (eller friends with benefits for å si det sånn). Vi gjorde det slutt av mange grunner, mest fordi han gikk bak ryggen på meg hele tiden og såret meg utallige ganger. Når vi gjorde det slutt ble jeg helt knust, selv om det var jeg som gjorde det slutt - begynte å tenke tilbake på de gode minnene, jeg gråt flere dager i strekk, ved flere anledninger holdt jeg på å besvime fordi jeg gråt så mye. Det var et rent helvete. Etter 1-2 uker kom jeg meg faktisk, og jeg begynte å føle meg bra. Etter noen uker der igjen tok han kontakt, vi ble venner og ja. Nå i dag fant jeg ut at han dro på tur til en by i utlandet, RETT etter det ble slutt mellom oss.. Han dro sammen med en kompis som ikke er helt til å stole på for å si det sånn.

Nå er jeg på en måte tilbake der jeg var når det ble slutt. Jeg sitter bare og stirrer tomt uti luften, prøver å finne noe å gjøre og andre ting å tenke på men greier ikke la være å gnure på dette. Jeg konfronterte han med det i dag men som vanlig bryr han seg lite. Han løy jo til meg om at han hadde vært et annet sted, og når han tok meg tilbake så sa han at ting hadde forandret seg, men det har jo ikke det, han har løyet til meg igjen..

Jeg er sønderknust, for nå har jeg ikke venner igjen. Han er den eneste jeg har, eller rettere sagt har hatt. Jeg har familie, men det er ikke alltid jeg orker de heller av mange forskjellige grunner. Jeg er så lei av å bli utnyttet, brukt, er så lei av at alle skal gå bak ryggen på meg. Det har vært slik helt siden jeg var ei lita jente, når jeg gikk i barnehagen. Ingen liker meg, alle går imot meg og jeg sliter hardt psykisk på grunn av hvordan jeg har blitt behandlet. Jeg har ikke hatt en eneste venn som ikke har bedratt meg. Ha er som sagt den eneste jeg har, og tro meg, jeg ser bare på han som venn, jeg føler det iallefall slik, føler ikke at jeg har følelser for han lenger liksom. Jeg er rett og slett lei meg pga at han gjorde det som han gjorde og løy til meg om det.

Alt var så fantastisk for 12 timer siden, men så fant jeg ut dette med eksen og jeg kjente bare det stakk i meg.. Spesielt når jeg konfronterte han med det og han prøvde å lure seg vekk, men så sa jeg at nå får han si sannheten, og da sa han det. Jeg er sikker på at han har festet, kjøpt seg prostituerte eller tatt med seg noen "hjem" og ligget rundt med andre damer osv.

Jeg trenger gode råd, jeg vil ikke ha det slik igjen, jeg vil ikke være såret og lei meg flere dager i strekk slik som sist gang. Jeg var så forbaska lykkelig og glad, jeg har virkelig vært det de siste ukene, men nå knakk jeg totalt sammen.

Anonymous poster hash: 92f5d...aa3

[Blackbird]

Jeg håper du har noen å snakke med i form av en psykiatrisk sykepleier eller psykolog. Jeg tror nemlig du trenger noen du jevnlig kan snakke med som kan nyansere bildet du har på deg selv og verden. Og ikke minst bygge deg opp som menneske! Du SKAL IKKE omgås en ex som svikter deg og lyver til deg! Du er verdt så uendelig mye mer enn å kaste bort tid på han! Det er trist at du alltid har blitt sviktet og at du sliter pga det. Men der er HELT SIKKERT fine folk der ute som trenger, og har lyst på en venn som akkurat deg!! Det finnes venneklubber i Mange byer (søk på Facebook) og ellers fritidsaktiviteter som du kan bli med på det du kan treffe folk. Men cluet er å tørre, og å komme deg ut og forsøke. Ingenting kommer til å endre seg i livet ditt om ikke DU gjør noe annerledes enn i dag. Hva har du å tape? Du har uansett alt å vinne på å aktivt oppsøke steder der du kan Møre og bli kjent med nye, bedre folk. Og de som ikke er match med deg, neivel. Du liker ikke alle du heller. Ikke gi opp prosjektet på grunn av det. Lykke til!

[AnonymBruker]

Kutt kontakten med han hvertfall. Han forandrer seg ikke, og du kan ikke lenger være avhengig av en person som behandler deg på den måten. Gjør noe på fritiden, bygg opp nettverket ditt. Bygg opp deg selv!

Anonymous poster hash: 63815...d76

[AnonymBruker]

Du går i kjelleren fordi EKSEN dro en tur til utlandet ETTER at det var slutt mellom dere?

Hæ? Bare meg som ikke skjønner hva som er problemet her?

Anonymous poster hash: 8a02b...071

[Gjest krokodillen]

Feil nummer en: du er venn med exen( og i tillegg har sex med han) rett etter et brudd.

Det der kommer til å bli en katastrofe!

Det var slutt mellom dere da han dro på tur og du har selvdølgelig rett til å føle som du gjør men du har ingen rett til å reagere utad eller gi han pepper for det.

[AnonymBruker]

Oi. På mange måter er dette som å lese om min egen situasjon. Nesten skremmende likt på noen områder. Det tok slutt mellom eksen og meg i vinter. Det var jeg som måtte stille spørsmålet om det var slutt, selv om han hadde "forsvunnet" allerede. Han hadde gjort flere ting som såret meg dypt, og jeg fikk nesten ikke kontakt med ham lenger. (Vi bodde ikke sammen.)

Han var min eneste venn. Jeg har sosial angst, og det skal veldig mye til for at jeg våger å bli trygg på noen. Kan ikke si at jeg alltid har blitt utnyttet i vennskap, men jeg har vært den stille jenta som mange har glemt, og enkelte har husket på når de trengte noen... Det har vært en rolle som ble etablert i barndommen, så der er vi ganske like.

Det er så utrolig sårt å miste sin kjære, og spesielt når det er et stort skritt å stole på noen og slippe dem innpå seg. Følte en fysisk smerte når det ble slutt, og jeg kan fortsatt kjenne stikk av den, skjønt ikke med samme hyppighet.

Du sier at du har vært alene det siste året. Jeg fikk det ikke helt med meg, var det før sommeren 2013 eller 2014 det ble slutt? For hvis det var i 2014, så er det jo et rimelig ferskt brudd, og da er det ikke rart det er mange følelser i sving ennå.

Eksen og jeg har møttes igjen etter flere måneders nullkontakt. Han virker interessert igjen, men jeg er skeptisk, da jeg lurer på om han vil ha i pose og sekk. Logisk sett, så vet jeg at han kan snurre meg rundt lillefingeren om han ønsker det, følelsesmessig kjenner jeg at han påvirker meg i min ensomhet...

Jeg støtter rådet om samtaleterapi. Går selv i terapi en gang i mellom, og selv om det ikke har gjort underverker for meg, så er det nyttig å få drøftet en del tanker og følelser og få innspill fra et annet menneske.

Deretter mener jeg at det er ikke lurt å være friends med benefits like etter et brudd. Det vil komplisere situasjonen. Eksen og jeg trengte flere måneder fra hverandre, og om ikke det har leget alle sår, så tror jeg det kunne blitt enda verre av å ha hyppig kontakt. Nå er det litt sent å si, men jeg vil råde deg til å sette ned foten, å holde seg unna ham kommer til å føles bedre i lengden.

Hvordan man får nye, bedre venner, kan jeg dessverre ikke hjelpe med, da jeg sliter med det samme selv...

Anonymous poster hash: 7a719...1a1